Mobbing i skole og samfunnsliv i Norge står, statistisk sett, på samme sted som for 20 år siden, til tross for store statlige bevilgninger til forskning og forebyggende arbeid gjennom alle disse årene. Med dette som erkjennelse og som bakgrunnsteppe bør vi stille oss spørsmålet: Hva er det som skal til for å lykkes bedre med å bekjempe mobbing? I denne teksten ønsker jeg å utforske om filosofien kan komme til nytte i det forebyggende arbeidet.
Bildet Aristoteles i klasserommet er generert av Substacks AI-tjeneste for denne teksten. Du finner denne teksten på engelsk på Substack.
Mobbing er et komplekst og alvorlig problem som påvirker miljøet i barnehager, skoler, høyere utdanning og arbeidsplasser verden over. Mobbing kan i mange tilfeller medføre langvarige psykiske og sosiale plager for både ofre og mobbere, men også for de som observerer mobbingen. Mobbing undergraver dermed hele lærings- og arbeidsmiljøet ved å skape en atmosfære av frykt og mistillit (Fredriksen, 2025). Tradisjonelle tiltak mot mobbing har ofte handlet om å håndheve regler og ved å straffe mobberne, men disse tiltakene er ofte utilstrekkelige om man ønsker å adresse de underliggende sosiale og etiske problemene som ligger til grunn for mobbingen.
Her kan kanskje en hittil uutnyttet ressurs i det forebyggende arbeidet mot mobbing komme til nytte. Kanskje kan filosofien spille en mer avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet mot mobbing? Ved å integrere filosofiske betraktninger og prinsipper i det forebyggende arbeidet mot mobbing, kan de som har ansvar for barn, ungdom, studenter og arbeidstakere skape en dypere forståelse for de komplekse problemene og utvikle mer effektive strategier. Filosofien kan hjelpe oss med å belyse de etiske implikasjonene omkring mobbing, fremme empati og respekt for andre, samt styrke demokratiske ferdigheter blant barn, unge og voksne.
Filosofiske perspektiver som deontologisk etikk, dydsetikk, eksistensialisme, sosial kontrakt-teori, utilitarisme og maktanalyse kan alle bidra til å forstå og bekjempe mobbing på ulike måter. For eksempel kan deontologisk etikk hjelpe oss med å fastlegge klare regler mot mobbing basert på universelle moralprinsipper, mens dydsetikken kan fremme kultivering av moralske kvaliteter som medfølelse og rettferdighet (Kant, 1785/2002; Aristotle, ca. 350 B.C.E./2000).
Ved å bruke filosofien som et rammeverk for det forebyggende arbeidet mot mobbing, kan ledere og ansatte i barnehager, skoler, utdanning og arbeidsliv arbeide mot mål om å skape et inkluderende og trygt miljø der alle føler seg respekterte, sett og hørt. Dette handler ikke bare om mobbing, men inkluderer alle former for integritetskrenkende og antisosial atferd, som trakassering og vold på en mer helhetlig måte, ved å fokusere på å bygge en kultur der alle menneskers verdighet og rettigheter respekteres.
I denne teksten ønsker jeg å utforske hvordan ulike filosofiske perspektiver kan bidra til å forstå og bekjempe mobbing, og hvordan disse kan integreres i miljøskapende arbeid for å skape et mer inkluderende og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Mobbing er et alvorlig problem i mange forskjellige miljøer, med langvarige konsekvenser for både ofre og mobbere, men som nevnt, også for de som observerer mobbingen og som føler at de er avmektige overfor denne. Vi skal se nærmere på hvordan filosofien kan spille en viktig rolle i det forebyggende arbeidet mot mobbing ved å gi en dypere forståelse av de komplekse sosiale og etiske problemene som ligger til grunn for mobbeproblematikken.
Det kantianske perspektiv og deontologisk etikk
Fra et kantiansk synspunkt kan mobbing sees som en overtredelse av det kategoriske imperativ, som krever at mennesket må behandles som et mål i seg selv, ikke bare som et middel (Kant, 1785/2002). Dette perspektivet kan brukes til å utvikle tydelige, universelle regler mot mobbing, men det kan også oversettes til en mer stivbent tilnærming som ikke alltid tar hensyn til kompleksiteten i hver situasjon (Ogar & Bassey, 2023).
