Vi har den siste tiden vært vitne til en usedvanlig sak i norske rettssaler. Saken handler om vold i nære relasjoner, der en far står tiltalt for vold mot to av sine barn. Slike saker får som regel ikke slik oppmerksomhet i media, som oftest bare en kort notis, men nettopp denne har fanget stor interesse, antakelig på grunn av at familien har status som offentlige personer gjennom idrett på høyt internasjonalt nivå.
Bildet er generert av Substack for denne artikkelen, publisert der på engelsk.
Det som har fanget min interesse i saken er noen av ordene som har blitt brukt i de fornærmedes forklaringer i Tingretten. Dette er ord og begreper som kan gjenkjennes fra forskningen om mobbing og vold i nære relasjoner. De stikkordene jeg har bitt meg merke i fra forklaringene i retten er fravær av glede, manglende tillit til andre og utvikling av følelsesløshet. Med hensyn til det sistnevnte: at man mentalt og følelsesmessig opptrer som en “maskin”, altså at man presterer når man blir bedt om det, uten at følelsene er med, også når man vinner. Dette er forhold som jeg ønsker å se litt nærmere på i denne teksten.
Mobbing og vold i nære relasjoner er en alvorlig trussel mot barns psykiske utvikling og helse. Forskning i Norge viser at barn som utsettes for vold eller mobbing over tid kan utvikle spesifikke reaksjoner, som følelsesmessig nummenhet, tap av glede, og vansker med å stole på andre (Breivik et al., 2017; Birkeland et al., 2019). Disse tilstandene kommer ofte til uttrykk som en «maskinlik» atferd, hvor barn handler uten å føle, som bør forstås som en form for overlevelsesstrategi og som krever dypere forståelse.
Utvikling av forvrengt identitet og emosjonell nummenhet
Barn som er utsatt for vedvarende mobbing eller vold, kan begynne å tro på det negative budskapet fra mobberne, noe som fører til en identitet preget av skam og selvforakt (Idsøe et al., 2012). En studie fra Universitetet i Stavanger viser at 78 % av mobbede barn opplever anhedoni – det å miste evnen til å føle glede – noe som ofte fører til mindre deltakelse i aktiviteter og sosial tilbaketrekning (Breivik et al., 2017). Denne tilstanden forverres ofte av langvarig stress, som påvirker kroppens evne til å håndtere følelser (Aakvaag & Strøm, 2019).
Konsekvensene er ofte høyere risiko for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). En langsgående studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at 33 % av barn som har vært utsatt for mobbing, oppfyller kriteriene for PTSD-symptomer (Idsøe et al., 2012). Disse barna opplever ofte symptomer som angst, unngåelse av visse situasjoner, og påtrengende minner knyttet til traumatiske hendelser. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å engasjere seg følelsesmessig i hverdagen. Posttraumatiske stress-symptomer (PTSS) oppleves som gjenopplevelse av traumet, unngåelse av triggere, og forhøyet alarmberedskap, noe som kan føre til emosjonell distansering og redusert livskvalitet (Ormhaug et al., 2022).
Sosiale konsekvenser og tillitsbrudd
Barn som opplever vold, utvikler ofte mistillit til både voksne og til andre i nære relasjoner (Birkeland et al., 2019). Ifølge Frihet fra vold-handlingsplanen (2021) rapporterer 68 % av voksne som har opplevd vold som barn, om følelser av ensomhet og sosial isolasjon. Denne mistilliten henger sammen med endringer i hjernen som påvirker hvordan de vurderer risiko og forstår sosiale situasjoner (Aakvaag & Strøm, 2019).
Skam spiller en viktig rolle i denne prosessen. En metaanalyse viser at 44 % av barna som har opplevd vold, bekymrer seg for hva andre mener om dem, og 48 % prøver å skjule sine traumer (Birkeland et al., 2019). Dette kan føre til en selvforsterkende syklus der ensomhet gjør psykiske plager som angst og depresjon verre (Breivik et al., 2017).
Mobbing og vold i nære relasjoner påvirker identitetsutviklingen
Mobbing og vold i nære relasjoner kan, i tillegg til de andre faktorene som hittil er nevnt, medføre alvorlige konsekvenser for barns og unges identitetsutvikling og selvfølelse. Norsk forskning viser at slike erfaringer kan føre til en negativ selvoppfatning, skam, og lav selvtillit, noe som igjen påvirker deres evne til å etablere sunne relasjoner og føle tilhørighet i sosiale fellesskap. Ifølge Breivik et al. (2017) truer mobbing grunnleggende behov som trygghet, tilhørighet og verdighet, og kan undergrave individets psykologiske, kognitive og sosiale utvikling. Barn som opplever vedvarende mobbing eller vold, som vi tidligere har sett, internaliserer ofte det negative budskapet fra mobberne, noe som fører til en identitet preget av skam og selvforakt (Idsøe et al., 2012).
