Med Sokrates, Jesus og Kafka i klasserommet

Leave a Comment

Cappelen Damms nyutgivelse av Sokrates’ forsvarstale (2024) bygger på Leiv Amundsens klassiske oversettelse, men har fått et nytt, omfattende etterord skrevet av Einar Duenger Bøhn. I etterordet fremhever Bøhn hvordan Sokrates’ forsvarstale ble «spiren til det beste innen vestlig tenkning, nemlig humanisme, opplysning og dannelse». 

Bilde: Sokrates (Shutterstock)

Bøhn diskuterer i sitt etterord hvorfor Sokrates’ forsvarstale fortsatt er relevant, og peker på at den handler om å være tro mot seg selv og hva det vil si å være et autentisk menneske. Bøhn argumenterer for at Sokrates’ idealer om refleksjon, kritisk tenkning og moralsk integritet har varig verdi, og at boken bør leses av alle som ønsker å forstå kildene til vestlig filosofi og dannelse.

Men hva var det Sokrates egentlig ble anklaget for? Han ble stilt overfor to hovedanklager i en rettssak i Athen i 399 f.Kr.:

  • Å forderve ungdommen: Han ble beskyldt for å ha negativ innflytelse på de unge i byen, blant annet ved å oppfordre dem til å stille spørsmål ved autoriteter og samfunnets normer
  • Å ikke tro på byens guder, men innføre nye guddommer (daimonia): Han ble anklaget for gudløshet, altså å ikke anerkjenne Athens tradisjonelle guder, men i stedet introdusere nye åndelige vesener.

I tillegg sirkulerte det rykter om at Sokrates var sofist, at han brukte retoriske knep ved å gjøre den «svakere sak sterkere”, og at han studerte naturfenomener, “himmelfenomenene og det som er under jorden” på en måte som ble oppfattet som respektløs overfor gudene og samfunnets verdier (Platon, 399 f.Kr./2024).

Det har vært inspirerende å lese Bøhns etterord av Sokrates’ forsvarstale, ikke bare fordi man her får mer direkte tilgang til den historiske konteksten og tenkningen omkring Athenernes rettergang mot den tilårskomne filosofen, men også fordi tankene, i hvert fall mine, underveis ledes videre til historien om Jesus, Kafka-prosessene, samt Hanna Arendts arbeid og samfunnanalyse i etterkant av Holocoust. 

Det kan se ut som et dristig prosjekt å forsøke og nøste disse trådene sammen i en tekst, men jeg tenker at her kan man finne sammenhenger med utgangspunkt i historiske fakta, forskning, litteratur og hva læreplanene for grunnskolen og videregående skole sier om bruk av filosofi som verktøy i undervisningen.

Visa om løgna

Før vi går videre blir det litt for fristende å ta med Alf Prøysens vakre tekst om løgna. Dette er en sår tekst til ettertanke, der Prøysen får fram forholdet mellom lys og skygge, rett og galt, sannhet og løgn med språklige virkemidler fra poesien, og som seg hør og bør på hedmarksdialekt. Det er satt melodi til denne teksten, og dermed kan denne brukes i flere sammenhenger i undervisning.

Rykter, beskyldninger, anklager, stigmatisering, udokumenterte påstander, feilaktige antakelser og feilbedømming er ord og begreper som de aller fleste, i ord eller handling, må forholde seg til i løpet av livet, om man er den som utsetter andre for det eller om man er den som står i en utsatt posisjon. En annen side ved saken er at pilene plutselig kan peke tilbake på en selv, om man skulle bli avslørt med å fare med usannheter eller løgn om en annen person. Det er svært viktig at unge mennesker blir bevisste hvilken risiko og hvilke konsekvenser slike ord og handlinger kan medføre for enkeltmennesker og grupper i samfunnet. Alle disse tingene er noe lærere og andre i skole og utdanning kan ta tak i ved å bruke ordene og begrepene i språklig bevissthetstrening og som eksempler i de praktiske og pedagogiske metodene som jeg refererer til senere i denne artikkelen.