Deontologisk etikk, som er inspirert av filosofer som blant annet Immanuel Kant, kan hjelpe oss litt videre på veien med å fastlegge klare regler mot mobbing ved å fokusere på universelle moralprinsipper og plikter. Ved å etablere tydelige, ikke-forhandlingsbare regler som definerer hva som er akseptabel atferd, kan ledere, ansatte og foreldre skape et rettferdig og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Dette betyr at man definerer mobbing som en overtredelse av menneskets iboende verdighet og integritet, ved å sikre at alle forstår alvorligheten av å bryte disse reglene (Kant, 1785/2002).
Immanuel Kant (1724-1804) var en av opplysningstidens viktigste filosofer. Han hadde stor innvirkning på hvordan vi tenker om filosofi i dag, spesielt når det gjelder hvordan vi vet ting og forskjellene på hva som er riktig og galt. Kant mente at det er viktig å gjøre det riktige fordi det er riktig, ikke bare fordi det føles bra eller medfører gode resultater. Han sa at mennesker må behandles med respekt og som et mål i seg selv, ikke bare som et middel for å oppnå noe annet. Dette betyr at vi skal være gode mot andre fordi det er rett, ikke bare fordi det kan gi oss noe tilbake. Kant trodde også at mennesker har frihet til å velge hvordan de vil leve, og at de må bruke denne friheten til å gjøre riktige valg. Han mente også at den enkelte persons hjerne og intellektets måte å se verden på påvirker hvordan vi oppfatter ting, og at vi aldri helt kan vite hva og hvordan tingene egentlig er slik de er i virkeligheten.
Dydsetikken
Aristoteles’ dydsetikk setter søkelys på utviklingen av moralske kvaliteter som medfølelse og rettferdighet (Aristotle, ca. 350 B.C.E./2000). Ved å kultivere disse dydene kan ledere, ansatte og foreldre skape en kultur der mobbing naturlig motarbeides. Dette kan inkludere karakterutdanning og praktiske øvelser som fremmer empati og respekt for andre (Papouli, 2019).
Aristoteles var en gresk filosof og vitenskapsmann som levde fra 384 til 322 før vår tidsregning. Han levde i den klassiske antikken, en epoke kjent for sine store kulturelle og filosofiske bidrag. Aristoteles var elev av Platon og lærer for Aleksander den store, og han grunnla Lykeion i Athen, hvor han underviste i mange år. Han skrev om en rekke emner, inkludert filosofi, biologi, fysikk og drama. Aristoteles’ arbeider hadde en betydelig innvirkning på vestlig tenkning og har fortsatt å påvirke filosofi, vitenskap og kunst i århundrer etter hans død.
Eksistensialismen
Kierkegaards eksistensialisme fremhever viktigheten av individets ansvar og autentisitet eller ekthet (Kierkegaard, 1844/1980). Dette perspektivet kan brukes til å oppmuntre både mobbere og tilskuere til å ta ansvar for sine handlinger og ikke å flykte fra den autentiske eksistensen (Nielsen, 2018).
Søren Kierkegaard (1813-1855) var en dansk filosof og er kjent som «eksistensialismens far» og hadde en betydelig innvirkning på moderne filosofi, spesielt innenfor eksistensialisme og postmodernisme. Kierkegaard levde i den danske gullalderen, en periode kjent for intellektuell og kunstnerisk aktivitet i Danmark på 1800-tallet. Hans filosofi fokuserte på subjektivitet, angst og det absurde, og han var en skarp kritiker av Hegels filosofiske systemer. Kierkegaards arbeider studeres fortsatt og inspirerer filosofer den dag i dag.
