Mobbing

Mobbing er et alvorlig problem som kan forekomme i alle livsfaser, i hjemmet, i barnehagen, i skolen og i arbeidslivet. Dette betyr at man bør anse mobbing som et strukturelt problem, noe som griper inn i alle livets faser, noe som får konsekvenser for alle sider av samfunnslivet.

Bilde: iStock

Vi skal se nærmere på hvordan mobbing defineres, hva omfanget er, hva lovverket sier, hvilke konsekvenser det medfører og hva man kan forvente med hensyn til det forebyggende arbeidet i ulike stadier av livet.

Definisjon av mobbing

Mobbing defineres generelt som gjentatte negative handlinger mot en person over tid, hvor det er en ubalanse i maktforholdet mellom partene. I barnehage- og skolekontekst defineres mobbing som «handlinger fra voksne og/eller andre barn som hindrer barnets opplevelse av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og mulighet til medvirkning». I arbeidslivet definerer Arbeidstilsynet mobbing som når en person gjentatte ganger og over tid systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot.

Ulike former for mobbing

• Fysisk mobbing: Inkluderer handlinger som spark, slag, dytting og ødeleggelse av personlige eiendeler.
• Verbal mobbing: Omfatter direkte og sårende kommentarer, trusler, fornærmelser eller erting rettet mot offeret.
• Psykisk mobbing: Innebærer avvisning, utestenging, ryktespredning, baksnakking, blikking eller bruk av ironi.
• Relasjonell mobbing: Involverer sosial manipulasjon, som når noen blir fryst ut eller aldri invitert med de andre.

Digital mobbing foregår via elektroniske medier som sosiale medier og mobilapplikasjoner. Denne formen for mobbing kan inkludere:

• Nedsettende meldinger eller bilder på sosiale medier
• Spredning av krenkende innhold
• Utestenging fra digitale fellesskap
• Bruk av emojier på en krenkende måte i kommentarfelt

Digital mobbing er spesielt utfordrende fordi:

• Den kan foregå døgnet rundt
• Mobberen kan være anonym
• Innholdet kan raskt spres til et stort publikum
• Offeret får aldri pause fra plagingen
• Stor overlapp mellom digital mobbing og fysisk og psykisk mobbing

Mobbing kan også kategoriseres basert på hvem som utfører den, som mobbing fra medelever, voksne på skolen, eller andre utenfor skolen. Det er viktig å merke seg at mange opplever en kombinasjon av ulike former for mobbing.

Den som blir mobbet og den som mobber har, ikke alltid, men ofte distinkte karakteristikker. Kunnskap om hvem som mobber og den som blir utsatt for det kan være nyttig når man skal identifisere mobbing og hvilke tegn man da kan se etter.

Den som blir mobbet

Personer som blir utsatt for mobbing kjennetegnes ofte av:

• Lav selvfølelse og dårlig selvtillit
• Engstelse, usikkerhet og følsomhet
• Forsiktighet og stillfarenhet
• Tendens til å reagere med gråt og tilbaketrekning når de blir angrepet
• Negative vurderinger av seg selv og sin situasjon
• Følelser av ensomhet og forlatthet
• Få eller ingen venner
• Fysisk svakhet (særlig blant gutter)

Det er viktig å merke seg at disse trekkene ofte er en konsekvens av langvarig mobbing, ikke nødvendigvis årsaken til at mobbingen startet.

Den som mobber

De som mobber andre kjennetegnes ofte av:

• Aggressivitet og fiendtlighet overfor jevnaldrende og voksne
• Impulsivitet og sterkt behov for å dominere andre
• Positiv holdning til vold og bruk av voldelige metoder
• Liten medfølelse for mobbeofre
• Gjennomsnittlig eller lav angst og usikkerhet
• Gjennomsnittlig selvfølelse
• Varierende popularitet blant jevnaldrende
• Fysisk styrke (særlig blant gutter)
• Tendens til regelbrytende og antisosial atferd

Det er verdt å merke seg at både de som mobber og de som blir mobbet kan slite med psykiske helseproblemer, og at det finnes en gruppe som både mobber andre og selv blir mobbet.