Podcaster om Sokrates

I tillegg til boken Socrates’ forsvarstale, kan man også høre Einar Duenger Bøhn fortelle om Sokrates’ liv og omstendighetene omkring rettssaken mot ham i NRKs podcast Verdibørsen i samtale med Aase Cathrine Myrtveit: https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/sesong/202409/l_63351f83-7d1f-4785-b51f-837d1f378537

Man kan få et mer omfattende innblikk i Sokrates’ liv og de politiske omstendighetene på hans tid i Athen i NRKs podcast Historiske kjendiser: https://radio.nrk.no/podkast/historiske_kjendiser/l_b2b74ab3-8975-4851-b74a-b389758851dd

Sokrates, Jesus og Kafka-prosessen

Sokrates’ forsvarstale, Jesu konfrontasjon med religiøse og politiske autoriteter, og Franz Kafkas skildring av en absurd rettssak i boken Prosessen gir oss, om man leser disse sammen, unike perspektiver med hensyn til kritisk tenkning, etikk og demokrati. Sokrates’ bruk av spørsmål for å utfordre etablerte sannheter og fremme selvrefleksjon (Platon, 399 f.Kr./2024) og Jesu bruk av lignelser for å kritisere sosial urettferdighet (Fagerhus, u.å.), viser hvordan tenkere gjennom historien har utfordret maktstrukturer. Begge ble dømt til døden av systemer som følte seg truet av deres ideer – en dynamikk som minner om Kafka-prosessen, der enkeltmennesket møter et uforståelig og rettsløst byråkrati (Kristoffersen, 2019). Disse temaene er relevante i skolen fordi de illustrerer risikoen vi som samfunn løper ved tankeløs lydighet og viktigheten av å stille spørsmål ved autoriteter, noe som er sentralt ved det man forbinder med demokratisk dannelse (Utdanningsdirektoratet, 2019).

I tråd med læreplanen LK20s fokus på demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning og etisk refleksjon (Utdanningsdirektoratet, 2020), kan arbeid med tekster om disse historiske personlighetene og fakta bidra til å utvikle elevers og studenters evne til å analysere maktmisbruk, fordommer og komplekse dilemmaer. Ved å dramatisere rettssaker eller ved å bruke sokratisk dialog kan elever trene på å argumentere, lytte og reflektere over hvilket ansvar vi alle bærer med oss i et demokrati. Slik undervisning kobler historiske erfaringer til moderne utfordringer som digital overvåking, politisk polarisering og marginalisering av minoriteter – fenomener der man tydelig kan se at «Kafka-prosessens» mekanismer gjentar seg (Heberlein, 2022).

Sokrates, Jesus og begrepet Kafka-prosess er aktuelle i dagens skole og samfunn fordi de illustrerer hvordan kritisk tenkning, etisk refleksjon og mot til å utfordre vedtatte sannheter er avgjørende for demokratisk dannelse hos unge mennesker. Sokrates’ metode og Jesu konfrontasjon med makthaverne viser betydningen av å stille spørsmål, problematisere samfunnsforhold og reflektere over rettferdighet og makt – ferdigheter som står sentralt i skolens verdigrunnlag og i læreplanen LK20 (Ferrer & Wetlesen, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2017). Kafka-prosessen aktualiserer farene ved rettsløshet, fordommer og systemer som ikke tåler kritiske spørsmål. Kritisk tenkning er i dag forankret i læreplanverket, både som kjerneelement i fag som samfunnsfag, norsk og KRLE, og som grunnleggende faktor for all læring og demokratisk deltakelse (Reffhaug, Jegstad & Andersen-Bakken, 2022). Gjennom arbeid med filosofiske og litterære tekster får elever trening i å analysere makt, vurdere ulike perspektiver og utvikle etisk bevissthet – noe som er avgjørende i møte med dagens komplekse samfunnsutfordringer.

Sokrates og den sokratiske metode

Sokrates regnes som en av de fremste pionerene for kritisk tenkning og etisk refleksjon i vestlig filosofi. Hans sentrale ideer var knyttet til betydningen av selvinnsikt, moralsk integritet og det å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Sokrates mente at kunnskap var nært knyttet til dyd, og at uvitenhet var roten til onde handlinger. Han hevdet at «det uundersøkte liv er ikke verdt å leve», og la vekt på at mennesker må undersøke egne tanker og verdier for å leve et godt liv (Bøhn, 2024; Sander, 2024; Fastvold, 2017). I forsvarstalen, slik Platon gjengir den, argumenterer Sokrates for at etisk dyktighet og pleie av sjelen er viktigere enn rikdom og sosial status, og at det å handle riktig er avgjørende for både individet og samfunnet (Bøhn, 2024; Sander, 2024; Wikipedia, 2024). Hans offentlige utspørringer og evne til å avsløre skråsikkerhet og fordommer gjorde ham både beundret og fryktet, men også forhatt, og bidro til at han til slutt ble dømt for å forderve ungdommen og utfordre samfunnets normer (Fastvold, 2017; Bøhn, 2024).