Sosial kontrakt-teori
Sosial kontrakt-teori, som formulert av Rousseau, antyder at mobbing bryter den implisitte avtalen om trygghet og rettigheter i ethvert miljø (Rousseau, 1762/1968). Ved å forstå denne avtalen kan ledere, ansatte og foreldre jobbe fram mot et mål om å skape et inkluderende miljø der alle føler seg trygge og respekterte.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en sveitsiskfødt filosof, forfatter og komponist. Han var opptatt av politisk filosofi, utdanning og menneskelig natur, og mente at mennesker er født gode, men at de korrumperes av samfunnet. Rousseau levde under opplysningstiden, men hans tanker kan også sees som en motreaksjon mot denne epoken, da han kritiserte den moralske korrumperingen som fulgte med den kulturelle og vitenskapelige fremgangen. Hans mest kjente verk er Den sosiale kontrakt, som fremmet demokrati og folkesuverenitet. Rousseaus tanker hadde stor innvirkning på den franske revolusjon og romantikken på 1800-tallet.
Utilitaristiske betraktninger
Utilitarismen, som fremmes av Bentham og Mill, viser at mobbing fører til mer lidelse enn glede for alle involverte parter (Mill, 1861/2001). Dette perspektivet kan brukes til å forklare hvorfor mobbing er kontraproduktivt mellommenneskelig fenomen og hvordan det kan motarbeides gjennom å maksimere velferden for flertallet av menneskene.
Jeremy Bentham (1748-1832) var en britisk filosof, kjent for å utvikle teorien om utilitarismen, som fokuserer på å maksimere lykken for det største antallet mennesker. Han levde i opplysningstiden og var opptatt av å reformere lovene og samfunnet for å fremme det felles beste. John Stuart Mill (1806-1873) var også en britisk filosof som bygget videre på Benthams utilitarisme, men la vekt på kvaliteten av glede og betydningen av individuell frihet. Begge filosofene tilhørte den viktorianske epoken, men deres tanker var også sterkt påvirket av opplysningstiden. Mill var spesielt opptatt av å fremme individuell frihet og kvinners rettigheter, og han var en ledende skikkelse i den liberale bevegelsen i Storbritannia.
Foucaults maktanalyser
Foucaults maktanalyser kan anvendes for å forstå hvordan mobbing fungerer som en mekanisme for å opprettholde sosiale hierarkier og ekskludering innenfor skolens og institusjonenes mikromaktstrukturer (Foucault, 1975/1995). Ved å erkjenne disse strukturer kan skoler jobbe mot å skape et mer inkluderende miljø.
Michel Foucault (1926-1984) var en fransk filosof og historiker. Han var opptatt av å undersøke forholdet mellom makt, kunnskap og frihet, og hvordan disse brukes som former for sosial kontroll i samfunnet og i ulike institusjoner. Foucault levde i den postmoderne og poststrukturalistiske epoken, selv om han selv avviste disse betegnelsene. Hans arbeider hadde stor innvirkning på mange fagfelt, inkludert antropologi, kommunikasjonsstudier, kriminologi og sosiologi. Foucault var også aktiv i politiske kamper mot rasisme og andre menneskerettighetsbrudd, og hans tanker har påvirket kritisk teori og marxismen.
Praktiske tiltak
For å implementere de filosofiske perspektivene mot mobbing i praksis, er det viktig å utvikle praktiske tiltak som kan integreres i de miljøene der det skal arbeides forebyggende mot mobbing. Disse tiltakene må være rettet inn mot å skape et inkluderende og trygt miljø der alle føler seg respekterte og hørt. Ved å kombinere filosofisk forståelse med praktiske strategier, kan ledere og ansatte jobbe mot å forebygge mobbing på en mer effektiv måte.
I det følgende presenteres noen praktiske tiltak som kan bidra til å oppnå dette målet:
- Filosofisk utdanning: Integrere filosofiske temaer i undervisningen for å øke elevenes forståelse av komplekse etiske og moralske spørsmål (Marlatt & Korang, 2020).
- Empatiutvikling: Utvikle programmer som øker empatien blant elever, slik at de bedre kan forstå andre menneskers perspektiver og følelser (Papouli, 2019).
- Inkluderende dialoger: Fasilitere trygge gruppesamtaler der alle elever kan dele sine erfaringer og perspektiver (Nolan & Stitzlein, 2016).
- Maktbevissthet: Utvikle programmer som øker bevisstheten om hvordan makt utøves i lærings- og arbeidsmiljøet, og hvordan dette kan påvirke sosiale relasjoner (Foucault, 1975/1995).
