Omsorgssvikt

Omsorgssvikt: En oppdatert oversikt

Omsorgssvikt er et alvorlig problem som kan få langvarige konsekvenser for barn og unge. Vi skal se nærmere på definisjon, involverte parters plikter, konsekvenser, nyere forskning og gjeldende lovverk.

Bilde: iStock

Definisjon og typer omsorgssvikt

Omsorgssvikt kan defineres som manglende evne eller vilje hos omsorgspersoner til å møte et barns grunnleggende fysiske, emosjonelle, sosiale og kognitive behov. Det deles vanligvis inn i fire hovedkategorier:

• Fysisk omsorgssvikt: Manglende dekning av grunnleggende behov som mat, klær, bolig, hygiene og beskyttelse.
• Emosjonell omsorgssvikt: Fravær av kjærlighet, trygghet, emosjonell støtte og psykologisk omsorg.
• Sviktende opplæring og utvikling: Manglende oppfølging av barnets skolegang og grunnleggende opplæringsbehov.
• Medisinsk omsorgssvikt: Forsømmelse av nødvendig helsehjelp som kan skade barnets helse.

Involverte parter

Omsorgssvikt kan forekomme i ulike kontekster og involvere forskjellige omsorgspersoner:

• Foreldre eller nære familiemedlemmer
• Ansatte i barnehager og skoler
• Helsepersonell
• Andre voksne med omsorgsansvar for barn

Det er viktig å merke seg at omsorgssvikt ikke bare skjer i hjemmet, men kan også forekomme i offentlige institusjoner som har ansvar for barns velferd.

Konsekvenser av omsorgssvikt

Omsorgssvikt kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for barn og unge:

• Utvikling av negativ indre dialogstemme og selvbilde
• Økt risiko for psykiske helseproblemer
• Atferdsvansker og emosjonelle problemer
• Økt risiko for rusmisbruk og selvskading
• Lærevansker og akademiske utfordringer
• Vanskeligheter med sosiale relasjoner

I alvorlige tilfeller kan omsorgssvikt føre til at barn og unge beveger seg mot det som kan kalles «selvskadings- og selvmordsmodus».

Forskning og innsikt

Forskning har kastet lys over flere aspekter ved omsorgssvikt:

Diagnoser som blikkavledere: Kirkengen og Thornquist påpeker at diagnoser i noen tilfeller kan føre til at omsorgssvikt overses, da symptomene tilskrives en medisinsk tilstand fremfor underliggende mishandling.

Emosjonell mishandling: Lars Smith ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse fremhever at emosjonell mishandling i tidlig barnealder sannsynligvis er en av de viktigste medvirkende årsakene til senere psykiske vansker.

Vold i psykisk helsevern: Liv Røberg fra Oslo universitetssykehus påpeker utfordringen med å avdekke vold mot barn i psykisk helsevern, da voldstematikken sjelden tas opp av henvisende instanser.

Barnets indre dialogstemme

Når et barn utsettes for omsorgssvikt, kan det få dyptgripende konsekvenser for utviklingen av barnets indre dialogstemme. Denne indre stemmen, som er fundamental for selvforståelse og emosjonell regulering, kan bli betydelig forvrengt og skadelig påvirket ved mangelfull omsorg og støtte i de formative årene.

Et av de mest fremtredende trekkene ved den indre stemmen hos barn som har opplevd omsorgssvikt, er utviklingen av en svært kritisk og selvnedsettende tone. Barnet kan internalisere negative budskap fra omgivelsene og utvikle en høylytt og slem indre stemme som konstant sår tvil om barnets egenverdi og evner. Denne overdrevne selvkritikken kan bli så intens at den virker lammende på barnets utvikling og livsutfoldelse.

Omsorgssvikt påvirker også barnets evne til emosjonell regulering, noe som reflekteres i den indre dialogen. Barn som ikke har fått tilstrekkelig emosjonell validering og støtte, kan slite med å identifisere, uttrykke og håndtere sine følelser på en sunn måte. Dette kan manifestere seg som en indre stemme som enten overveldes av emosjoner eller som forsøker å undertrykke følelser fullstendig, noe som kan føre til emosjonell nummenhet eller ukontrollerte følelsesutbrudd senere i livet.