Den sokratiske metoden, også kalt dialektikk, er en systematisk måte å undersøke filosofiske og etiske spørsmål på gjennom dialog og kritisk utspørring (Braseth, 2013; Sander, 2024). Metoden innebærer å stille en serie åpne og utforskende spørsmål som utfordrer antakelser, avdekker inkonsekvens og tvinger samtalepartneren til å klargjøre og begrunne sine standpunkter (Braseth, 2013; Fastvold, 2017). Sokrates sammenlignet seg selv med en klegg som vekker folk opp fra fastlåste tanker og tankemønstre (dogmatisk tenkning), og som en jordmor som hjelper andre til å «føde» egne tanker gjennom dialog og refleksjon (Fastvold, 2017; Bøhn, 2024). Hovedingrediensene i denne utspørringskunsten er klargjøring, begrunnelse og problematisering – kjerneelementer i kritisk tenkning.

Det er mange lærere som bruker sokratiske spørsmål og metoder aktivt i egen undervisning for å stimulere til kritisk tenkning og utforskende samtaler. Lærere kan organisere sokratiske seminarer eller dialoger hvor elevene inviteres til å undersøke filosofiske spørsmål som «Hva er rettferdighet?», «Hva er et meningsfullt liv?» eller «Har mennesket fri vilje?» (Solbakken, 2022). Ved å stille spørsmål som utfordrer elever til å begrunne, klargjøre og problematisere egne og andres synspunkter, utvikles både analytisk evne og evne til å lytte og delta i et undersøkende fellesskap (Solbakken, 2022). Slik blir Sokrates’ metode et kraftfullt verktøy for å fremme refleksjon, etisk bevissthet og demokratisk dannelse i skole og utdanning.

Jesus som parallellskikkelse

Jesus fremstår som en parallellskikkelse til Sokrates på flere måter, særlig gjennom sin rolle som utfordrer av etablerte normer og maktstrukturer. Begge ble dømt av sine samtidige for å true den bestående orden – Sokrates for å forderve ungdommen og ikke ære byens guder, Jesus for blasfemi og for å utfordre religiøs og politisk autoritet. De sto begge kompromissløst for sin overbevisning, og valgte å møte døden fremfor å fornekte sitt budskap. Dette gjør dem til sterke symboler på mot, integritet og sannhetssøken, og til forbilder for kritisk refleksjon og etisk motstand i møte med urett (Bibelen, u.å.).

Et særtrekk ved Jesu virke var hans bruk av spørsmål og lignelser som pedagogiske verktøy. Lignelsene – fortellinger med flere tolkningsnivåer – utfordret tilhørerne til å reflektere over egne holdninger og verdier, men også om samfunnsforhold. Ifølge Lukasevangeliet sammenlignet Jesus ofte sitt budskap med såkorn som ble sådd i ulike typer jord, og la vekt på hvordan mennesker tar imot og forstår ordet (Bibelen, u.å.). Lignelsene var ikke bare forklarende, men også provoserende og skjulte, slik at de både kunne avdekke og tilsløre sannheten for ulike grupper (Andersen, 2021). Gjennom spørsmål og paradoksale bilder snudde Jesus ofte opp-ned på forventningene, og utfordret tilhørerne til å tenke nytt om Gud, rettferdighet og fellesskap.

Jesu møte med makt og rettssystemet minner om Sokrates’ skjebne. Han ble stilt for retten, forhørt og til slutt dømt til døden av myndighetene, etter å ha utfordret religiøse og politiske ledere gjennom både ord og handling. Lignelsene hans var ofte rettet mot hykleri og maktmisbruk blant samfunnets ledere, og hans spørsmål og fortellinger satte søkelys på urettferdighet og behovet for indre forvandling. På denne måten representerer både Jesus og Sokrates hvordan kritiske spørsmål, fortellinger og mot til å utfordre makten kan føre til konflikt med samfunnets institusjoner – men også til varig etisk og filosofisk påvirkning (Andersen, 2021; Bibelen, u.å.).

Kafka-prosessen

Begrepet «Kafka-prosess» stammer fra Franz Kafkas roman Prosessen (1925) og betegner en umulig og utmattende kamp mot et ugjennomsiktig, byråkratisk system der individet blir anklaget uten å vite hva anklagen gjelder, og uten reell mulighet til å forsvare seg eller forstå rettsprosessen (Wikipedia, 2024; Bokklubben, u.å.). 

Hovedpersonen Josef K. blir arrestert og trukket inn i et marerittaktig rettssystem, hvor han aldri får vite hva han er anklaget for, og hvor prosessen fremstår som absurd og meningsløs. Dette skaper en følelse av fremmedgjøring og maktesløshet, og romanen har gitt opphav til uttrykket «Kafka-prosess» for å beskrive situasjoner der enkeltmennesket møter et system som er både utilgjengelig og uforutsigbart, og hvor rettferdighet og åpenhet er fraværende (Wikipedia, 2024).

