Seksualitetsundervisning

Forskning på barn og unges helse, utvikling og behov i oppveksten har i løpet av de siste årene synliggjort behovet for flere og gode undervisningsressurser om barn og unges seksualitet, psykiske og seksuelle helse. Med seksuell helse menes ikke bare kunnskap om hvorfor det er viktig med prevensjon, beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner og hvordan man best unngår uønskede svangerskap.

Den nye forskningen denne teksten er basert på synliggjør nettopp de nære forbindelseslinjene mellom barn og unges fysiske, psykiske og seksuelle helse, og hvorfor god kunnskap om dette bør være høyt prioritert blant pedagoger og helsepersonell i barnehage og skole. Jeg tenker at bedre og en mer systematisert seksualundervisning som tar opp i seg utviklingsstøttende og aktuelle temaer vil kunne være med å forebygge mange av de problemene som barn, ungdom og unge voksne står overfor i dag. Litt senere i teksten vil leserne finne en matrise utviklet av Verdens Helseorganisasjon, med tanke på å gi helsepersonell, pedagoger og frivillige i humanitære organisasjoner gode verktøy for å bygge kunnskaper, ferdigheter og holdninger om psykisk helse og seksualitet. Dette er minst like viktig for foreldre – det er der det hele starter…

 

Fysisk og psykisk helse er i dag godt etablerte begreper knyttet til barn og unges utvikling og vekst. I bildet over foreslås det at vi legger til et tredje begrep, nemlig seksuell helse. En slik likestilling av begrepene kan være svært nyttig etter som seksualiteten og den seksuelle helsen er integrerte og betydningsfulle deler av alle menneskers liv. Det handler om å se hele mennesket. Et slikt utviklingsstøttende menneskesyn kan gi barn og unge større rom til å utvikle sin identitet og integritet.

Denne type kunnskap er selve inngangsporten til forebyggende og helsefremmende arbeid knyttet til en sunn og god utvikling og trygg tilknytning i alle de viktige og sårbare utviklingsfasene barnet gjennomgår fra fødsel og til slutten av tenårene. En ting er at grunnleggende kunnskap om fagfeltet vil gjøre voksne med ansvar og omsorg for barn og unge mer kompetente til å forstå barnets grunnleggende behov, en annen er at kunnskap om disse grunnleggende behovene vil gjøre voksne tryggere og mer pålitelige når de veileder barn og unge, slik at de kan forstå mer av sin egen utvikling og hvordan de kan forvalte sin egen seksualitet og egen helse.

WHOs standarder for seksualitetsundervisning

Seksualundervisning er et bredt og omfattende tema og innholdet endres etter hvert som barnet utvikler seg til ungdom og senere til ung voksen. I en alder av tre, må et barn ha forskjellig informasjon og støtte i forhold til hva han eller hun trenger 10 år senere. Dessuten påvirker seksualopplysning utviklingen av seksuelle holdninger og atferd og bidrar til å utvikle en selvbestemt seksualitet hos den enkelte.

Følgende matrise har blitt designet for å gi en oversikt over de temaene som bør bli introdusert til bestemte aldersgrupper. Matrisen er strukturert i henhold til ulike aldersgrupper og består av åtte tematiske hovedkategorier. Den kan brukes på en fleksibel måte og tilpasses de behovene enkeltpersoner eller grupper måtte ha. Den kan også brukes overfor personer med spesielle behov og minoriteter. Matrisen er et rammeverk der helsepersonell eller pedagoger kan plukke emner som er av spesiell interesse for den gruppen man har tenkt å undervise.

Oversettelse av WHOs matrise om seksualundervisning © Frode Fredriksen

Seksualundervisning består ikke bare av informasjon, men også støtte til utvikling av ferdigheter og kompetanse, samt støtte til utvikling av egne holdninger til seksualitet. Om man som samfunn klarer å bygge en undervisning som følger matrisen, tror jeg dette er et verktøy som vil hjelpe barn og unge til å ta selvbestemte og velinformerte beslutninger. Dette er grunnen til at hvert enkelt element er oppført under kategoriene ”kunnskap”, ”ferdigheter” og ”holdninger”, som sier en del om de prioriteringene og den progresjonen som bør finne sted fra barnet blir født til slutten av tenårene.