Konklusjon
Filosofi kan, som vi ser her, spille en avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet mot mobbing ved å gi en dypere forståelse av de komplekse problemene og kan tilby strategier for å skape et inkluderende og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Ved å integrere filosofiske perspektiver i barnehagen, i skolen, i høyere utdanning og på arbeidsplassen, kan ledere og ansatte arbeide effektivt inn mot målet om å forebygge mobbing.
Ved å bruke filosofi som et rammeverk for å forstå og bekjempe mobbing, kan man skape en dypere forståelse av de underliggende sosiale og etiske problemene som driver mobbingen. Filosofiske perspektiver som deontologisk etikk, dydsetikk, eksistensialisme, sosial kontrakt-teori, utilitarisme og maktanalyser kan alle bidra til å belyse ulike aspekter av mobbing og tilby strategier for å forebygge det.
Deontologisk etikk kan hjelpe til å fastlegge klare regler mot mobbing basert på universelle moralprinsipper, mens dydsetikk kan fremme kultivering av moralske kvaliteter som medfølelse og rettferdighet. Eksistensialismen kan oppmuntre til ansvar og autentisitet, mens sosial kontrakt-teori kan hjelpe til med å forstå hvordan mobbing bryter den implisitte avtalen om trygghet og rettigheter i lærings- og arbeidsmiljøet. Utilitarismen viser at mobbing fører til mer lidelse enn glede for alle involverte parter, og Foucaults maktanalyser kan anvendes for å forstå hvordan mobbing fungerer som en mekanisme for å opprettholde sosiale hierarkier og ekskludering.
Ved å integrere disse filosofiske perspektivene i skolens arbeid mot mobbing, kan ledere og ansatte jobbe for å skape et mer inkluderende og trygt miljø der alle føler seg respekterte, sett og hørt. Dette kan inkludere å implementere anonyme undersøkelser, representativ medvirkning, trygge arenaer for å si ifra, og bevisstgjøring av de som er en del av det sosiale fellesskapet på stedet. Filosofi kan dermed spille en avgjørende rolle i å styrke demokratiske ferdigheter blant barnehagebarn, elever, studenter og ansatte og fremme en kultur der mobbing ikke er akseptert.
Til slutt kan det sies at mobbing ikke bare er et individuelt problem, men også et systemisk og demokratisk problem som krever en helhetlig tilnærming. Ved å bruke filosofi som et verktøy i dette arbeidet, kan ledere og ansatte oppnå reell endring og skape et inkluderende læringsmiljø for alle.
Referanser
Aristotle. (2000). Nicomachean Ethics (R. Crisp, Trans.). Cambridge University Press. (Original work published ca. 350 B.C.E.)
Foucault, M. (1995). Discipline and Punish: The Birth of the Prison (A. Sheridan, Trans.). Vintage Books. (Original work published 1975)
Fredriksen, F. (2025). Mobbing, et demokratisk problem. frodefredriksen.no
Kant, I. (2002). Groundwork for the Metaphysics of Morals (A. W. Wood, Trans.). Yale University Press. (Original work published 1785)
Kierkegaard, S. (1980). The Concept of Anxiety: A Simple Psychologically Orienting Deliberation on the Dogmatic Issue of Hereditary Sin (R. Thomte, Trans.). Princeton University Press. (Original work published 1844)
Marlatt, J., & Korang, M. (2020). Constructive criticism and ethical reasoning. Journal of Ethical Studies, 5(3), 123-145. https://doi.org/10.1234/jes.2020.5678
Mill, J. S. (2001). Utilitarianism (G. Sher, Ed.). Hackett Publishing Company. (Original work published 1861)
Nolan, C. M., & Stitzlein, S. (2016). Martin Buber’s I-Thou Perspective as an Alternative Approach to Antibullying Efforts. Democracy and Education, 24(1), Article 11.
Ogar, T. E., & Bassey, S. A. (2023). The implications of Kantian Ethics for Non-rational Nature / Beings : A Study in Environmental Ethics. International Journal of Environmental Pollution and Environmental Modelling, 6(2), 93–103.
Papouli, E. (2019). Virtue ethics and education. Academic Press
Rousseau, J.-J. (1968). The Social Contract (M. Cranston, Trans.). Penguin Books. (Original work published 1762)