Paralleller til Sokrates og Jesus er tydelige: Begge ble stilt for retten i prosesser preget av fordommer, maktmisbruk og manglende rettssikkerhet. Sokrates ble dømt for å utfordre samfunnets normer uten reell mulighet til å bli forstått på egne premisser, mens Jesus ble anklaget og dømt av religiøse og politiske ledere som fryktet hans budskap. Kafka-prosessen aktualiserer hvor sårbar rettssikkerheten er når åpenhet, etterprøvbarhet og individuell verdighet settes til side. I dag brukes begrepet for å advare mot rettssystemer og institusjoner som ikke tåler innsyn eller kritiske spørsmål, og som kan ramme enkeltmennesker urettmessig – noe som understreker viktigheten av offentlighet, ytringsfrihet og pressens rolle som samfunnets «vakthund» (Eide, 2022; Wikipedia, 2024).

Hannah Arendts samfunnsanalyse

Hannah Arendt bruker i sin samfunnsanalyse begreper som ondskapens banalitet, ansvar, offentlighet, frihet og mangfold (pluralitet). Gjennom sin rapportering som journalist og i sine studier av Adolf Eichmanns rettssak i Israel i 1961, der Erlichmann ble anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med Holocoust, utviklet hun ideen om ondskapens banalitet, der hun viser hvordan grusomheter kan utføres av helt vanlige mennesker som bare følger ordre uten å reflektere over konsekvensene (Arendt, 1963, sitert i Wikipedia, 2024). Arendt fremhever dette som et eksempel på det enkelte menneskes manglende evne eller vilje til å ta ansvar og for tankeløs adferd i hierarkiske systemer. Arendt hevdet samtidig at frihet og pluralitet – mangfoldet av menneskelige perspektiver – er grunnleggende for et sunt demokrati. Frihet er ikke bare fravær av undertrykkelse, men muligheten til å handle og delta i det offentlige rom, der mennesker kan uttrykke ulike syn og skape felles forståelse (Jernsletten & Winther-Larsen, 2019). Arendt hevdet at offentligheten fungerer som et «rom mellom oss», der dialog og meningsutveksling kan forebygge totalitære tendenser og fremme demokratisk samhandling (Grøtting, 2024).

Arendts tanker er svært relevante for skole og demokratisk dannelse. Gjennom begrepet ondskapens banalitet advarer Arendt mot farene ved ureflektert lydighet og manglende kritisk tenkning, noe som kan motvirkes gjennom undervisning som fremmer etisk refleksjon og ansvar. I tråd med LK20s fokus på demokratisk medborgerskap, kan skolen skape «åpne rom» for dialog der elever trener på å uttrykke og respektere ulike meninger – en forutsetning for pluralitet (Utdanningsdirektoratet, 2019). Slik danning handler ikke bare om kunnskap, men om å aktivisere elevers evne til å tenke selvstendig, handle kollektivt og motstå autoritære strukturer. Arendts analyse av det offentlige rommet som en demokratisk forutsetning, underbygger også viktigheten av elevmedvirkning og kritisk debatt i klasserommet (Jernsletten & Winther-Larsen, 2019).

Filosofi og tverrfaglighet i LK20

Læreplanen for grunnskolen og videregående skole, LK20, fremhever filosofi og kritisk tenkning som sentrale elementer i skolens verdigrunnlag og faglige arbeid. Kritisk tenkning defineres som evnen til å «undersøke virkeligheten på en systematisk måte» ved å granske etablerte ideer, vurdere kilder og reflektere over egne og andres perspektiver (Utdanningsdirektoratet, 2019). Filosofisk litteratur og metoder, som sokratisk dialog, anbefales for å utvikle elevenes evne til å argumentere, problematisere og utforske etiske dilemmaer. I faget Historie og filosofi er filosofisk samtale eksplisitt nevnt som en metode for å undersøke «autonomi, ansvar og det gode liv» gjennom kritisk bearbeiding av tekster og kilder (Utdanningsdirektoratet, 2019). Læreplanen legger vekt på at elever skal kunne bruke filosofiske begreper og teorier til å analysere komplekse spørsmål, noe som krever arbeid med både klassiske og moderne filosofiske tekster.