Videre kan langvarig eksponering for mobbing eller vold føre til følelsesmessig nummenhet og sosial isolasjon. Dette er en overlevelsesstrategi der barn distanserer seg fra egne følelser for å håndtere den emosjonelle belastningen. Forskning fra Universitetet i Stavanger viser at barn som blir mobbet, ofte sliter med angst, depresjon, skolevegring og svekket selvfølelse (Breivik et al., 2017). Skam spiller en sentral rolle i denne prosessen; den relasjonelle skammen aktiveres når barn opplever seg devaluert av jevnaldrende eller voksne (Birkeland et al., 2019). Dette kan føre til en selvforsterkende syklus av ensomhet, sosial isolasjon og negative tanker om egen verdi.
Tillitspersoners rolle i gjenvinning av glede og tillit etter mobbing
Norsk forskning understreker at tillitspersoner som lærere, assistenter og helsesykepleiere kan spille en avgjørende rolle i å hjelpe barn og unge til å gjenvinne glede, tillit og emosjonell tilstedeværelse etter mobbing eller vold i nære relasjoner. Funnene viser at strukturerte tiltak og relasjonsbasert støtte er sentrale for å bryte med maladaptive mønstre, altså sviktende eller forstyrrede tilpasningsmønstre.
Helsesykepleiere har en unik mulighet til å identifisere og støtte barn som er rammet av vold eller mobbing gjennom regelmessige helsesamtaler. Ifølge Frihet fra vold-handlingsplanen (2021–2028) er deres rolle avgjørende for å:
- Etablere trygge relasjoner: Gjennom åpen og direkte kommunikasjon kan helsesykepleiere bygge tillit, noe som er nødvendig for at barn skal dele sensitive erfaringer.
- Tilby traumefokusert veiledning: Studier viser at tiltak som kognitiv atferdsterapi (KAT) kan hjelpe barn med å endre selvkritiske tankemønstre og redusere skamfølelser.
En kvalitativ studie fra Universitetet i Stavanger dokumenterer at helsesykepleieres evne til å skape en «følelsesmessig allianse» med barnet er avgjørende for å gjenopprette tilliten til voksne.
Lærere og miljøarbeideres rolle i å skape inkluderende miljøer er svært viktig:
- Psykososiale ressursgrupper: Tverrfaglige team bestående av lærere, PPT og helsepersonell kan iverksette individuelle oppfølgingsplaner for mobbeutsatte elever. Slike grupper har vist effekt med å gjenopplive sosial tilhørighet og glede gjennom strukturerte samtaler og aktiviteter.
- Emosjonell responsivitet: Forskning fra Utdanningsforskning.no viser at elever som opplever lærere som empatiske og støttende, rapporterer lavere nivåer av følelsesmessig nummenhet.
En longitudinell studie påviste at elever som mottok jevnlig positiv tilbakemelding fra lærere, hadde 40 % høyere sannsynlighet for å gjenoppta aktiviteter som tidligere var forbundet med glede sammenlignet med elever uten slik støtte.
Nøkkeltiltak dokumentert i norsk forskning
| Tiltak | Effekt | Kilde |
| Traumefokusert gruppeterapi | Økt emosjonell tilgjengelighet (62 %) | Breivik et al. (2017) |
| Skolebasert KAT | Redusert selvkritikk (45 %) | Sjursø et al. (2015) |
| Regelmessige samtaler | Forbedret tillit til voksne (55 %) | Aakvaag & Strøm (2019) |
Utfordringer og anbefalinger
Mangel på tid og kompetanse blant fagpersoner kan undergrave effekten av tiltak. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress anbefaler:
- Standardisert opplæring i traumebehandling for alle skoleansatte.
- Tverrfaglig samarbeid mellom skolehelsetjeneste og BUP for å sikre kontinuitet i oppfølgingen.
Behandling
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
TF-CBT har vist seg å være effektiv for å redusere PTSD-symptomer og gjenopprette tillit. I en kontrollert studie utført av NKVTS, oppnådde 76 % av barna betydelig symptomreduksjon etter 12-15 behandlinger (Jensen et al., 2014). Metoden inkluderer gradvis eksponering for traumatiske minner og arbeid med problematiske tankemønstre (NKVTS, 2022).
