På et foreldremøte ved Nydalen barnehage 9. februar kom det opp en del interessante problemstillinger og refleksjoner. Inger Øyen, leder ved Nydalen barnehage, hadde vært på et foredrag jeg hadde for ledere og ansatte ved barnehagene i hennes bydel i Oslo før jul, og ønsket et oppfølgningsforedrag for foreldrene i hennes barnehage.
Jeg innledet med et kort foredrag om små barn og mobbing, men personlig synes jeg det mest interessante er refleksjonsrunden på slutten sammen med deltakerne, og slik ble det denne gangen også. Det kom opp flere interessante tanker om hvordan barnehagen og foreldrene bør forholde seg til mobbeproblematikk, blant annet kom kommunikasjon mellom foreldrene og barnehagen og taushetsplikten som mange føler stenger for åpenhet og god dialog om mobbing i barnehagen opp som ett viktig tema.
Andre foreldre var opptatt av dette med relasjoner og hvordan man kan forebygge mobbing i det rent praktiske arbeidet i barnehagen og i hjemmet. Men ett av de viktigste spørsmålene som kom opp denne kvelden var: Ber man mobberen til bursdagsselskap? Flere foreldre fremhevet dette som problematisk. Det kom opp flere tanker om dette, men den diskusjonen tar jeg opp litt senere i teksten.
Leder ved Nydalen barnehage, Inger Øyen innleder foreldremøtet 09.02.17
Kommunikasjon og taushetsplikt
Det kom fram under møtet at mange føler at taushetsplikten er et problemområde, først og fremst i saksbehandlingen der personopplysninger behandles. Selv signaliserte jeg at jeg er mer opptatt av at skoler og barnehager får tjenestene til å fungere på en best mulig måte, både i henhold til Barnekonvensjonen og diverse lovverk som styrker barns rettigheter i opplæringen. Jeg er av den formening at taushetsplikten ikke skal være til hinder for god forebygging. Her handler det først og fremst om opplæring og pedagogikk, ikke saksbehandling.
Ellers er min kommentar til dette med vurdering av taushetsplikt at det meste av informasjon allerede er kjent. Hvis en mobbesak blir avdekket vil de fleste forhold bli kjent uten at leder eller ansatte aktivt går ut med konkret informasjon enkelte barn, nettopp fordi dette handler om mennesker og gruppedynamikk der mange barn er involvert på en eller annen måte. Dermed er alle i samme båt og bør derfor involveres i både håndtering og forebygging av mobbing etter som dette er av felles interesse mellom barnehage og foreldre.
Mobberen og mobbeofferet
Barn som utsettes for mobbing og barn som mobber er begge grupper som trenger hjelp og støtte til atferdsendring. Barn som mobber trenger tydelige signaler om at slik atferd er uakseptabel. De ansatte i barnehagen og i skolen kan med relativt enkle midler kartlegge miljøet med systematiske observasjoner. Slike observasjoner vil over noe tid synliggjøre barn som krenker andre og man vil lettere komme i posisjon til å veilede barnet og foreldre med hensyn til atferdsendring.
Man kan stille mange ulike spørsmål om man ønsker å kartlegge miljøet blant barn i barnehagen. Systematiske observasjoner over en viss tid kan synliggjøre atferd som det er vanskelig å få oversikt i en hektisk hverdag. Ansatte kan lage en enkel matrise med oversikt over de ungene man ønsker å observere og hvilken type atferd man ønsker å kartlegge. Det kan være at man ønsker å få oversikt over om det er noen barn som blir utestengt fra lek og hvem som tar initiativ til slik utestengelse. Du finner mer om dette i denne artikkelen om mobbing.
Et undertema som kom opp i den forbindelse er foreldre som nekter for at deres barn mobber. Her er mitt svar at lederen har en klar plikt til å formidle barnehagens verdigrunnlag og at krenkelser ikke kan aksepteres. Observasjoner og kartlegging vil komme til nytte i slike situasjoner slik at de foresatte får en grunnleggende forståelse for hva deres barn utsetter andre for. Det er svært viktig at man også får disse foreldrene med på laget.
Barn som blir utsatt for mobbing trenger hjelp til å tolke aggressiv atferd og hvordan man kan møte slik atferd med alternative strategier. Mobbeofre viser ofte at de ikke takler provokasjoner eller aggressivitet. Noen trekker seg unna ubehagelige situasjoner og viser dermed unnvikende atferd. Andre viser ubehag ved å gråte, noe som ofte provoserer mobberen og gir «anledning» til å fortsette plagingen, spesielt når det ikke er voksne til stede.