Videre kan omsorgssvikt føre til en forvrengt selvoppfatning, som direkte påvirker barnets indre dialog. Barnet kan utvikle en urealistisk selvvurdering, ofte preget av lav selvfølelse og vanskeligheter med å identifisere egne styrker, svakheter og preferanser. Den indre stemmen kan bli preget av usikkerhet og selvtvil, noe som gjør det utfordrende for barnet å ta beslutninger og hevde seg selv.

Interessant nok har forskning vist en positiv sammenheng mellom barndomstraumer og økt dialogisk indre tale hos voksne med psykose. Dette innebærer en forsterket tendens til å føre interne samtaler, stille seg selv spørsmål og svare på dem internt. Denne økte indre dialogen kan være et forsøk på å bearbeide og gi mening til traumatiske opplevelser, men kan også bli overveldende og forstyrrende hvis den ikke håndteres på en sunn måte.

En annen konsekvens av omsorgssvikt er at barnet kan lære å undertrykke sin naturlige indre stemme. Når barnets følelser og behov konsekvent blir oversett eller avvist, kan det føre til at barnet utvikler en indre stemme som minimerer egne behov og i stedet fokuserer på å tilfredsstille andres forventninger. Dette kan resultere i vanskeligheter med å uttrykke egne ønsker og sette sunne grenser i relasjoner.

De langsiktige konsekvensene av hvordan omsorgssvikt påvirker barnets indre stemme kan være omfattende og vedvare inn i voksenlivet. Voksne som har opplevd omsorgssvikt som barn, kan fortsette å slite med en kritisk indre dialog som påvirker deres evne til å ta beslutninger, danne og opprettholde sunne relasjoner, og oppnå personlig og profesjonell suksess.

Det er imidlertid viktig å understreke at selv om omsorgssvikt kan ha alvorlige og langvarige effekter på barnets indre stemme, er det mulig å arbeide med og endre disse negative mønstrene. Gjennom terapi, selvutviklingsarbeid og støttende relasjoner kan barn og unge lære å gjenkjenne og utfordre den kritiske indre stemmen, utvikle sunnere måter å kommunisere med seg selv på, og gradvis bygge opp en mer positiv og støttende indre dialog.

Effekt av terapi

Det finnes flere former for terapi som har vist god effekt for barn og unge som har opplevd omsorgssvikt. Vi skal i fortsettelsen se litt på hvilke former for terapi som viser seg å ha effekt.

Leketerapi

Leketerapi er en effektiv tilnærming for yngre barn. Den gir barn mulighet til å uttrykke seg gjennom lek i stedet for ord, noe som gjør det lettere for dem å dele følelser og opplevelser. Terapeuten kan observere mønstre og bekymringer som kanskje ikke ville kommet fram i tradisjonell samtaleterapi.

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

EMDR har vist seg å være effektiv for både barn og voksne som har opplevd traumer. Metoden hjelper med å bearbeide traumatiske minner i et kontrollert og støttende miljø, noe som kan redusere symptomer på angst og depresjon.

Tilknytningsbaserte intervensjoner

For barn i alderen 0-5 år har tilknytningsbaserte intervensjoner som Attachment and Biobehavioural Catch-up vist lovende resultater. Disse fokuserer på å forbedre omsorgspersonens evne til å forstå og respondere positivt på barnets følelser og atferd.

Multisystemisk terapi

For ungdom i alderen 10-17 år kan multisystemisk terapi for barnemishandling og omsorgssvikt være effektivt. Dette er en omfattende tilnærming som involverer hele familien og adresserer multiple faktorer som bidrar til problemene.

Foreldreintervensjoner

Ulike foreldreintervensjoner som SafeCare og KEEP har vist seg effektive for å forbedre foreldre-barn-interaksjonen og redusere problematisk atferd hos barn som har opplevd omsorgssvikt.