Barnets psykiske og seksuelle utvikling og behov

Alle mennesker er født som seksuelle vesener, og har rett til å utvikle sitt seksuelle potensiale ut fra egne behov. Seksualundervisningen skal bidra til å forberede unge mennesker til livet generelt, men spesielt for å bygge og opprettholde tilfredsstillende forhold, som bidrar til en positiv utvikling av personlighet og selvbestemmelse.

FNs konvensjon om barnets rettigheter sier klart ifra om retten til informasjon og statens plikt til å gi barn og unge tilfredsstillende opplæring via pedagogiske tiltak.

Gjennom menneskerettighetene, som de seksuelle rettighetene viser til, skal seksualundervisning tilbys innenfor en ramme som omfatter retten for alle til å få tilgang til forskningsbasert seksualopplysning. Artikkel 8 i erklæringen fra IPPF – Planned Parenthood Federation lyder:

Rett til utdanning og informasjon: Alle mennesker har rett til utdanning og informasjon; omfattende og ikke-diskriminerende seksualundervisning er nødvendig for å kunne utøve fullt medborgerskap og likestilling i det private, offentlige og politiske liv.

Menneskerettighetene er de styrende prinsippene for WHOs planer for en reproduktiv helsestrategi, der man ønsker å akselerere utviklingen mot oppnåelse av internasjonale mål der fremme av seksuell helse er blant fem sentrale aspekter for utvikling.

The World Association for Sexual Health forstår like seksuelle rettigheter som integrerte komponenter i grunnleggende menneskerettigheter, og derfor som verdifulle og universelle. Seksuell helse kan oppnås bare hvis alle mennesker og spesielt unge mennesker, har tilgang til universell seksualundervisning og helseinformasjon om seksualitet og tjenester gjennom hele skolegangen. Frykten for at seksualundervisningen kan føre til mer eller tidligere seksuell aktivitet blant unge mennesker er ikke berettiget, det viser forskningsresultater.

I dette avsnittet argumenteres det for behovet for en tidlig start på seksualundervisning og forklarer hvorfor enkelte temaer bør innføres på visse alderstrinn. To anerkjente organisasjoner innen seksualopplysning, SENSOA i Belgia og Rutgers Nisso Group i Nederland, har levert oversikter som har blitt forkortet og tilpasset.

Psykologien, spesielt utviklingspsykologien, har vist at barn er født som seksuelle vesener, samt at deres seksualitet utvikler seg i ulike stadier. Disse seksuelle utviklingsstadiene er vist i detalj senere i denne teksten for å forklare behovene for å starte seksualundervisning på et tidlig tidspunkt og å vise at det spesifikke innholdet, informasjonen, ferdigheter og holdninger bør gis i takt med barnets utvikling. Ideelt sett bør temaene introduseres før barnet når de ulike utviklingsstadiene, for eksempel ved å forberede ham eller henne for de endringene som er i ferd med å skje (for eksempel at jenter bør vite om menstruasjon før de opplever den for første gang).

Når man snakker om den seksuelle atferden til barn og unge, er det svært viktig å huske på at seksualiteten er forskjellig for barn og voksne, og at voksne ikke bør kritisere den seksuelle atferden til barn og unge ut fra sine egne perspektiver. Voksne har betydning for barns seksuelle atferd, men på grunn av egne erfaringer er det ofte vanskelig å se ting gjennom barnets øyne. Derfor er det viktig å utvikle et syn på barnets seksualitet med utgangspunkt i barnets perspektiver og premisser for en sunn seksuell utvikling.

Hvert barn har en viktig og aktiv rolle i sin egen utviklingsprosess i de ulike fasene av livet. Seksualiteten integreres gradvis med flere deler av barnets personlighet, som for eksempel utvikling av selvfølelse, kompetanse i relasjoner og bånd til andre, og er en viktig del av utviklingen hos unge mennesker. Alle endringer i den seksuelle utviklingen er i tillegg påvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer basert på egne erfaringer og barnet utvikler etter hvert egne tanker om hva slags seksuell atferd man selv ønsker: Når man ønsker å ha sex og med hvem, og ikke minst hva som er «riktig», samt hvordan man påvirker andre og eventuelt hvilke reaksjoner man kan forvente og hvordan andre tenker og føler om dette.