Provoserende mobbeoffer

Provoserende mobbeoffer utgjør omtrent 15-20 % av mobbeofrene og har flere karakteristiske kjennetegn:

• De kan være hissige og forsøke å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet, men ofte uten særlig suksess.
• De er ofte rastløse, klossete, umodne og ukonsentrerte.
• Mange oppfattes som generelt besværlige av omgivelsene.
• En del kan karakteriseres som hyperaktive, med uro, rastløshet og konsentrasjonsvansker.
• På grunn av sin irriterende og spenningsskapende atferd blir de ofte mislikt av både barn og voksne, inkludert lærere.
• Noen kan selv forsøke å mobbe svakere elever.

Det er viktig å merke seg at disse barna ikke nødvendigvis ønsker å provosere fram mobbingen, men deres atferd kan irritere og provosere omgivelsene. I klasser med provoserende mobbeofre er det ofte mange elever, noen ganger hele klassen, som kan være involvert i trakasseringen.

Mobbing i familien

Det finnes det lite konkret statistikk på omfanget av familiemobbing. Dette skyldes delvis at slik mobbing ofte foregår i det skjulte og at dette kan være vanskelig å identifisere. Familiemobbing kan involvere foreldre, søsken eller andre familiemedlemmer som systematisk trakasserer, ydmyker eller manipulerer et bestemt familiemedlem. Denne formen for mobbing kan være særdeles skadelig for et barn etter som familien er det stedet der man skal føle seg trygg og ivaretatt.

Mobbing i familien kan få alvorlige og langvarige konsekvenser:

• Psykiske problemer: Økt risiko for depresjon, angst og lav selvfølelse.
• Emosjonelle vansker: Følelser av verdiløshet, skam og isolasjon.
• Atferdsproblemer: Selvdestruktiv atferd, skolevegring eller aggresjon mot andre.
• Langtidseffekter: Vanskeligheter med relasjoner og sosial tilpasning i voksenlivet.
• Fysiske helseproblemer: Høyere betennelsesnivå i kroppen, som kan føre til økt risiko for alvorlige helseplager på sikt.

I ekstreme tilfeller kan familiemobbing føre til selvskading, selvmordstanker eller forsøk på selvmord.

Foreldre spiller en avgjørende rolle i å forebygge og håndtere mobbing i familien. Det er viktig å være oppmerksom og lære å gjenkjenne tegnene på familiemobbing, som for eksempel konstant kritikk, ydmykelse eller manipulasjon. Foreldre bør ta barnet på alvor ved å lytte og anerkjenne deres følelser, uten å bagatellisere eller avlede oppmerksomheten bort fra problemet. Det er viktig å sette tydelige grenser og gjøre det klart at mobbing ikke er akseptabelt, uansett hvem som utfører det. Å fremme empati ved å hjelpe barna forstå hvordan deres handlinger påvirker andre er også viktig. Foreldre bør modellere god oppførsel ved å vise respekt og omsorg i sine egne relasjoner.

Hvis situasjonen er alvorlig eller vedvarende, er det viktig å ikke nøle med å søke profesjonell hjelp. Det er også nyttig å involvere barnet i beslutningsprosessen om hvordan situasjonen skal håndteres, samtidig som foreldrene tar ansvar for de endelige beslutningene. Å bygge barnets selvtillit gjennom støtte og oppmuntring i deres interesser og styrker er verdifullt. Til slutt er det avgjørende å skape trygge rom ved å sørge for at hjemmet er et sted hvor alle familiemedlemmer føler seg verdsatt og respektert.

Ved å være proaktive og oppmerksomme kan foreldre spille en viktig rolle i å forebygge og stoppe familiemobbing, og dermed beskytte barnas psykiske og fysiske helse på lang sikt.