Kunstterapi

For noen barn og unge kan kreative terapiformer som kunstterapi være nyttige. Dette kan hjelpe dem med å uttrykke følelser og erfaringer som er vanskelige å sette ord på.

Disse terapiformene kan tilpasses individuelle behov og kan ofte kombineres for å gi best mulig støtte til barn og unge som har opplevd omsorgssvikt. Det er viktig å merke seg at valg av terapiform bør baseres på barnets alder, type traumatisk erfaring og individuelle behov.

Christoffer-saken og Alvdal-saken

Christoffer-saken og Alvdal-saken er to av de mest oppsiktsvekkende og hjerteskjærende tilfellene av omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn i nyere norsk historie. Disse sakene avdekket alvorlige systemsvikt og mangler i samfunnets evne til å beskytte de mest sårbare blant oss.

Christoffer-saken omhandler den tragiske skjebnen til 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad, som døde 2. februar 2005 som følge av mishandling fra sin stefar. Saken fikk enorm medieoppmerksomhet og avslørte en rekke kritiske feil i systemet. Til tross for at Christoffer hadde synlige skader som ble observert av flere, grep ingen inn for å beskytte ham. Politiet henla saken to ganger før Riksadvokaten til slutt beordret ny etterforskning. I 2009 ble stefaren dømt til 8 års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og i 2012 ble Christoffers mor dømt til 1,5 års betinget fengsel for passiv medvirkning. Saken har blitt et nasjonalt symbol på systemsvikt og vold mot barn, og har ført til økt oppmerksomhet rundt barns rettsvern og plikten til å melde fra ved mistanke om mishandling.

Alvdal-saken, som ble avdekket i 2010, er en omfattende og sjokkerende overgrepssak som rystet hele Norge. Fire voksne ble dømt til mellom 5,5 og 15 års fengsel for grove seksuelle overgrep mot flere barn i alderen 7-13 år. Det som gjorde denne saken særlig alvorlig var at overgrepene startet da barna var svært unge, pågikk over lang tid og involverte flere voksne, inkludert foreldrene. Barna ble også tvunget til å utføre overgrep mot hverandre. Til tross for at barnevernet var involvert, klarte de ikke å avdekke eller stoppe overgrepene. Ofrene ble senere tilkjent betydelige oppreisningserstatninger på opptil 700 000 kroner hver.

Begge disse sakene avdekket alvorlige mangler i systemene som skal beskytte barn. De viste en manglende evne til å oppdage og reagere på tydelige faresignaler, svikt i kommunikasjon mellom ulike instanser, og et presserende behov for økt kompetanse om vold og overgrep mot barn blant fagpersoner. Som en konsekvens av disse sakene har det blitt et økt fokus på meldeplikten til barnevernet ved mistanke om mishandling, behovet for bedre opplæring for fagpersoner som jobber med barn, og viktigheten av å styrke barns rettsvern og rettigheter.

Christoffer-saken og Alvdal-saken representerer tragiske eksempler på hvordan samfunnet kan svikte de mest sårbare. Selv om disse sakene har bidratt til viktige endringer i hvordan vi håndterer barnevern og barns rettigheter, viser de også at det fortsatt er et stort behov for årvåkenhet og kontinuerlige forbedringer i arbeidet med å beskytte barn mot vold og overgrep. Disse sakene minner oss om vårt kollektive ansvar for å sikre at alle barn vokser opp i trygge og kjærlige omgivelser, og at vi alle har en plikt til å gripe inn når vi mistenker at et barn lider.

Ansattes individuelle plikt

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig avklaring i Christoffer-saken angående det individuelle ansvaret for personer med omsorgsansvar for barn. Ankeutvalget slo fast at den som har omsorgsansvar for et barn kan bli strafferettslig ansvarlig for ikke å ha grepet inn mot mishandling som barnet blir utsatt for av andre. I slike tilfeller kan ren passivitet være nok til å utløse et straffansvar.