Utviklingen av seksuell atferd, følelser og tanker begynner i livmoren og fortsetter gjennom hele livet. Forstadier for senere seksuell persepsjon, slik som evnen til å nyte fysisk kontakt, er tilstede ved fødselen. Den seksuelle og personlige utviklingen hos mennesker er spesielt preget av fire kjerneområder (erfaringsområder), som allerede er opplevd i svært ung alder når det gjelder barnets egne behov med hensyn til kropp, samliv og seksualitet:

• Utviklet barnet grunnleggende tillit til at dets behov for mat og drikke ble dekket og ble behovet for fysisk nærhet og trygghet besvart?
• Ble barnets følelser anerkjent og akseptert?
• Hvilken lærdom har barnet fått med seg i relasjon til foreldre og søsken?
• Hvilke erfaringer har barnet hatt? Har barnet lært å føle seg bra i egen kropp og lært å elske og å ta vare på den? Ble barnet akseptert for sitt kjønn?

Disse erfaringene er ikke nødvendigvis av seksuell karakter, men de er midt i kjernen for utviklingen av personlighet og seksualitet hos unge mennesker.

Seksuell atferd blant barn og unge skjer vanligvis på individuelt nivå og mellom jevnaldrende i forbindelse med lek, erting og nærhet; måter å utforske seg selv og andre på. Slik finner barn og unge ut hva de liker og ikke liker, hvordan de lærer å forholde seg til intimitet og hvordan de lærer regler om hvordan man skal oppføre seg i seksuelle situasjoner. Deres normer og verdier om seksualitet dannes og formes på denne måten.

Verdier og normer for atferd (kjønnsspesifikke eller på annen måte) blir i tillegg overlevert fra ung alder gjennom media, foreldre og lærere. På hvert stadium av livet viser seksualiteten seg gjennom forskjellige uttrykksformer og får ny betydning.

Utvikling av effektive samhandlingsferdigheter står sentralt i unge menneskers seksuelle liv og er i stor grad påvirket av barnets personlige historie. Familiens tilbakemeldinger, samspill med jevnaldrende, seksualundervisning, seksuelle dagdrømmer, masturbering og de første seksuelle opplevelsene bestemmer barnets seksuelle oppfatning av seg selv og sine følelser, motivasjon, holdninger og evne til å samhandle. Disse erfaringene tjener en hensikt. De tilbyr et rammeverk for å forstå egne følelser og atferd og hvordan man tolker andres seksuelle atferd. I disse prosessene lærer barn og unge også hvordan man setter grensene for egen seksualitet og intimitet.

Som et resultat av det brede mangfold av meninger om seksualitet, ser man en større tendens til at barn og unge tar individuelle valg og beslutninger i forvaltningen av egen seksualitet. Den biologiske modningsprosessen starter tidligere nå enn før, og seksualiteten er mye mer fremtredende i media og i ungdomskulturen. Det betyr at lærere og foreldre må gjøre en større innsats for å gjøre barn og unge i stand til å takle sin egen seksuelle utvikling.

Seksuell utvikling de første 10 årene

Generelt sett, i løpet av de første seks årene beveger barnet seg raskt fra fullstendig avhengighet til sine omsorgspersoner til begrenset uavhengighet. Barnet blir klar over sin egen kropp. Barnet har seksuelle følelser selv i tidlig barndom. Mellom andre og tredje år oppdager det fysiske forskjeller mellom menn og kvinner. I løpet av denne tiden begynner barnet å oppdage sin egen kropp gjennom tidlig masturbering og selvstimulering, og det prøver også å undersøke likhetene mellom seg og sine venner, for eksempel via doktor og pasient-lek. Barn lærer om sitt miljø ved å eksperimentere, og seksualiteten er ikke så forskjellig fra andre områder i livet. Omfattende observasjoner og forskning har identifisert at dette er vanlig seksuell atferd hos barn og må anses som normalt.

Ved å utforske seksuelle følelser og lyst og ved å stille spørsmål, lærer barnet stadig mer om seksualiteten. Fra en alder av tre år forstår de at voksne er hemmelighetsfulle om dette temaet. De tester voksnes grenser for eksempel ved avkledning uten forvarsel eller ved hjelp av seksuelt ladet språk. Små barn er ekstremt nysgjerrige og stiller mange spørsmål. Barnet blir gradvis mindre egosentrisk og det blir mer i stand til å forstå andres følelser og behov. Etter som språket utvikler seg faller interessen for fysisk kontakt gradvis. Barnet får flere mulige måter å uttrykke seg på. Eldre barn begynner å utvikle en følelse av skam, og familiebakgrunn er ofte en av de faktorene som er involvert.