Omfanget av mobbing

Mobbing forekommer i alle aldersgrupper og miljøer. I skolen viser Elevundersøkelsen at 10 % av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. 3,8 % av elevene rapporterer at de blir mobbet digitalt. Digital mobbing forekommer ofte i kombinasjon med tradisjonell mobbing, med rundt 55 % av de som mobbes digitalt i tillegg er utsatt for tradisjonell mobbing. I barnehagen blir det også rapportert om mobbing. Selv om det er mindre forskning på dette området så antar man at omfanget kan variere fra 6-20 %. En omfattende studie utført i 2017 fant at 9 % av studentene rapporterte å ha blitt utsatt for mobbing av medstudenter. I arbeidslivet er mobbing også et betydelig problem, men nøyaktige tall kan være vanskelige å fastslå, men man antar at ca. 5 % av arbeidstakerne til enhver tid er utsatt for denne type krenkelser.

Minoritetsgrupper er ofte mer utsatt for mobbing enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder særlig LHBT-personer, personer med funksjonsnedsettelser og personer med annen etnisk bakgrunn.

LHBT-personer opplever i større grad mobbing og trakassering enn den øvrige befolkningen:

• 23 % av LHBT-personer har opplevd hatefulle ytringer det siste året, sammenlignet med 10 % i den øvrige befolkningen.
• 15 % av LHBT-personer har opplevd konkrete trusler, mot 4 % i den øvrige befolkningen.
• Bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile. Blant 10.-klassinger ble 48 % av homofile gutter og 35 % av lesbiske jenter mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere.
• 51 % av transpersonene som ble spurt i en omfattende amerikansk studie rapporterte om mobbing på skolen.

Barn og unge med funksjonsnedsettelser er særlig utsatt for mobbing:

• 9 av 10 unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom rapporterer at de har opplevd negative eller ubehagelige opplevelser på grunn av sin funksjonsnedsettelse.
• 40 % av synshemmede barn har opplevd mobbing på skolen.
• 25 % av hørselshemmede rapporterer at de ble mobbet flere ganger månedlig i skolen.
• Barn med autismespektervansker har syv ganger høyere risiko for å bli utsatt for mobbing.
• Barn som mangler språk eller ikke kommuniserer som andre barn, har fem ganger høyere risiko for mobbing.

Forskning viser at personer med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for mobbing:

• Migrantungdommer er i de fleste studier mer utsatt for mobbing enn sine jevnaldrende.
• En nordisk undersøkelse fant at 30% av foreldre til barn med innvandrerbakgrunn i alderen 7-13 år rapporterte at deres barn hadde opplevd mobbing, sammenlignet med 17% av foreldre uten innvandrerbakgrunn.
• Det er lite forskning på digital mobbing relatert til etnisitet eller urfolksbakgrunn, men foreløpige funn antyder at etniske minoriteter eller urfolksungdommer blir mer utsatt for digital mobbing på grunn av sin bakgrunn.

I Forsvaret rapporterer 11 % av de ansatte og hele 24 % av menige og studenter at de har opplevd en eller annen form for mobbing i løpet av de siste seks månedene. I Politiet viser arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2023 at 5,4 % av medarbeiderne har opplevd uønsket atferd en eller flere ganger de siste 12 månedene.

Mobbing og trakassering er også et alvorlig problem i norsk politikk, med omfattende konsekvenser for både enkeltpersoner og for demokratiet. Undersøkelser viser at 11 % av representantene og partiansatte på Stortinget har opplevd mobbing eller trakassering det siste året, med en klar overvekt av kvinner blant de som blir utsatt for slike krenkelser.

Konsekvenser av mobbing

Mobbing kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for de som utsettes for det:

• Psykiske konsekvenser: Økt risiko for depresjon, angst, lav selvfølelse og i verste fall selvmordstanker.
• Fysiske konsekvenser: Høyere betennelsesnivå i kroppen, som kan føre til økt risiko for alvorlige helseplager på sikt.
• Sosiale konsekvenser: Vanskeligheter med å danne vennskap og tendens til isolasjon.
• Akademiske konsekvenser: Nedsatt læringskapasitet og økt risiko for skolevegring.
• Langtidseffekter: Problemer i voksenlivet med sosiale relasjoner, arbeid og generell livskvalitet.