Dette innebærer en betydelig rettsavklaring og en styrking av barns vern mot overgrep fra sine foreldre og andre omsorgspersoner. Høyesterett understreker i dommen at personer med omsorgsansvar har en individuell plikt til å gripe inn og beskytte barnet mot mishandling, selv om mishandlingen utføres av andre.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch kommenterte at denne avgjørelsen representerer en viktig rettsavklaring og en styrking av barns vern mot overgrep. Han påpekte også at dette har ført til økt oppmerksomhet rundt slike problemstillinger i politiets arbeid, og understreket viktigheten av at politiets etterforskning raskt rettes mot passiv medvirkning i relevante saker.

Denne avgjørelsen fra Høyesterett har dermed tydeliggjort det individuelle ansvaret og plikten omsorgspersoner har til å beskytte barn mot overgrep og mishandling, og at passivitet i møte med slik mishandling kan medføre straffeansvar.

Lovverk og offentlig ansvar

Norge har et omfattende lovverk for å beskytte barn mot omsorgssvikt:

• Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov
• Barneloven, barnevernloven og deler av straffeloven adresserer barns rettigheter
• Helselovgivningen og forskrifter for barnehager og skoler reflekterer barns rettigheter

Offentlig ansatte har en individuell plikt til å melde fra om bekymring eller mistanke om omsorgssvikt direkte til barnevernet eller politiet. Dette ble særlig understreket som tidligere omtalt i den såkalte Christoffer-saken fra 2009.

Lederes informasjonsplikt

Ledere i barnehager, skoler og helsetjenester har en sentral rolle i å sikre at foreldre er godt informert om de ansattes individuelle plikt, meldeplikt og varslingsplikt. Denne informasjonsplikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en viktig del av det forebyggende arbeidet for å beskytte barn mot omsorgssvikt, vold og overgrep.

For å oppfylle denne informasjonsplikten, bør ledere implementere en rekke strategier. En effektiv tilnærming er å arrangere regelmessige informasjonsmøter, særlig ved starten av hvert barnehage- eller skoleår. Under disse møtene kan ledere grundig forklare relevant lovverk og de ulike pliktene foreldre og ansatte har. Dette kan suppleres med individuelle foreldresamtaler, hvor man kan snakke om personlige spørsmål og bekymringer.

Skriftlig kommunikasjon er også et viktig verktøy. Ledere bør sørge for at detaljert informasjon om plikter inkluderes i velkomstmateriell, informasjonsskriv og på barnehagens eller skolens nettsider. Regelmessige nyhetsbrev eller e-poster kan brukes til å gi påminnelser og oppdateringer om disse viktige temaene. Ved å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig, sikrer ledere at foreldre har kontinuerlig tilgang til viktig kunnskap om deres rettigheter og plikter.

Visuell kommunikasjon i institusjonens lokaler kan være et effektivt supplement. Ledere kan ta initiativ til å henge opp informative plakater eller infografikk som forklarer de ulike pliktene på en lettfattelig måte. Dette fungerer som en konstant påminnelse for både foreldre og ansatte.

Når det gjelder spesifikk informasjon om meldeplikt og varslingsplikt, har ledere et særlig ansvar for å være tydelige og direkte. De må forklare at ansatte har en lovpålagt plikt til å melde fra ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling, og at denne plikten overstyrer taushetsplikten i alvorlige tilfeller. Det er også viktig at ledere informerer om at bekymringsmeldinger fra institusjonen kan diskuteres anonymt med Barnevernstjenesten, men at den ikke kan sendes anonymt.

Åpenhet om prosedyrer er avgjørende for å bygge tillit mellom institusjonen og foreldrene. Ledere bør gi en klar beskrivelse av hvordan bekymringsmeldinger håndteres, inkludert at foreldre som regel informeres før en melding sendes. De bør også forklare barnevernstjenestens rolle i å vurdere og følge opp meldinger.