Rundt seks års alder er barnet fortsatt veldig spørrende, men begynner å merke at voksne ikke lengre er så mottakelige for spørsmål som tidligere. For å finne ut mer vender de seg til sine jevnaldrende. Barn i førskolealder blir mer introverte og dydige i denne fasen. Seksualiteten kommer mer i bakgrunnen og barnets moralske utvikling skaper en voksende følelse av skam over egen seksualitet. Seksuell lek finner fortsatt sted på dette stadiet. Seksuell lek har blitt observert blant en tredjedel av åtte år gamle gutter og dette øker gradvis med alderen. Omfanget av seksuell aktivitet er noe lavere blant jenter, men seksuell interesse øker også etter som de blir eldre. Barn fra fem år og særlig mellom sju og åtte år liker å vise sine egne kjønnsorganer, og de ønsker å se på andre barn. Deres viktigste motivasjon er nysgjerrighet og et ønske om mer kunnskap. Barns seksualitet er mye bredere anlagt enn voksnes seksualitet. Dette bør betraktes som en del av utviklingen av barnets sans for sensualitet, som er en del av den psykologiske, sosiale og biologiske utviklingen.

Førpubertet og skifte av interesser og seksuell utvikling i puberteten

Mellom 11- og 13-årsalderen kommer et skifte i interesser og ungdommene begynner å konsentrere seg mer om detaljert kunnskap om kroppen og kjønnsorganene, og for de fleste er dette rettet mot det motsatte kjønn. Under puberteten er sosial identitet supplert av søken etter en psykologisk identitet. Ungdom reflekterer over sine personlige egenskaper og betydning og vurderer sin plass i verden. Forming av identitet er nært knyttet til selvbildet. Pubertet er også den tiden der ungdom øker sine intellektuelle evner og opplever moralsk utvikling.

Den seksuelle utviklingen akselererer i løpet av puberteten. Oppfatninger og motiver knyttet til seksualiteten oppnås via en sosial dimensjon: med og gjennom andre mennesker. Den seksuelle modningsprosessen er også i full gang. Forskjellene mellom gutter og jenter blir mer uttalt. Utforskning av seksualitet med venner av samme kjønn blir viktig i de tidlige stadiene av puberteten fordi man trenger noen å snakke med, også om tilnærmelser overfor det motsatte kjønn. Under puberteten oppstår det et avvik mellom fysisk utvikling og psykologisk status.

På dette tidspunkt i livet går unge mennesker gjennom en periode med dyp refleksjon. De lærer gradvis å reflektere over ting som er vanskelig å forstå og reflekterer også over hendelser som ikke er opplevd personlig. Ungdom observerer egne mentale og emosjonelle prosesser i større grad i denne fasen. Videre utvikler ungdom evnen til å kombinere individuelle kvaliteter som danner grunnlag for tankemessige strukturer og som gjør dem mer i stand til å tenke på en problemløsende måte.

Mellom 12 og 20 års alder utvikler ungdom gradvis sin seksuelle orientering. Samtidig dannes og konsolideres dere seksuelle preferanser.

Stadium 1: 0–3 år – oppdage og utforske

Babyer: 0 og 1 år (oppdage)

• Barnas seksuelle utvikling starter ved fødselen.
• Babyer fokuserer utelukkende på sine sanser: berører, lytter, ser, smaker og lukter. Gjennom sine sanser kan babyer oppleve en lystbetont og trygg følelse. Kos og kjærtegn med babyen er svært viktig, siden dette legger fundamentet for sunn sosial og emosjonell utvikling.
• Babyer er opptatt med å oppdage verden rundt seg. De har en tendens til å suge på leker og putte dem i munnen (berøring), se på ansikter eller bevegelige bilder (blikk) og lytte til musikk (hørsel). Babyer er også opptatt av å oppdage sin egen kropp. De berører seg selv, også kjønnsorganene, men dette skjer mer tilfeldig enn bevisst.