Mobbing og uønsket atferd skaper utfordringer både i Forsvaret og Politiet. Konsekvensene av mobbing og uønsket atferd i disse etatene er alvorlige og kan direkte påvirke deres operative evne og samfunnsoppdrag. I Forsvaret kan det føre til redusert forsvarsevne, tap av verdifull kompetanse og rekrutteringsutfordringer. For Politiet kan det resultere i svekket tjenesteutøvelse, en fryktkultur som hindrer effektiv ressursutnyttelse, og redusert motivasjon blant ansatte. For våre politikere er konsekvensene alvorlige; mange vurderer å slutte på grunn av hets og trusler, noe som kan skremme spesielt kvinner bort fra politikken og true demokratisk deltakelse.

Gruppepsykologiske prosesser

Ifølge prof. Dan Olweus spiller gruppepsykologiske prosesser en viktig rolle i mobbing. Han fremhever flere sentrale mekanismer:

• Sosial smitte: Mobbeatferd kan spre seg i en gruppe, særlig når mobberne oppfattes som sterke og populære.
• Svekkelse av normale sperrer mot aggressive tendenser: Når elever ser at mobbing ikke får konsekvenser, kan deres egne hemninger mot å delta i slik atferd reduseres.
• Ansvarspulverisering: I en gruppe kan enkeltindivider føle mindre personlig ansvar for negative handlinger, noe som kan senke terskelen for å delta i mobbing.
• Gradvise kognitive forandringer: Over tid kan oppfatningen av mobbeofferet endres, slik at offeret i økende grad sees som verdiløst eller som noen som «fortjener» å bli mobbet.
• Gruppemekanismer og -prosesser: Olweus vektlegger at medelever kan ha ulike roller i mobbesituasjoner, som medløpere, passive mobbere, uengasjerte tilskuere eller forsvarere.
• Kameratgruppens normer: Gruppens holdninger til mobbing kan være avgjørende for om mobbingen får fortsette eller blir stoppet.

Disse prosessene kan forklare hvordan også vanligvis ikke-aggressive elever kan bli involvert i mobbing. Olweus understreker at disse mekanismene over tid kan senke de etiske og moralske tersklene overfor offeret, slik at det til slutt ikke finnes grenser for hva man kan utsette den enkelte for. Dette kan forklare hvorfor det å være vitne til mobbing kan få konsekvenser, både på kort og lang sikt.

Mobbeofferet kan til slutt begynne å tenke at det «fortjener» å bli mobbet. Dette er en alvorlig konsekvens av langvarig mobbing som kan ha store negative effekter på offerets psykiske helse, selvbilde og fungering.

Internalisering av negative opplevelser

Forskning viser at mobbeofre ofte internaliserer de negative opplevelsene de utsettes for. Dette kan føre til at de begynner å tro på de negative beskrivelsene og holdningene mobberne har om dem. Over tid kan dette resultere i at offeret utvikler en oppfatning om at de selv er skyld i mobbingen og at de fortjener den behandlingen de får.

Mobbeofre har betydelig mer frykt, angst og depresjoner enn andre barn og unge. Lavt selvbilde er også en betydelig utfordring for de som blir utsatt for mobbing, og dette kan følge dem hele livet. Når et mobbeoffer begynner å tro at de fortjener mobbingen, kan dette forsterke det allerede lave selvbildet og skape en ond sirkel av negative tanker og følelser.

Goffman påpeker at stigmatiserte individer både fornemmer, erfarer og tilegner seg samfunnets rådende standpunkter og normer. Dette kan føre til at mobbeofre blir oppmerksomme på hva andre mener er deres svakheter, og dermed kan de begynne å leve opp til disse negative forventningene. Dette kan resultere i en selvoppfyllende profeti hvor offeret ubevisst bekrefter de negative oppfatningene andre har om dem.