Filosofi fungerer i tillegg som et verktøy i de tverrfaglige temaene demokrati, livsmestring og bærekraft ved å gi elever redskaper til å analysere verdier, makt og etikk. I det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap kan filosofiske ideer brukes til å utforske begreper som rettferdighet, frihet og ansvar, og hvordan disse har utviklet seg historisk (Utdanningsdirektoratet, 2019). I det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kan filosofi bidra til refleksjon over eksistensielle spørsmål og etiske valg, mens bærekraftig utvikling krever kritisk tenkning om rettferdig fordeling og menneskets forhold til naturen. Gjennom tverrfaglige prosjekter kan elever for eksempel analysere Klimaavtalen med utilitaristisk etikk eller diskutere digital overvåking ved hjelp av Kafkas Prosessen. Slik integrering av filosofi styrker evnen til å se sammenhenger på tvers av fag og bidrar til demokratisk dannelse.

Tips til annen skjønnlitteratur med tilsvarende tema og bruksområder:

  • George Orwell: Animal Farm eller 1984 – klassikere som gir mulighet til å diskutere makt, frihet, propaganda, gruppepress og samfunnskritikk, og er relevante i fagene samfunnsfag, norsk og engelsk.
  • William Golding: Lord of the Flies – klassisk roman fra 1954 som handler om en gruppe engelske skolegutter som strander på en øde øy og må etablere sitt eget samfunn. Boken utforsker temaer som sivilisasjon versus barbari, makt, gruppepsykologi og menneskets mørke sider. Den er mye brukt i skoleundervisning og regnes som en moderne klassiker.

Sokratiske spørsmål og filosofiske samtaler

Sokratiske spørsmål og filosofiske samtaler kan brukes på tvers av fag og trinn for å stimulere refleksjon, kritisk tenkning og samtaleferdigheter hos elever. Praktiske eksempler kan innebære å ta utgangspunkt i en tekst, film eller et aktuelt tema fra fag som norsk, samfunnsfag, KRLE eller naturfag, og la elevene utforske åpne spørsmål som «Hva er rettferdighet?», «Hva er et meningsfullt liv?» eller «Hvordan kunne situasjonen utviklet seg annerledes?» I naturfag kan for eksempel en tekst om bioteknologi danne utgangspunkt for etisk diskusjon, mens i engelsk kan en dokumentar om sosiale medier åpne for spørsmål om identitet og påvirkning. Elevene kan forberede egne spørsmål, diskutere i små grupper eller i plenum, og samtalen kan organiseres som et sokratisk seminar, der elevene sitter i sirkler og bytter på å være aktive deltakere og lyttere (Solbakken, 2020; Bolstad, 2024).

Her er noen eksempler på sokratiske spørsmål som kan brukes i samtaler, undervisning og refleksjon:

  • Hva mener du egentlig med det?
  • Kan du forklare det litt nærmere?
  • Kan du gi et eksempel på det?
  • Hva tror du er grunnen til at du tenker slik?
  • Hvordan vet du at det stemmer?
  • Finnes det alternative forklaringer?
  • Hva ville skjedd hvis situasjonen var annerledes?
  • Hva ville du gjort hvis du var i den samme situasjonen?
  • Hva kan vi lære av dette?
  • Er det noe i dette du er enig eller uenig i – i så fall, hva?
  • Hvordan kunne dette utviklet seg annerledes?
  • Hvorfor tror du det ble slik?
  • Hva betyr dette for deg?
  • Hva er det viktigste med dette temaet?

Sokratiske spørsmål kjennetegnes ved at de er åpne, undrende og utforskende, og inviterer til refleksjon og utdyping heller enn korte, lukkede svar. De kan brukes i alle fag og på alle trinn for å trene kritisk tenkning, samtaleferdigheter og evne til å se ulike perspektiver.

Gjennomføringen av sokratiske samtaler i klasserommet følger ofte en strukturert modell. Elevene forbereder seg ved å lese eller ved at de ser et felles materiale og formulerer åpne spørsmål uten fasitsvar, som inviterer til ulike perspektiver. Samtalen ledes av en elev eller lærer, og gruppen bør ikke være for stor (maks 10–12), slik at alle får mulighet til å delta. En vanlig metode er å bruke «fish bowl»-modellen, hvor en indre sirkel diskuterer mens en ytre sirkel lytter og senere gir tilbakemelding. Målet er ikke å overbevise hverandre, men å utforske og utdype forståelsen sammen. Læreren fungerer som en veileder som støtter, modellerer og hjelper elevene til å lytte, begrunne og bygge videre på hverandres innspill. Slik utvikler elevene både kognitive ferdigheter, demokratisk kompetanse og evne til å håndtere uenighet på en konstruktiv måte (Børresen, 2019; Solbakken, 2020; Bolstad, 2024).