Småbarn: 2 og 3 år (nysgjerrig / utforske kroppen sin)

• Småbarn blir klar over seg selv og deres organer. De lærer også at de ser annerledes ut enn andre barn og voksne (de utvikler sin identitet).
• Småbarn lærer at de er gutter eller jenter (de utvikler sin kjønnsidentitet).
• Småbarn blir svært interessert i sine egne kropper og kroppene til menneskene rundt dem. De studerer ofte sine egne kropper og kjønnsorganer i detalj, de viser dem også til andre barn og voksne.
• Småbarn begynner bevisst å berøre sine kjønnsorganer fordi det føles bra.
• Småbarn har fortsatt stort behov for fysisk kontakt. De liker å sitte på fanget og nyter det å bli kjælt med.
• De lærer også om «hva vi gjør og hva vi ikke gjør» (sosiale normer).

Stadium 2: 4–6 år – lære regler, leke og initiere vennskap

• Barn har mer kontakt med store grupper av mennesker (i barnehage og skole). De lærer stadig mer om hvordan de «skal» oppføre seg (sosiale regler).
• De lærer at voksne misliker at de viser seg fram offentlig og berører seg selv eller andre. Dette gjør at de i mindre grad går rundt nakne og berører sine egne kjønnsorganer mens andre kan se det.
• Utforskning av sitt eget og andres kjønnsorganer uttrykkes mer i sammenheng med lek («seksuelle leker»): barn leker «mor og far» og «lege og pasient», først åpenlyst, men senere ofte i hemmelighet fordi de lærer at det å være nakne i offentligheten ikke er tillatt.
• «Skitne ord-fasen»: barn oppdager sine grenser. De merker at å si visse ord provoserer fram en reaksjon fra mennesker rundt dem. Dette opplever barnet som spennende og morsomt, derfor gjentar de ofte de samme ordene.
• I denne alderen er barn svært opptatt av reproduksjon og stiller endeløse spørsmål, som «hvor kommer barna fra?».
• De fleste barn begynner å oppleve sjenanse i forhold til kroppen sin og begynner gradvis å trekke grenser rundt seg selv.
• Barn vet nå at de enten er jente eller gutt og at de alltid vil være det.
• De utvikler klare ideer om «hva gutter gjør» og «hva jenter gjør» (kjønnsroller).
• Barn blir venner med andre barn: av begge kjønn, eller noen ganger bare med andre gutter eller jenter (medlemmer av sitt eget kjønn).
• Barn i denne alderen knytter ofte vennskap og liker å ha noen «å være forelsket i». De vil ofte si at de er forelsket i sin mor, læreren eller kaninen sin. Dette har ingenting med seksuelle følelser og begjær å gjøre. Det er rett og slett deres måte å si at de er glad i noen.

Stadium 3: 7–9 år – skam og første kjærlighet

• Barn kan i denne fasen begynne å føle seg ukomfortable med å være nakne sammen med andre mennesker. De ønsker ikke lengre å være avkledd med voksne rundt seg og har sluttet å gå rundt nakne.
• Barn stiller færre spørsmål om seksualitet, som ikke betyr at de er mindre interessert i temaet, men de har lagt merke til at dette er et «ømtålig» tema, og at det ikke er riktig å snakke om det offentlig.
• Barn fantaserer mye og bruker det de ser rundt seg til å fabulere (familie, skole, TV osv.). Fantasi og virkelighet blir ofte blandet sammen. Deres fantasier kan være om kjærlighet og noen ganger kan de for eksempel bli forelsket i en av samme kjønn.
• Gutter og jenter assosierer seg mer med sin egen «gruppe» i denne fasen. De «stemmer ut» det motsatte kjønnet. Gutter gir oftere uttrykk for at jenter er «dumme» og «barnslige», mens jenter synes gutter er «bøllete» og at de «tøffer seg».
• I gruppesituasjoner (klasserom, venner), vil de ofte synes at det er viktig å vise hvor voksne, sterke og smarte de er. Barn prøver å overgå hverandre. De ønsker å vise at de vet noe om den verden som ungdom og voksne behersker. En måte å gjøre dette på er ved å vise hvor mye de vet om sex og ved hjelp av et mer seksualisert språk. Barn finner opp rim og regler med seksuelle ord og forteller vitser med seksuelt innhold («skitne» vitser). Men det er ikke sikkert at de forstår innholdet i det de sier.
• Barnet har kanskje opplevd sine første følelser av å være forelsket i denne fasen.