For å motvirke denne skadelige tankegangen er det viktig med tidlig intervensjon og støtte til mobbeofre. Voksne i skolen og andre som jobber med barn og unge må være oppmerksomme på tegn til mobbing og aktivt arbeide for å stoppe det. Det er også viktig å hjelpe mobbeofre med å bygge opp sitt selvbilde og gi dem verktøy til å håndtere de negative opplevelsene de har vært utsatt for.

Observatører til mobbing

Vitner til mobbing, ofte kalt observatører, spiller en viktig, men ofte oversett rolle i mobbedynamikken. Forskning viser at å være vitne til mobbing kan ha betydelige negative konsekvenser for psykisk helse, læring og sosial fungering. Observatører rapporterer ofte om økte nivåer av angst, depressive symptomer og somatiske plager som hodepine og magesmerter. De kan også oppleve følelser av hjelpeløshet, skyld og isolasjon, som i noen tilfeller kan føre til selvmordstanker. Akademisk sett kan vitner til mobbing oppleve lavere prestasjoner, økt skolefravær og dårligere konsentrasjon. Sosialt kan de utvikle redusert tillit til andre, lavere selvfølelse og vanskeligheter med å danne relasjoner.

Langtidseffektene kan inkludere økt risiko for rusmisbruk, antisosial atferd og utfordringer med tilpasning til voksenroller og arbeidsliv. Disse funnene understreker viktigheten av å inkludere observatører i antimobbestrategier og å skape et skolemiljø der alle føler seg trygge og ansvarlige for å forebygge og stoppe mobbing. Ved å adressere observatørenes rolle kan skoler og samfunnet generelt ta et viktig skritt mot å bryte mobbemønsteret og skape et sunnere miljø for alle involverte.

Mobbing som folkehelseproblem

Mobbing bør anses som et betydelig folkehelseproblem med alvorlige og langvarige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Forskning viser at det å bli utsatt for mobbing øker risikoen for en rekke helseproblemer:

• Nedsatt selvtillit og ensomhet
• Emosjonelle plager som depresjon og angst
• Psykosomatiske problemer som hodepine, magesmerter og søvnproblemer
• Selvmordstanker og selvmordsforsøk
• Psykotiske symptomer og posttraumatisk stress
• Atferdsproblemer og rusmiddelbruk

Langtidsstudier viser at personer som ble mobbet som barn har økt risiko for depresjon, angst og psykosomatiske symptomer også i voksen alder. En britisk 50-års oppfølgingsstudie fant at de som ble mobbet som barn hadde økt risiko for svakere helse, depresjon og selvmordstanker ved 23, 45 og 50 års alder.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Mobbing har også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser:

• Økt risiko for å droppe ut av videregående skole
• Større sannsynlighet for å motta velferdsytelser senere i livet
• Marginalisering fra utdanning og arbeidsliv

En norsk studie fant at ungdom som rapporterte mobbing ved 15 års alder hadde svakere skolekarakterer, økt sannsynlighet for å droppe ut av videregående og større risiko for å motta velferdsytelser og oppleve marginalisering fra utdanning og arbeidsliv åtte år senere.

Mobbing fører dermed til tap av verdifull kompetanse og arbeidskraft for samfunnet. De helsemessige konsekvensene medfører også økte kostnader for helsevesenet på både kort og lang sikt.

For å redusere disse omfattende konsekvensene er det avgjørende med forebyggende arbeid og tidlig innsats mot mobbing i barnehagen, i skolen og andre arenaer der barn og unge ferdes. Dette krever en systemisk tilnærming og samarbeid mellom ulike sektorer i samfunnet.

Forebyggende arbeid og plikter

Barnehage

Barnehageloven slår fast at barn har rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagene er pålagt å arbeide systematisk for å fremme helse, trivsel og læring, samt ha nulltoleranse mot krenkelser.