Professor Dan Olweus sier at barn som blir utsatt for mobbing har vansker med å forsvare seg selv. Han sier i tillegg at mobberen gjerne har både det fysiske og psykiske overtaket på sitt offer. Dermed blir det de ansattes og foreldrenes ansvar å arbeide med de relasjonelle forholdene. Det handler om at mobberen må få hjelp til å forstå hvordan det påvirker andre og gradvis erstatter selvhevdende atferd og krenkelser med atferd som er mer i tråd med verdigrunnlaget til barnehagen.
Minoritet vs majoritet
Et foreldrepar tok opp dette med å tilhøre en minoritet og sårbarhet for mobbing. Mitt svar er at det trenger ikke alltid være slik, men det å tilhøre en minoritet kan gjøre deg mer disponert for mobbing. Vi vet at barn med innvandrerbakgrunn, homofile og transbarn har en større risiko for å bli utsatt for mobbing. Dermed er det viktig at barnehagene jobber godt med temaer som likestilling, solidaritet og inkludering for å forebygge rasistiske holdninger og mobbing på en best mulig måte.
I USA er det forsket en del på et fenomen som kalles minoritetsstress. Dette er et begrep som kan forklares med majoritetens manglende forståelse for minoritetenes grunnleggende behov. Det kan handle om manglende beskyttelse og rettigheter, samt plassering av makt og avmakt. Det kan også handle om utskyvningsmekanismer som markerer at minoriteten anses som utenfor normen, altså et tegn på at majoriteten representerer det normale og at minoritetene representerer det motsatte.
Det å tilhøre en minoritet kan gjøre et barn mer sårbart for mobbing. Det kan handle om alt fra det å ha en allergi, dysleksi eller atferd som anses som problematisk. Dette kan få et barn til å føle at det er «noe galt med meg» etter som majoriteten kanskje påpeker barnets annerledeshet, dette kan vi kalle minoritetsstress, det at man føler at man representerer noe utenom normalen. Dette kan virke svært påtrengende og sårt for et barn om det gjentas ofte nok., og kan i ytterste konsekvens bli et utgangspunkt for mobbing.
Provoserende mobbeofre
Provoserende mobbeofre kom også opp som et undertema i foreldremøtet. Dette er en liten gruppe barn som trenger mye oppmerksomhet, tålmodighet og langsiktig oppfølgningsarbeid, både fra barnehagen og foreldrene. Dette er barn som både blir krenket og samtidig utsetter andre barn for mobbing. Her er det viktig at barnehagen og foreldrene løfter i samlet flokk fordi endringsarbeid krever koordinasjon og samarbeid over tid.
Barn som både føler seg krenket og som krenker andre bør følges nøye opp av barnehagen, gjerne i samarbeid pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsesøster, spesielt om det er snakk om mer sammensatte utfordringer som diagnoseproblematikk og atferdsvansker. Her er det svært viktig at foreldrene støtter opp om det arbeidet som gjøres med hensyn til integrering, inkludering og endringsarbeid i barnehagen.
Gruppedynamikk og gruppepsykologi
Gruppen som observerer mobbingen og som kanskje passivt deltar i slike handlinger har det heller ikke bra. Barnegruppen som helhet trenger hjelp til å endre atferd og yte motstand mot mobbetendenser. Dermed er det få grunner til å la taushetsplikten forhindre forebyggende arbeid etter som alle er i samme båt. Barnehagen har et bredt mandat med hensyn til forebyggende arbeid via lovverk og overordnede planer.
Gruppepsykologien i mobbesaker gjør at offeret blir stadig mer utsatt og «synker i verdi». De moralske og etiske tersklene synker overfor mobbeofferet og det er til slutt ingen grenser for hva man kan utsette offeret for (fritt sitert, Dan Olweus).
Her har jeg laget en egen variant av mobberingen med emojis. Ganske små barn forstår denne visuelle modellen og de ulike rollene hver enkelt har med hensyn til mobbeproblematikk. Mobberingen kan brukes til samtaler og gruppeprosesser der man ønsker å få flest mulig over på «riktig side» med hensyn til mobilisering i barnegruppen mot mobbing.