Stadium 4: 10–15 år – pre-pubertet og pubertet

10 og 11 år gammel: pre-pubertet

• «Utbruddet» av pubertet begynner. Sex-hormonene blir aktive og manifesteres i atferd og fysisk utvikling, men også i persepsjon og i emosjonelle humørsvingninger. Jenter kommer vanligvis i puberteten to år tidligere enn gutter. De fysiske endringene blir synlige, man vokser i lengden og brystene hos jentene vokser.
• Fra 10 årsalderen blir barnet mer interessert i voksen seksualitet. De blir mer nysgjerrige og fantaserer mer om seksualitet, og de oppsøker mer informasjon om dette via bøker, TV og internett. Ikke desto mindre kan deres svar overfor voksne bli litt mer snerpete eller avvisende om man prøver å snakke med dem om seksualitet.
• De første skrittene mot å realisere seg i kjærlighetslivet blir ofte tatt i denne fasen: unge mennesker begynner å gå ut med hverandre og gjør forsiktige fremstøt mot hverandre (holder hender, kyss på kinnet osv.)

12–15 år gammel: pubertet

• De fleste gutter starter puberteten også nå. Testiklene og penis begynner å vokse, det samme gjør deres underarmshår og kjønnshår. En «vekstspurt» oppstår. Stemmen blir dypere og skjeggvekst begynner å synes. Gutter har sin første utløsning i en alder av 13 år (gjennomsnitt), et tegn på kjønnsmodning og at de faktisk kan bli fedre.
• Jentene fortsetter å utvikle seg. De har allerede hatt en vekstspurt og har utviklet underarmshår og kjønnshår. Jenter har sin første menstruasjon i en alder av 12 år (gjennomsnitt), som indikerer kjønnsmodning og at de kan bli gravide.
• Ungdommene onanerer mer i denne fasen, gutter noe mer enn jenter.
• Ungdommer kan oppleve mer usikkerhet om kroppene sine: «er jeg normal?», «utvikler jeg meg for sakte sammenlignet med andre på samme alder?».
• Ungdommer må venne seg til sin «nye kropp», føler seg ofte flaue og ukomfortable.
• Unge mennesker utvikler et seksuelt selvbilde: De ser seg selv som en som kan ha sex og det blir derfor viktig for dem å føle seg attraktive. Siden de ofte er usikre på sin egen kropp, er de like ofte usikre på hvor attraktive de er (overfor en potensiell partner).
• Unge mennesker i denne alderen er ofte veldig følsomme for andres meninger. De blir lett påvirket av sine jevnaldrende.
• De finner i større grad andre i samme aldersgruppe seksuelt attraktive.
• Gutter og jenter finner gradvis ut om de har lyst på gutter eller jenter (seksuell orientering).
• De har gjerne sin første dype forelskelse i denne fasen.
• De flørter med hverandre og har sine første forhold.
• De har mer erfaring med kyssing, kjærtegn og klining.

Stadium 5: 16–18 år – første erfaring av voksenlivet

• Unge mennesker blir mer selvstendige og har mindre tette bånd til sine foreldre.
• Unge mennesker vet nå mer klart om de er heterofile eller homofile.
• De eksperimenterer med forhold.
• De får mer seksuell erfaring ved å kysse og kjæle, noen tidligere enn andre.
• Den seksuelle erfaringen til unge mennesker er vanligvis som følger: kyssing, berøring og kjærtegn med klær på, naken-klining, samleie (heterofile), oralsex og noen ganger analsex.

De får mer erfaring i hvordan de skal samhandle med andre om sin seksualitet: forhandle, kommunisere, uttrykke ønsker og grenser og vise respekt er viktige temaer.

Prinsipper for nytte-effekt av seksualundervisningen

Helhetlig seksualundervisning bør være basert på følgende prinsipper:

1. Seksualundervisningen er alderstilpasset med hensyn til den unges nivå, utvikling og forståelse. Den er kulturelt og sosialt tilpasset og tilpasset kjønnene. Den er adekvat og avspeiler realitetene i unge menneskers liv.
2. Seksualundervisningen er basert på og har en tilnærming til (seksuelle og reproduktive) menneskerettigheter.
3. Seksualundervisningen er basert på et helhetlig konsept om velvære, som i tillegg omfatter helse.
4. Seksualundervisningen er basert på begreper som likestilling, selvbestemmelse og aksept for mangfold.
5. Seksualundervisningen starter ved fødselen.
6. Seksualundervisningen må forstås som bidrag til et rettferdig og imøtekommende samfunn ved å styrke enkeltpersoner og grupper i samfunnet.
7. Seksualundervisningen er grunnlagt på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Seksualundervisning bør bidra til følgende nytte og effekt:

1. Bidra til et sosialt klima som er fordomsfritt, åpent og respektfull overfor ulike typer seksualitet, livsstiler, holdninger og verdier.
2. Oppøve respekt for det seksuelle mangfoldet og kjønnsforskjeller, samt overbringe kunnskap om seksuell identitet og kjønnsroller.
3. Kunne ta informerte valg basert på kunnskap og forståelse, samt handle ansvarlig overfor seg selv og sin partner.
4. Tilegne seg kunnskap om menneskekroppen, dens utvikling og funksjon, spesielt om seksualitet.
5. Utvikle sitt seksuelle vesen, lære å uttrykke følelser og behov, oppleve seksualiteten på en positiv måte, samt evne til å utvikle sine egne kjønnsroller og seksuelle identitet.
6. Tilegne seg informasjon om fysiske, kognitive, sosiale, følelsesmessige og kulturelle aspekter ved seksualitet, prevensjon, forebygging av SOI, HIV og seksuell tvang.
7. Utvikle nødvendige livsferdigheter og til å håndtere alle aspekter av ens seksualitet og relasjoner.
8. Tilegne seg informasjon om og skaffe seg tilgang til rådgivning og medisinske tjenester, særlig i tilfelle av problemer og spørsmål knyttet til seksualitet.
9. Utvikle evne til å reflektere over seksualitet, ulike normer og verdier med hensyn til menneskerettigheter for å utvikle egne kritiske holdninger.
10. Å kunne bygge (seksuelle) relasjoner der det er gjensidig forståelse og respekt for hverandres behov og grenser, samt likeverdige forhold. Dette bidrar til forebygging av seksuelle overgrep og vold.
11. Gjøres i stand til å kommunisere om seksualitet, følelser og relasjoner; ha det nødvendige språket til å gjøre det.

Kunnskap og informasjon

I denne matrisen er informasjonen spekket med fakta fra seksualundervisningsfeltet på en balansert, omfattende og alderstilpasset måte, med temaer som utvikling av menneskekroppen, reproduksjon, positive og negative sider ved seksualiteten, forebygging av uønsket graviditet, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og misbruk. Seksualundervisningen skal aldri være skremmende eller fordømmende. Den skal gi kunnskap og informasjon om barns seksuelle rettigheter.

Ferdigheter

I denne matrisen er ferdigheter definert som muligheter for undervisere å vise til emne-relatert atferd. Ferdigheter refererer til det praktiske knyttet til temaene: hva eleven skal kunne gjøre når læringen har funnet sted. I seksualundervisningen inkluderer dette svært forskjellige ferdigheter, som for eksempel hvordan man kommuniserer, hvordan man forhandler, hvordan man uttrykker sine følelser og hvordan man kan håndtere uønskede situasjoner. Det er i tillegg viktig å ha de ferdigheter som kreves for å bruke prevensjonsmidler og forebygge SOI på en effektiv måte, samt be om hjelp i tilfelle man får problemer .

Holdninger

I matrisen er holdningene definert som internaliserte meninger og verdier knyttet til temaene. Holdninger danner de grunnleggende prinsippene som styrer vår atferd. Det er en plikt for foreldre og pedagoger å gi barn og unge et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne endre egen atferd. Et lite barn trenger å føle at det er trygt, og at det er verdt noe, akkurat som alle andre mennesker. Foreldre og pedagoger bør arbeide for å inspirere unge mennesker til å vise respekt for forskjeller, og at barn som vokser til å bli ungdommer og unge voksne har et ansvar overfor seg selv og andre. En annen viktig sak er å utvikle en positiv holdning til seksualiteten.

Det mellommenneskelige

Støtte kan komme fra foreldre, den utvidede familien, venner, men også fra fagfolk. Støtte betyr at følelser og erfaringer kan deles, at unge mennesker kan finne noen som lytter og tror på dem. Det betyr også at unge mennesker selv kan spille en viktig rolle i å støtte dem som ber om det eller trenger det.

Eksterne kilder

Skreddersydd informasjon (nettsider, brosjyrer, bøker, osv.) og media (aviser, internett, TV osv.) kan spille en viktig rolle. De kan vise rollemodeller og gode eksempler, eller sørge for at unge kan stole på informasjon som er nøyaktig og tilpasset deres behov.