Skole

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft i 2024, forsterker skolenes plikt til å forebygge og håndtere mobbing:

• Skolene må ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
• Det er innført en aktivitetsplikt som pålegger alle som arbeider på skolen å gripe inn mot krenkelser.
• Rektor må melde fra til kommunen eller fylkeskommunen om krenkelser fra ansatte, med mindre påstanden er åpenbart grunnløs.
• Statsforvalteren skal vurdere om tiltaksplikten og plikten til å lage skriftlig plan er oppfylt i mobbesaker.

Høyere utdanning

Selv om det er mindre fokus på mobbing i høyere utdanning, har institusjonene et ansvar for å sikre et godt læringsmiljø for studentene. Dette inkluderer forebygging av mobbing og trakassering.

Arbeidsliv

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer:

• Systematisk arbeid for å forebygge mobbing og trakassering.
• Rutiner for å håndtere varsler om mobbing.
• Plikt til å gripe inn og stoppe mobbing når det oppdages.

Forebyggende tiltak

Effektive tiltak mot mobbing inkluderer:

• Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring rundt mobbing.
• Styrking av sosiale ferdigheter og empati.
• Tett samarbeid mellom hjem og skole/barnehage.
• Klare rutiner for håndtering av mobbesaker.
• Bruk av evidensbaserte antimobbeprogram.

I 2024 ble det også foreslått å utnytte kunstig intelligens (KI) i det forebyggende arbeidet mot mobbing. KI kan potensielt bidra til prediktiv modellering for å identifisere risikofaktorer og tilpasse intervensjoner.

Det er viktig å understreke at forebygging og håndtering av mobbing er et felles ansvar for alle involverte parter, fra barnehage til arbeidsliv. Kontinuerlig innsats og oppmerksomhet er nødvendig for å skape trygge og inkluderende miljøer for alle.

Lovverket mot mobbing i Norge omfatter flere lover som dekker ulike stadier av utdanning og arbeidsliv.

Barnehageloven

Barnehageloven fikk i 2021 et nytt kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø. Sentrale punkter inkluderer:

• § 41: Nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
• § 42: Aktivitetsplikt for å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.
• § 43: Skjerpet aktivitetsplikt hvis en ansatt krenker et barn.

Opplæringsloven

Opplæringsloven kapittel 12 omhandler elevenes skolemiljø:

• § 12-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.
• § 12-4: Skolen har en aktivitetsplikt som innebærer å følge med, gripe inn, melde fra til rektor, undersøke saken, og rette opp situasjonen med egnede tiltak. Skolen skal også lage en skriftlig plan for tiltakene.
• § 12-5: Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev. I slike tilfeller skal vedkommende straks melde fra til rektor, og rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre meldingen er åpenbart grunnløs.

Disse endringene er del av en større revisjon av opplæringsloven, der målet har vært å gjøre loven mer presis, brukervennlig og fleksibel, samt å modernisere og oppdatere språket.

Lov om universiteter og høyskoler

Selv om det ikke er spesifikke paragrafer om mobbing, har institusjonene ansvar for studentenes læringsmiljø:

• § 4-3: Styret har ansvar for at læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser som er relevante for mobbing og trakassering:

• § 4-1: Krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
• § 4-3: Forbud mot trakassering og annen utilbørlig opptreden.
• § 2-A: Vern mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Felles for alle lovene er at de legger vekt på forebygging, nulltoleranse mot mobbing og trakassering, samt plikt til å gripe inn og håndtere situasjoner der mobbing forekommer. Lovverket understreker viktigheten av et trygt og inkluderende miljø i alle faser av utdanning og arbeidsliv.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr trakassering og seksuell trakassering. Loven pålegger arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner å forebygge og hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde.

I tillegg til disse lovene, finnes det også relevante bestemmelser i skadeerstatningsloven og straffeloven som kan anvendes i alvorlige tilfeller av mobbing eller trakassering.

Straffeloven

Paragraf 266 om hensynsløs atferd kan brukes mot mobbing og trakassering. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden krenker en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Paragraf 263 og 264 om trusler og grove trusler kan også være relevante. Grove trusler kan straffes med fengsel inntil 3 år, særlig hvis de er motivert av fornærmedes hudfarge, etnisitet, religion, seksuelle orientering eller funksjonsevne.