Kafédialog er et godt alternativ til fish bowl-metoden. De er begge strukturerte samtaleformer som fremmer utforskende dialog og aktiv deltakelse i grupper, men de organiseres på litt ulike måter. I en kafédialog sitter deltakerne ved småbord (kafébord) og diskuterer ulike temaer eller problemstillinger. Etter en gitt tid bytter deltakerne bord, mens en kafévert blir sittende igjen og oppsummerer for neste gruppe hva som har blitt diskutert tidligere. Slik bygger samtalen videre på de foregående gruppenes innspill, og alle får mulighet til å bidra i flere samtaler om ulike temaer. Metoden skaper en uformell og trygg ramme som gjør det lettere for alle å delta, og egner seg godt til å utforske komplekse eller verdiladde spørsmål.

På samme måte som fish bowl-metoden, gir kafédialogen rom for at ulike stemmer blir hørt, og at deltakerne kan lytte til og bygge videre på hverandres refleksjoner. Mens fish bowl har en indre sirkel som diskuterer og en ytre sirkel som lytter, med mulighet for å bytte plass, lar kafédialogen alle være aktive i mindre grupper og rotere mellom temaer og bord. Begge metodene fremmer dialog, perspektivtaking og felles refleksjon, og kan brukes for å utforske etiske dilemmaer, samfunnsspørsmål eller andre temaer der det er viktig å få frem mange synspunkter og erfaringer.

Ressurser om samtale, dialog, seminar og kritiske spørsmål til bruk i undervisningen:

Sokratisk samtale: https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/elevaktive-arbeidsformer/metoder-og-modeller/sokratisk-samtale.html

Filosofiske samtaler:

https://www.dembra.no/no/fagtekster-og-publikasjoner/artikler/filosofiske-samtaler

Det er flere nettsteder som er gode ressurser til undervisningen, men som ikke lar seg lenke til. Jeg kan raskt nevne at NDLA har noen gode undervisningsressurser på internett. Sjekk også ut lenkene i litteraturlisten. Her kan man finne mange gode ressurser.

Skuespill og rollespill

Dramatisering av Sokrates’ og Jesus’ rettssaker gir elever en unik mulighet til å utforske historiske og etiske dilemmaer på en engasjerende og konkret måte. Gjennom å innta roller som anklagede, anklagere, dommere og tilhørere, får elevene oppleve hvordan makt, rettferdighet og argumentasjon utspilte seg i antikken og i bibelsk tid. For eksempel kan Sokrates’ forsvarstale eller Jesu møte med Sanhedrinet dramatiseres i klasserommet, der elevene forbereder manus, stiller spørsmål og argumenterer ut fra sine roller. Slik får de innsikt i rettsprosesser preget av fordommer og maktmisbruk, og de får trene på å begrunne synspunkter, lytte og reflektere sammen (JW.org, 2014; Skrivesenteret, 2024). Dramatisering gir også rom for etterarbeid, der klassen diskuterer hva som var rettferdig, hvilke verdier og juridiske rettigheter som sto på spill, og hvordan slike prosesser kan relateres til dagens samfunn.

Rollespill om Kafka-prosessen og moderne dilemmaer kan videreutvikle elevenes evne til kritisk tenkning og perspektivtaking. Ved å simulere situasjoner der enkeltpersoner møter uforståelige eller rettsløse systemer – inspirert av Kafkas Prosessen – eller ved å gjennomføre rollespill om demokrati, FN-forhandlinger eller aktuelle samfunnskonflikter, får elevene erfare hvordan makt, rettigheter og ansvar utspiller seg i praksis (Eriksen & Leming, 2019; FN-sambandet, 2024). Slike rollespill gir innsikt i hvordan fordommer, gruppepress og systemfeil kan føre til urettferdighet, og gir elevene trening i å argumentere, samarbeide og reflektere over egne og andres valg. Etterarbeid med felles refleksjon og diskusjon styrker læringseffekten og hjelper elevene å trekke linjer mellom historiske eksempler og utfordringer i dagens samfunn.

Ressurser om rollespill og skuespill til bruk i undervisningen:

Rollespill om demokrati i skolen:

https://www.dembra.no/no/undervisningsopplegg/rollespill-om-demokrati-i-skolen

FN-rollespill:

https://fn.no/undervisning/undervisningsopplegg/fn-rollespill

Rettssaken mot Jesus i Sanhedrinet (Matteus 26):

https://www.jw.org/no/bibliotek/boker/jesus/avsluttende-tjeneste/rettssak-i-sanhedrinet/