Læringsmiljøet

Dette inkluderer å undervise barn og ungdom om grunnleggende fakta, tilrettelegge for læring, kommunisere og organisere læremidler tilpasset deres spesielle behov og spørsmål. Samtidig bør det skapes rom og læringsmuligheter for barn å skaffe sine egne erfaringer i et trygt og stimulerende miljø.

Tjenester og politikk

Fagfolk bør være tilgjengelige for barn og unge, for å svare på spørsmål og gi den hjelpen de unge trenger. Det bør også være en policy på plass som beskytter rettighetene og sikkerheten til barn og unge: slike tjenester må finansieres tilstrekkelig, være tilgjengelig for unge mennesker og bli integrert i en normal del av livet.

Overgrepserfaring og økt sårbarhet

Forskning viser i tillegg at barn som er utsatt for denne type krenkende handlinger bærer stor risiko for å bli utsatt for vold og overgrep senere i livet. Denne gruppen med barn har også større risiko for utvikling av psykiske vansker og somatisk sykdom enn resten av befolkningen. Derfor er det viktig for denne gruppen barn og unge at de møter en skole og et skolesystem som arbeider for deres interesser og rettigheter, slik at de i størst mulig grad klarer å gjennomføre utdanningen sin og får en trygg tilknytning til voksenlivet og arbeidslivet. Men dette forutsetter at ansatte i barnehage, skole og i støttesystemene rundt barnet har god kunnskap om hvordan man kan utøve god omsorg og faglig og sosial støtte gjennom oppveksten etter at overgrepet har skjedd.

Et annet og like viktig perspektiv er at barn og unge bør få mer kunnskap og kompetanse om hvordan man forvalter sin egen seksualitet, slik at de gjøres i stand til å finne seg godt til rette i sin egen kropp. Barnet skal bli glad i seg selv og gjøres i stand til å bli glad i andre på en sunn og god måte. Det handler om å legge til rette for at barnet skal kunne oppleve sin egen seksualitet som noe lystbetont, trygt og godt. Som alt annet i livet krever dette en viss øving og tid til å reflektere over sitt eget forhold til egen kropp og helse i relasjon til andre barn og unge.

Respekt og grenser

Denne kunnskapen vil også kunne gjøre barn og unge mer oppmerksomme på egne og andres grenser. Det er avgjørende at barn oppøver evne og kompetanse til å sette egne grenser samtidig som det læres til forstå andres grenser og å respektere disse. Dette er et svært viktig perspektiv etter som forskningen for lengst har fastslått at en stor andel av de seksuelle overgrepene som blir begått skjer mellom jevnaldrende.

Forskning har også utpekt seksuelle overgrep og incest som en betydelig årsak til psykiske vansker, både blant barn og voksne. Det forebyggende perspektivet og folkehelseperspektivet er særdeles viktig etter som overgrepsproblematikk, seksuell tvang og voldtekt er et stort samfunnsproblem.

Et annet aspekt ved selve overgrepsproblematikken er at en god del barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep fra personer i nære relasjoner. Det kan være mor eller far, andre i familien eller i nær vennekrets som utnytter barnet. En del av disse barna blir utsatt for seksuelle overgrep såpass tidlig at de kanskje ikke har konkrete minner om overgrepene, men ny forskning viser at vold og overgrep mot barn likevel kan få svært alvorlige følger for barnet.

Trygge voksne gir trygge barn

Vi ser altså at en bredspektret undervisning der barnet lærer seg de grunnleggende tingene om den fysiske og seksuelle kroppen, der den mentale biten som tilfredshet og velvære er en del av det helhetlige bildet vil skape et trygt og godt utgangspunkt for barnet utvikling og vekst.

Når barn opplever omsorgssvikt, vold og misbruk blir det storsamfunnets oppgave å gjenopprette barnets tillit til at verden er et godt sted og leve, men dette forutsetter at pedagoger, helsepersonell og andre omsorgspersoner tilegner seg kunnskap og blir trygge og gode rollemodeller for sårbare barn.

Vi har som samfunn mye og tjene på at barn og unge finner seg godt til rette i eget hode og egen kropp, og dermed i samfunnet.

Litteratur

• Standards for Sexuality Education in Europe, A framework for policy makers, educational and health authorities and specialists, WHO, 2009
• Frode Fredriksen, Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø, STFK, 2015