Gjennom hele denne informasjonsprosessen er det viktig at ledere holder fokus på barnets beste. De må understreke at disse pliktene eksisterer for å ivareta barnets velferd og sikre at barn som trenger det får nødvendig hjelp og oppfølging. Det er viktig å formidle at målet er å samarbeide med foreldrene for barnets vel, ikke å skape unødig frykt eller mistillit.

Ved å ta ansvar for denne omfattende informasjonsformidlingen, kan ledere i barnehager, skoler og helsetjenester bidra til økt forståelse og samarbeid med foreldre. Dette skaper et sterkere fundament for å beskytte barn mot omsorgssvikt og overgrep, og fremmer en kultur av åpenhet og ansvar i institusjonen. Slik oppfyller ledere ikke bare sin informasjonsplikt, men bidrar også aktivt til å styrke barns sikkerhet og velferd i samfunnet.

Barnevernstjenesten og Statens barnehus spiller viktige, men ulike roller i saker som omhandler omsorgssvikt mot barn. Vi skal se litt på hvilken formell rolle og hva disse tjenestene kan tilby barn og unge utsatt for omsorgssvikt

Statens barnehus og Barnevernstjenestens ulike roller

Barnevernstjenesten har et overordnet ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Deres hovedoppgaver inkluderer:

• Å følge nøye med på barns levekår og avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig
• Å iverksette tiltak for å forebygge varige problemer
• Å undersøke bekymringsmeldinger og vurdere barnets omsorgssituasjon
• Å iverksette hjelpetiltak i hjemmet der det er mulig
• I alvorlige tilfeller, å fremme sak om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda

Barnevernstjenesten har en lovfestet plikt til å gripe inn når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. De skal handle ut fra prinsippet om barnets beste og bruke minst mulig inngripende tiltak.

Lovverk

Barneverntjenesten reguleres primært av barnevernloven. Den nye barnevernloven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet den tidligere loven fra 1992.

Formål

Barnevernlovens formål er:

• Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid
• Å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse
• Å bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår

Statens barnehus har en mer spesialisert funksjon i saker som involverer vold og seksuelle overgrep mot barn:

• De tilrettelegger for avhør av barn og unge under 16 år, samt voksne med kognitive funksjonsnedsettelser
• De koordinerer tverrfaglig og tverretatlig samhandling i disse sakene
• De tilbyr medisinske undersøkelser og behandling på stedet
• De gir oppfølging og behandling til barn og deres omsorgspersoner
• De bidrar med rådgivning og kompetanseheving til andre faginstanser

Barnehusene fokuserer på å gi et helhetlig og barnevennlig tilbud under ett tak, med mål om å redusere belastningen på barnet og sikre god ivaretakelse gjennom hele prosessen.

Både barnevernstjenesten og barnehusene har en viktig rolle i å beskytte barn mot omsorgssvikt, men mens barnevernstjenesten har et bredt mandat som omfatter alle former for omsorgssvikt, er barnehusenes rolle mer spesifikt rettet mot saker som involverer vold og seksuelle overgrep.

Lovverk

Statens barnehus må forholde seg til flere lover og forskrifter, inkludert:

• Barneloven
• Straffeprosessloven
• Helsepersonelloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Barnevernloven
• Straffeloven
• Politiregisterloven

Formål

Statens barnehus har som formål:

• Å sikre at barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep ikke utsettes for unødige belastninger i forbindelse med politiavhør
• Å sørge for at barn og unge får god og koordinert oppfølging
• Å tilby et helhetlig tilbud til barn og særlig sårbare personer som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep
• Å tilrettelegge for tilrettelagte avhør, medisinske undersøkelser, nødvendig oppfølging og behandling
• Å ivareta koordinering av tverrfaglig og tverretatlig samhandling

Både barneverntjenesten og Statens barnehus har som overordnet mål å beskytte og ivareta barn og unge, men med ulike fokusområder og virkemidler innenfor sine respektive mandater.

Kommunens helsetjenester for barn og unge

Kommunene har som regel helsestasjoner for ungdom tilgjengelig, men like viktige er helsetjenestene i barnehage og skole. Disse er en viktig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge i Norge.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en videreføring av helsestasjonstilbudet og er gratis og tilgjengelig for alle elever. Den består av:

• Helsesykepleier
• Fysioterapeut
• Ergoterapeut
• Psykiatrisk sykepleier
• Psykolog
• Lege

Tjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, og tilbyr:

• Fast program for alle elever
• Oppfølging av enkeltelever etter behov
• Undervisning og veiledning i grupper og klasser

Helsehjelp i barnehage og skole

Barn med funksjonsnedsettelser eller spesielle behov kan ha behov for helsehjelp i barnehage- og skoletiden. Dette kan inkludere:

• Hjelp til å øve på å puste, spise og ta medisiner
• Bistand med toalettbesøk
• Tilrettelegging for bevegelse og hvile
• Kommunikasjonsstøtte

Ansvaret for helsehjelp ligger hos helse- og omsorgssektoren, men barnehagen og skolen skal legge til rette for at nødvendig helsehjelp kan gis.

Samarbeid og organisering

For å sikre god helsehjelp er det viktig med:

• Tverrfaglig samarbeid mellom helse- og opplæringssektoren
• Klare rutiner for organisering av helsehjelp
• God kommunikasjon mellom skole, helsepersonell og foresatte

Forebygging og helsefremmende arbeid

Barnehager og skoler har en viktig rolle i å:

• Fremme god psykisk og fysisk helse
• Forebygge mobbing og krenkelser
• Sikre et godt og inkluderende miljø for alle barn

Dette arbeidet er forankret i rammeplanen for barnehager og i opplæringsloven for skoler.

Lovverk og formål

Helsetjenester i barnehage og skole er regulert av flere lover og forskrifter:

• Folkehelseloven
• Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
• Opplæringsloven, herunder privatskoleloven
• Barnehageloven

Formålet er å fremme barns helse, trivsel, lek og læring, samt forebygge sykdom, skade og alvorlige hendelser.

Videre er det viktig at barn og unge får kunnskap om hvem de kan snakke med, ved siden av for eksempel primærkontakt i barnehagen, klasselærer i skolen eller helsesykepleier i skolehelsetjenesten, om omsorgssvikt. Her er en oversikt over viktige hjelpeinstanser og hjelpetelefoner i Norge hvor man kan henvende seg om omsorgssvikt

Alarmtelefonen for barn og unge

• Telefon: 116 111
• Åpent hele døgnet
• For barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt
• Besvarer også henvendelser på SMS og chat
• Voksne som er bekymret for barn kan også ta kontakt

Barnevernvakten

• Telefon: 404 04 015
• Døgnåpent nummer
• For henvendelser om generell råd og veiledning eller bekymringsmeldinger

Mental Helse Hjelpetelefonen

• Telefon: 116 123
• Åpent hele døgnet
• Gratis telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med
• Chat-tjeneste: sidetmedord.no

Foreldresupport (Mental Helse)

• Telefon: 116 123 (tast 2)
• For omsorgspersoner med barn under 18 år

Kors på halsen (Røde Kors)

• Telefon: 800 33 321
• Åpent mandag-fredag kl. 14-22
• Chat åpen alle dager kl. 14-22
• For barn og ungdom opp til 18 år

Vold- og overgrepslinjen

• Telefon: 116 006
• Døgnåpen hjelpelinje

Helsestasjonen

• Tilgjengelig i alle kommuner
• Kan bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt

Det er viktig å merke seg at ved akutt fare for liv og helse bør man kontakte nødetatene på 112 eller 113. Alle offentlig ansatte og flere yrkesgrupper har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt.

Avslutning

Omsorgssvikt er et komplekst problem som krever økt bevissthet, bedre opplæring av fagpersoner, og et tettere samarbeid mellom ulike instanser for å sikre barns velferd og rettigheter. Det er avgjørende at alle som arbeider med barn er kjent med sine plikter og har kompetanse til å gjenkjenne tegn på omsorgssvikt.