Oppfølgning av mobber og mobbeoffer
Man kan ikke forvente at barn som har vært utsatt for mobbing makter å «reparere» seg selv. Enkelte barn vil trenge oppfølgning over lengre tid. Jeg anbefaler jevnlige samtaler med barn, gjerne med en viss systematikk slik at barnet får mulighet til å gjenopprette tillit til samfunnet omkring. Vi må ikke glemme at det å bli utsatt for mobbing medfører en dyp følelse av mistillit til barn og voksne rundt seg etter som man har vært eksponert for psykisk vold og i noen tilfeller også fysiske overgrep.
Mobberen trenger også hjelp til å forstå hvordan det påvirker andre barn ved å påføre dem psykisk smerte. Negativ selvhevdende atferd forsvinner heller ikke av seg selv og barnet vil trenge oppfølgning i form av samtaler og vennlig men bestemt korrigering i fellesskap med andre barn. I tillegg til samtaler vil jeg anbefale og gi barnet mulighet til å tegne når man gjennomfører systematiske samtaler med barn om mobbing, det gir barnet mulighet til å prosessere inntrykk og plassere smerte.
Mange barn som har vært utsatt for mobbing opplever at den psykiske smerten de har blitt påført setter seg som fysiske smerter i kroppen. Enkelte sier at smerten setter seg i magen eller som et stramt belte som legger seg over brystet. Andre barn sier at smerten setter seg i hendene eller i føttene og gjør dem «tunge», andre sier at de for eksempel får smerter i hodet. Barn som mobber kan også utfordres til liknende tegneprosesser, men her må målet være å gjøre seg kjent med den smerte man påfører andre. I begge tilfeller bevisstgjøring om egen og andres smerte med tanke på mobbeproblematikk. Dette kan være et godt utgangspunkt for bevisstgjøring om egne og andres følelser og integritet.
Dette var noen av de temaene vi fikk tid til på en torsdags kveld, og tilbake til utgangspunktet for denne teksten: Ber man mobberen i bursdagsselskap? Mitt inntrykk var at foreldrene var enige i at, ja, det gjør vi. Vi ber alle i bursdagsselskapet for mitt barn, rett og slett fordi barn som mobber eller som har atferdsvansker av ett eller annet slag trenger å oppleve at de er en verdifull del av fellesskapet der de sakte men sikkert må lære seg de sosiale reglene som ligger som grunnverdier i samfunnet vårt, og barnehagens ansatte og de andre foreldre må kunne delta slik at foreldre som holder bursdagsselskap slipper å stå alene med ansvaret alene.
Litteratur
Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen
NOU 2015 : 2. Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapdepartementet, 18.03.15
Folkehelseinstituttet (2015). Psykisk helse hos barn og unge – tilrettelegging i kommunen
Utdanningsdirektoratet (2016). Hva vet vi om mobbing i barnehagen?
Utdanningsdirektoratet (2016). Barns trivsel – voksnes ansvar.
Sommersel m. fl. Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011. En systematisk forskningskartlegging. Institut for Uddannelse og Pædagogik Aarhus Universitet
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Lars Gulbrandsen og Erik Eliassen. Kvalitet i barnehager. Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012. Rapport nr. 11/13. NOVA – Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Bratterud, Sandseter og Seland (2015). Barns trivsel i Oslobarnehagen. Dronning Mauds Minne og Oslo kommune
Bratterud, Sandseter og Seland (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Dronning Mauds Minne og Samfunnsforskning AS
Mathea Fladset-Skrove (2014). Mobbing i barnehagen: forekomst, korrelater og øynene som ser (hovedoppgave). Psykologisk Institutt, NTNU
Ingrid Lund (red.) (2015). Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Foreldreutvalgene for barnehager (FUB) og Universitetet i Agder og Kristiansand kommune
NOU 2015 : 2. Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapdepartementet, 18.03.15
Læringsmiljø og mobbing. Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Regjeringen, 28.04.16
Ingrid S. Torp. Boys more exposed to relational bullying. Kilden.no, 27.09.16
Frank Ertesvåg. Rektor kjent skyldig for ikke å ha grepet inn mot mobbingen av Stian. VG Nyheter, 08.06.15
Hilmar Nordvik. Personlighetstrekk: deres art og antall. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2005
Morten Birkeland Nielsen. Betydningen av personlighetstrekk for mobbing i arbeidslivet. Stami.no, 2016
Alexandra Halsan. Mobbing gir traumesymptomer. Forskning.no, 03.11.12
Sigrun Dancke Skaare. Barn lærer mobbeatferd av foreldrene. Forskning.no, 30.12.12