Paragraf 185 om hatefulle ytringer kan brukes ved mobbing basert på diskrimineringsgrunnlag. Dette kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.

Skadeerstatningsloven

Paragraf 2-1 om arbeidsgiveransvar er sentral. Arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig for skader påført en ansatt gjennom mobbing fra andre ansatte, selv om arbeidsgiver ikke selv har utført mobbingen.

Høyesterett har slått fast at arbeidsgiveransvaret også gjelder når en ansatt påfører en annen ansatt skade.

For å få erstatning må det påvises årsakssammenheng mellom mobbingen og helseskadene. I en sak fikk en mann 200 000 kr i erstatning etter å ha blitt utsatt for rasistisk trakassering som førte til psykiske lidelser.

Både straffeloven og skadeerstatningsloven brukes altså for å straffe mobbere og gi ofre mulighet for økonomisk kompensasjon. Arbeidsgiveransvaret gjør at arbeidsgivere har sterke insentiver til å forebygge og håndtere mobbing og trakassering på arbeidsplassen.

Skadeerstatningsloven kan potensielt også brukes mot foreldre i saker om alvorlig mobbing, i følge advokat Leif Strøm. Han påpeker at dette foreløpig er en ubrukt lovhjemmel, men at muligheten er der for å ansvarligjøre foreldrene i slike saker.

Skadeerstatningsloven og straffeloven i praksis

En høyesterettsdom fra 2012 (Rt. 2012 s. 146) der en tidligere elev fikk medhold i krav om erstatning fra kommunen for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993. Høyesterett konkluderte med at skolen hadde utvist uaktsomhet ved ikke å gripe inn tidligere, og at kommunen var erstatningsansvarlig etter skadeerstatningsloven § 2-1.

En annen viktig sak er Rt-1997-786, der Høyesterett fastslo at en arbeidsgiver kunne holdes objektivt ansvarlig etter skadeerstatningsloven § 2-1 nr. 1 for skade påført en arbeidstaker ved mobbing fra andre ansatte. Dette var en prinsipiell avgjørelse som utvidet arbeidsgivers ansvar for mobbing på arbeidsplassen.

I en nyere sak fra Frostating lagmannsrett ble en videregående skole dømt til å betale 400 000 kroner i erstatning til en lærer som hadde blitt mobbet av kolleger. Dommen illustrerer at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig selv om ledelsen ikke var kjent med mobbingen.

I en sak fra Høyesterett (LH-2019-135298) ble en arbeidsgiver dømt som solidarisk ansvarlig for tapet en kvinnelig industrimekaniker led som følge av seksuell trakassering. Arbeidsgiver ble funnet å ha opptrådt uaktsomt ved ikke å følge opp arbeidstakerens varsel om trakassering. Dette viser hvordan skadeerstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvar kan komme til anvendelse i slike saker.

En annen relevant sak er en høyesterettsdom (Rt-2012-536) der retten fant at krenkende uttalelser om hudfarge rettet mot en dørvakt utenfor et utsted rammes av straffeloven § 135a (nå § 185) om hatefulle ytringer. Dette illustrerer hvordan straffeloven kan brukes mot diskriminerende trakassering.

For at erstatning skal kunne kreves, må det foreligge en dokumentert medisinsk skade med en invaliditetsgrad på minst 10 prosent (tidligere 15 prosent). Det må også påvises årsakssammenheng mellom mobbingen og skaden, noe som ofte vurderes etter de såkalte Lie-kriteriene.

Det er verdt å merke seg at mange saker om mobbing først fremmes lenge etter at hendelsene fant sted, noe som kan reise spørsmål om foreldelse. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra skadelidte fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Det er verdt å merke seg at det generelt er få saker i domstolene som gjelder trakassering i arbeidslivet etter diskrimineringslovverket. De sakene som finnes viser imidlertid at både skadeerstatningsloven og straffeloven kan være relevante rettslige virkemidler i saker om mobbing og trakassering.

Diskrimineringsvernet i straffeloven omfatter flere bestemmelser som skal beskytte utsatte grupper mot diskriminering og hatefulle handlinger.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

Denne paragrafen forbyr offentlige diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på grunn av deres:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b) religion eller livssyn
c) seksuelle orientering
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
e) nedsatte funksjonsevne

Kun kvalifisert krenkende utsagn rammes av bestemmelsen, og den må tolkes i lys av ytringsfriheten.

Straffeloven § 186 om diskriminering

Denne bestemmelsen forbyr diskriminering i ervervsmessig eller lignende virksomhet ved å nekte personer varer eller tjenester på grunn av de samme grunnlagene som i § 185.

Andre relevante bestemmelser

• § 77 i) angir diskriminerende motiv som en skjerpende omstendighet ved straffutmåling
• §§ 264, 272, 274 og 352 vektlegger diskriminerende motiv ved vurdering av om visse lovbrudd er grove
• § 174 om tortur inkluderer diskriminering som et relevant grunnlag

Diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven har blitt utvidet over tid for å gi et mer omfattende vern. I 2020 ble «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» inkludert som nye grunnlag i flere av bestemmelsene.

Samlet sett gir disse bestemmelsene et bredt strafferettslig vern mot diskriminering, samtidig som de må balanseres mot andre rettigheter som ytringsfriheten.

Vi har fellende dommer i saker under straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Et eksempel er en høyesterettsdom fra 29. januar 2020, HR-2020-184-A, der en person ble dømt for brudd på § 185 for en ytring fremsatt i et kommentarfelt på Facebook. Høyesterett opprettholdt domfellelsen fra lagmannsretten og idømte 24 dagers betinget fengsel og en bot. En annen relevant høyesterettsdom er HR-2020-2133-A fra 5. november 2020, som også gjaldt anvendelsen av § 185. I denne saken prøvde Høyesterett lovanvendelsen knyttet til ytringer som ble ansett som hatefulle.

Oppsummering

Mobbing er et alvorlig og utbredt problem som forekommer i alle deler av samfunnet, i familien, i barnehagen og skolen, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Undersøkelser viser at mobbing rammer en betydelig andel av befolkningen, med særlig høy forekomst blant sårbare grupper som LHBT+-personer, personer med funksjonsnedsettelser og personer med innvandrerbakgrunn.

I barnehage og skole er det innført strenge lovkrav for å forebygge og håndtere mobbing, men utfordringene vedvarer. Vi ser gjennomgående høye mobbetall fra 10 % i skolen til høyere utdanning der opptil 9 % av studentene rapporterer om mobbing, mens i arbeidslivet er tallene enda høyere. Digital mobbing har blitt en økende utfordring, spesielt blant unge.

Konsekvensene av mobbing er alvorlige og langvarige, med økt risiko for psykiske og fysiske helseproblemer, samt negative effekter på utdanning og arbeidsliv. Dette gjør mobbing til både et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem.

Det er flere saker som kunne ha vært nevnt her avslutningvis, men jeg ber alle om å minnes Emely, Odin og Peder, svært unge mennesker som til slutt tok sine egne liv etter langvarig mobbing, noe som viser til fulle viser hvilket skadepotensiale denne formen for antisosial atferd har.

Ansvaret for å bekjempe mobbing hviler ikke bare på barnehage og skole, men på hele samfunnet. Familier, utdanningsinstitusjoner, arbeidsplasser, myndigheter og enkeltindivider må alle bidra. Dette innebærer å øke bevisstheten om mobbing, implementere effektive forebyggingstiltak, styrke lovverk og håndhevelse, samt skape inkluderende miljøer som fremmer respekt og mangfold. Kun gjennom en felles, vedvarende innsats kan vi håpe å redusere forekomsten av mobbing og dets skadelige virkninger på individer og samfunnet som helhet.