Filosofen Sokrates:

https://skrivesenteret.no/ressurs/filosofen-sokrates/

Etiske refleksjoner og diskusjoner

Etiske refleksjoner og diskusjoner i skolen bør ta utgangspunkt i aktuelle saker og problemstillinger som angår elevenes hverdag, samfunnsdebatt eller konkrete hendelser i skolehverdagen. Eksempler kan være rykter og mobbing på sosiale medier, anklager om juks, eller spørsmål om inkludering og fordommer mot minoriteter. Slike temaer gir rom for å drøfte etiske dilemmaer der ulike verdier står mot hverandre, og hvor det ikke finnes enkle svar. Gjennom systematisk etisk refleksjon lærer elevene å ta et skritt tilbake, vurdere moralske aspekter, og begrunne sine valg ut fra verdier som respekt, rettferdighet og ansvar (Laundal, 2025). Arbeidet med etikk handler om å bevisstgjøre hvilke verdier som styrer handlingene våre, rydde opp i dilemmaer og utvikle evne til å møte komplekse situasjoner med integritet og åpenhet.

For å møte rykter, anklager og feilbedømming er det viktig å utvikle kritisk tenkning, selvrefleksjon og evne til å ta andres perspektiv. Undervisningen bør gi rom for åpne samtaler der elever kan utforske egne og andres erfaringer, stille spørsmål ved normer og ekskluderingsmekanismer, og trene på å innrømme feil og revurdere egne standpunkter (Andersen, 2019). Læreren kan modellere hvordan det er lov å ta feil og vise at kunnskap ofte er ufullstendig. Ved å arbeide med etiske dilemmaer og aktuelle eksempler, får elevene trening i å håndtere usikkerhet, vurdere konsekvenser og ta ansvar for egne valg. Slik styrkes både etisk bevissthet og evnen til å møte rykter og feilbedømming på en reflektert og ansvarlig måte.

Her er en liste over konkrete temaer som er viktige å diskutere i undervisning om kritisk tenkning, etikk og demokrati, med korte begrunnelser for hvert tema:

  • Nasjonale minoriteter og urfolk
    Å diskutere rettigheter, diskriminering og kulturarv for samer og nasjonale minoriteter (som jøder, kvener, rom, romani og skogfinner) er viktig for å fremme respekt for mangfold, motvirke fordommer og forstå historiske og nåtidige utfordringer knyttet til inkludering og rettferdighet.
  • LHBTQ+ og seksuell identitet
    Temaer som homofili og kjønnsidentitet bør tas opp for å motvirke mobbing, diskriminering og minoritetsstress, og for å skape trygge arenaer der alle kan være seg selv uten frykt for hets eller sosial ekskludering.
  • Prostitusjon og seksuell trakassering
    Diskusjon om prostitusjon, gråsoner og seksuell trakassering gir innsikt i makt, kjønn, grenser og rettigheter, og er sentralt for å forebygge overgrep, styrke likestilling og gi unge kunnskap om egne og andres grenser.
  • Mobbing og sosial ekskludering
    Å ta opp mobbing, rykter og sosial utstøting er viktig for å bygge et inkluderende og trygt læringsmiljø, og for å lære elever å gjenkjenne, si ifra om og stå imot urett og gruppepress.
  • Rik vs. fattig og sosial ulikhet
    Diskusjon om økonomiske forskjeller og solidaritet utfordrer elever til å reflektere over rettferdighet, fordeling og samfunnsansvar, og gir innsikt i hvordan ulikhet påvirker livsmuligheter og deltakelse i samfunnet.
  • Solidaritet vs. grådighetskultur
    Å diskutere verdier som fellesskap, solidaritet og ansvar kontra egoisme og grådighet, er viktig for å bevisstgjøre elever på hvordan holdninger og handlinger påvirker både enkeltmennesker og samfunn.
  • Holdninger til mennesker med funksjonsnedsettelser
    Å tematisere funksjonshemming og universell utforming bidrar til å bekjempe diskriminering, styrke inkludering og fremme respekt for alles rett til deltakelse og likeverd.

Denne listen kunne ha vært mye lengre, men disse temaene er sentrale fordi de berører grunnleggende spørsmål om rettferdighet, respekt, inkludering og menneskeverd, og fordi de gir elevene mulighet til å utvikle empati, etisk bevissthet og demokratisk kompetanse i møte med reelle samfunnsutfordringer.

En annen innfallsvinkel til undervisning om Sokrates, Jesus og Kafka kan være utviklingen av rettssamfunnet og rettsstaten, som gjennom århundrene via utvikling av lover og forskrifter gradvis har gitt stadig nye grupper i samfunnet nye rettigheter. Dette skal jeg ikke gå nærmere inn på i denne teksten, men nevnes her for de som har slik juridisk kunnskap eller for de som ønsker å tilegne seg det i undervisningsøyemed.