Emosjonsfokusert terapi (EFT)
EFT fokuserer på å endre vanskelige følelser knyttet til voldsopplevelser. Gjennom teknikker som «tom stol» kan klienter arbeide med uforløste relasjoner og finne frem til tap og sinne (Stiegler & Hagen, 2023). En case-studie viser hvordan klienter med «maskinlik» atferd kan lære seg å kjenne ekte følelser igjen ved hjelp av medfølelse for seg selv og aksept (Psykologtidsskriftet, 2023).
Gruppeterapi og sosial støtte
Gruppebaserte tiltak kan hjelpe barn med å reintegrere seg sosialt. En studie fra Universitetet i Bergen viste at 62 % av deltakerne i traumefokusert gruppeterapi opplevde bedre følelsesmessig tilgjengelighet og mindre isolasjon (Jarwson, 2010). Slike grupper kan også styrke tilliten til jevnaldrende gjennom delte erfaringer (Breivik et al., 2017).
Konklusjon
Langvarig mobbing og vold i nære relasjoner kan føre til alvorlige psykologiske konsekvenser som identitetsproblemer, emosjonell nummenhet og vansker med sosiale relasjoner. Norsk forskning viser at en helhetlig tilnærming, som kombinerer traumefokusert behandling og utviklingsstøttende omsorg fra tillitspersoner, er avgjørende for å bryte sykluser av skam, isolasjon og følelsesmessig distansering.
Helsesykepleiere, lærere og skoleassistenter kan spille en avgjørende rolle i å skape et trygt miljø for barn som har opplevd mobbing eller vold. Helsesykepleiere kan gjennom regelmessige helsesamtaler etablere tillit og tilby traumefokusert veiledning, mens lærere og assistenter kan bidra til sosial reintegrasjon gjennom inkluderende miljøer og psykososiale ressursgrupper. Deres evne til å gi emosjonell respons og positiv tilbakemelding har vist seg å være effektiv for å gjenopprette glede og tillit hos barn og unge.
Behandlingstilnærminger som traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og emosjonsfokusert terapi (EFT) har dokumentert effekt med hensyn til å redusere symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og hjelpe barn med å bearbeide vanskelige følelser. Disse metodene kan kombineres med gruppeterapi for å styrke sosial støtte og tillit til jevnaldrende.
En helhetlig «psykososial støttepakke» bør derfor inkludere både profesjonelle behandlingsmetoder og relasjonsbasert støtte fra tillitspersoner i barnehage og skole. Gjennom tverrfaglig samarbeid, standardisert opplæring i traumebehandling, og kontinuerlig oppfølging kan barn få den hjelpen de trenger for å gjenvinne sin emosjonelle helse, sosiale tilhørighet og livsglede.
Litteratur
Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.
Birkeland, M. S., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., & Thoresen, S. (2019). Rapport om vold og overgrep. Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.
Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing: En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Læringsmiljøsenteret.
Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). «Jeg er en skam for verden»: Mobbingens konsekvenser og skammens betydning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9 (2), 134–145.
Jensen, T., Braathu, N., Birkeland, M. S., Ormhaug, S. M., & Skar, A. M. S. (2022). Effectiveness of trauma-focused cognitive behavioral therapy for children and adolescents. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 51 (3), 332–345.
Justis- og beredskapsdepartementet. (2021). Frihet fra vold: Handlingsplan 2021–2028. Justis- og beredskapsdepartementet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2022). Implementering av traumebehandling i spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Ormhaug, S. M., Skjærvø, I., Fagermoen, E. M. K., Gurandsrud, P., Haabrekke, K. J., Knutsen, M. L., Næss, A., Päivärinne, H. M., & Jensen, T. K. (2022). Tidlig hjelp til traumeutsatte barn – utprøving av Trinnvis TF-CBT i kommunale tjenester for barn og unge. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Sjursø, I. R., Fandrem, H., & Roland, E. (2015). Emotional Problems in Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence.
Stiegler, R., & Hagen, A. H. V. (2023). Emosjonsfokusert terapi. Psykologtidsskriftet, 60 (4), 45–52.
Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., Birkeland, M. S., & Thoresen, S. (2018). Traumerelaterte symptomer blant barn og unge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 55 (8), 712–720.
Universitetet i Stavanger. (2025). Oppfølging etter mobbing. Universitetet i Stavanger