Drøfting og relevans

Undervisningsopplegg som bygger på sokratisk metode, filosofiske samtaler og utforskende rollespill har stor betydning for å fremme kritisk tenkning, demokratisk kompetanse og etisk bevissthet hos elever og studenter. Ifølge læreplanens overordnede del skal skolen bidra til at elevene blir nysgjerrige, stiller spørsmål og utvikler evnen til å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med praktiske utfordringer, ytringer og kunnskapsformer (Utdanningsdirektoratet, 2019). Gjennom åpne samtaler, diskusjoner og refleksjon over etiske dilemmaer får elevene erfaring med å vurdere ulike kilder, argumentere saklig og forstå at egne standpunkter kan være ufullstendige eller feilaktige. Samtaler, diskusjon og refleksjon gir elevene bedre dømmekraft og gjør dem i stand til å håndtere usikkerhet, motsetninger og kompleksitet, noe som er avgjørende både for personlig utvikling og for å delta aktivt i et demokratisk samfunn (Andersen, 2019).

Betydningen av å lære å stille spørsmål og utfordre normer kan ikke overvurderes. Når elever får rom til å utforske egne og andres perspektiver, utvikler de evne til å tenke selvstendig og kritisk, og til å motstå gruppepress og forenklede forklaringer. Arbeidsmåter som sokratisk dialog og utforskende samtaler gir elevene trening i å håndtere uenighet, lytte til andre og innrømme at de kan ta feil. Dette bygger toleranse for tvetydighet og fremmer respekt for mangfold av synspunkter (Andersen, 2019). Slike ferdigheter er ikke bare viktige for å motvirke fordommer og ekskludering, men også for å styrke demokratisk medborgerskap og samfunnsdeltakelse.

Hannah Arendt advarte mot risikoen ved tankeløshet og ansvarspulverisering i samfunnet. Hun mente at «ikke-tenkning» er enda farligere enn kritisk tenkning, fordi det gjør mennesker sårbare for å bli tannhjul i systemer som ikke tåler kritikk eller pluralitet (Lysaker, 2017). Arendt fremhever at dømmekraft og evne til å «gå på besøk» i andres tanker er avgjørende for å motvirke autoritære tendenser og for å anerkjenne mangfoldet i samfunnet. I skole og utdanning betyr dette at elevene og studentene må få erfaring med å reflektere over egne handlinger, ta ansvar for egne valg og forstå betydningen av å delta i åpne, kritiske fellesskap. Slik dannes grunnlaget for et samfunn der etisk bevissthet, ansvar og kritisk refleksjon står sentralt.

Konklusjon

Konklusjonen viser at filosofi og sokratiske metoder kan ha og bør ha en sentral plass i utviklingen av kritisk tenkning, etisk bevissthet og demokratisk kompetanse i skolen. Ved å bruke åpne, utforskende spørsmål og strukturert dialog, får elevene mulighet til å undersøke egne og andres antakelser, utfordre normer og reflektere over komplekse samfunnsspørsmål. Sokratiske samtaler og filosofiske seminarer gir en trygg ramme for å utforske ulike perspektiver, og bidrar til å utvikle både analytiske ferdigheter og evne til å lytte og bygge videre på andres innspill (Eriksen & Leming, 2019; Andersen, 2022; Aanesen, 2024).

Det anbefales at lærere integrerer filosofi og sokratisk metode systematisk i undervisningen, både i humanistiske og samfunnsfaglige fag og i tverrfaglige prosjekter. Praktiske opplegg som sokratiske seminarer, rollespill og utforskende samtaler om etiske dilemmaer, gir elevene trening i å argumentere, stille spørsmål og håndtere uenighet på en konstruktiv måte (Bolstad, 2024; Børresen & Persson, 2019). Læreren bør fungere som en veileder og samtaleleder, og legge til rette for at alle elever får delta aktivt og oppleve mestring i refleksjonsarbeidet. Slik styrkes både faglig forståelse og evnen til å delta i demokratiske prosesser.

Videre kan de perspektivene som har kommet fram i denne teksten gi grunnlag for fordypning i hvordan sokratisk metode kan tilpasses ulike aldersgrupper og fag, samt utforske hvordan filosofiske samtaler kan bidra til å forebygge utenforskap, mobbing og polarisering i skolehverdagen. Det er også relevant å undersøke hvordan denne arbeidsformen kan styrke elevenes evne til å møte fremtidens samfunnsutfordringer, som digitalisering, bærekraft og mangfold. Slik kan filosofi og sokratiske samtaler bidra til å utvikle reflekterte, ansvarlige og samfunnsengasjerte borgere.

Litteratur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *