Er mobbing et foreldreansvar?

Mobbing i skolen er et tema som har vært gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår, spesielt etter Bondevik-regjeringens første Manifest mot mobbing for perioden 2002-2004. Forskning har vist at de helsemessige konsekvensene for de som utsettes for mobbing kan bli alvorlige og langvarige. Forskning viser også at den som utsetter andre for mobbing løper større risiko for helseproblemer knyttet til psykiske vansker, rus og kriminalitet enn andre. Samme forskning viser i tillegg sammenhenger mellom det å være en del av et klassemiljø der det foregår mobbing, der dette medfører et forringet læringsmiljø, dårligere læringsresultater og helsemessige konsekvenser for de som blir tvunget til å observere mobbingen. Alle parter ser ut til å tape på å være en del av et miljø der det foregår mobbing.

Rettigheter til bildet: iStock.

Det første manifestet mot mobbing i skolen markerte en betydelig nasjonal innsats for å adressere og redusere mobbing gjennom en rekke strategier og tiltak. Et sentralt tiltak var implementering av programmer mot mobbing og antisosial atferd. Disse programmene fokuserte på å forbedre skolemiljøet ved å fremme positive sosiale interaksjoner og redusere forekomsten av mobbing. Utdanningsdirektoratet la vekt på informasjonsformidling og produksjon av materiell for å øke bevisstheten om mobbing og de negative konsekvensene dette medfører. Skolene ble også oppfordret til å utarbeide egne handlingsplaner mot mobbing, hvor rektor fikk hovedansvaret for gjennomføringen.

Effektene av disse tiltakene har vært blandede, selv om det var en nasjonal mobilisering mot mobbing, og mange skoler implementerte de foreslåtte programmene, var det fortsatt utfordringer med å måle den langsiktige effekten av disse tiltakene. Noen studier og rapporter indikerte at mens noen skoler så en nedgang i mobbing, opplevde andre skoler lite til ingen forandring og i Elevundersøkelsen for 2023, så viser statistikken at mobbingen i skolen er i ferd med å øke. Totalt 10 prosent av elevene rapporterte at de hadde blitt mobbet, enten av medelever, digitalt, eller av voksne på skolen. Denne økningen har vært synlig over de siste to årene og er spesielt merkbar blant de yngste elevene på 7. trinn, hvor 13 prosent rapporterte om mobbing, og på 10. trinn, hvor 11 prosent rapporterte det samme. I skoleåret 2021/2022 var det 635 000 elever i grunnskolen. Mobbetallene tilsvarer omtrent 60 000 barn og unge utsatt for mobbing i norsk skole.

Rettigheter til bilde: iStock.

I 2024 regner utdanningsmyndighetene med å ha brukt ca. 45 mill. kroner på diverse satsninger mot mobbing i skolen, som ordningen med mobbeombud, lokale beredskapsteam, styrking av Statsforvalterens arbeid med håndhevingsordningen og læringsmiljøprosjektet ved Universitetet i Stavanger. I tillegg kommer de årlige kostnadene ved gjennomføring av elevundersøkelsen og forskning og arbeid med evalueringsrapporter angående mobbing i skolen ved ulike fagmiljøer ved høgskoler og universiteter i Norge. Vi har aldri har hatt så mye kunnskap om mobbing i skolen som i dag og det har vært brukt betydelige midler på dette arbeidet siden 2003. Likevel peker pilene i gal retning.

Siden 2003 har det vært en rekke juridiske forbedringer og forsterkninger av lovverket for å bekjempe mobbing i skolen. Disse endringene har vært rettet inn mot å styrking av elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, samt å gi skolene tydeligere plikter til å forebygge og gripe inn mot mobbing. I 2003 ble det innført et nytt kapittel i Opplæringsloven, kjent som Kapittel 9A og som omhandler elevens skolemiljø. Dette kapitlet har blitt revidert flere ganger for å styrke rettighetene til elever og skolens ansvar. Fra 1. august 2017 trådte et nytt regelverk i kraft som ytterligere forsterket elevens rettigheter og skolens plikter og som vi ser, så har lovgivende myndighet i all hovedsak lagt plikt og ansvar på skolen med hensyn til forebygging, håndtering og håndheving av lovverket angående elevens rett til et trygt og godt skolemiljø.

Kapittel 9A fastsetter at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolene er pålagt en aktivitetsplikt, som innebærer at de må forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Dette inkluderer også digital mobbing. Skolene har en tiltaksplikt som innebærer at de må gripe inn umiddelbart ved mobbing og uønsket adferd. Med disse pliktene og ansvaret følger det også et straffeansvar for kommuner og rektorer og disse kan dermed holdes erstatningsansvarlige dersom man ikke oppfyller sine plikter etter opplæringsloven.

I slike saker må det foreligge et ansvarsgrunnlag for kommunen, som ofte er basert på skadeserstatningsloven § 2-1. Denne bestemmelsen gjør kommunen ansvarlig for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av de ansatte, inkludert tilfeller hvor ansatte hadde et ansvar for å gripe inn, men unnlot å gjøre det. Et brudd på reglene i opplæringslovens Kap. 9A kan være et moment i vurderingen av om det foreligger et ansvarsgrunnlag. I en dom fra Hedmarken tingrett i 2023 ble Ringsaker kommune dømt til å betale millionerstatning til et mobbeoffer etter en samlet vurdering av at jenta hadde blitt utsatt for mobbing.

Faksimile fra Adresseavisen 26.04.24.

Alle piler har fram til nå pekt mot skolen som ansvarlig part i saker som omhandler mobbing i skolen, men er foreldrene uten ansvar i slike saker? Advokat Leif Strøm har nylig uttalt seg om foreldrenes økonomiske ansvar i tilfeller der deres barn mobber andre i skolen. Ifølge Strøm kan foreldre bli holdt økonomisk ansvarlige for handlingene til sine barn jamfør skadeerstatningsloven. Dette gjelder spesielt når barnas mobbing fører til skade eller tap for offeret. Strøm påpeker at det er viktig for foreldre å være oppmerksomme på deres barns atferd og de potensielle konsekvensene dette kan ha, ikke bare for de som blir mobbet, men også for foreldrene selv i form av mulig økonomisk ansvar.

Det blir interessant å følge med på hvor debatten om foreldrenes ansvar i saker om mobbing vil føre oss. Vi har sett at det så langt er skadeerstatningsloven § 2-1 som har ført fram til domfellelse av skoleeier i saker om mobbing i skolen. Advokat Leif Strøm foreslår at samme lov, men nå ved at § 1-2 om foreldrenes erstatningsansvar i større grad bør komme til anvendelse.

Kilder:

Advokatene Strøm & Pedersen. Min bakgrunnshistorie.

Utdanningsdirektoratet. Mobbing og mistrivsel – hva skal skolene gjøre? 24.04.19.

Utdanningsdirektoratet. Ny opplæringslov høsten 2024.

Lovdata. Høyesterett – erstatningskrav mot kommune etter mobbing i barneskolen. 02.02.12.

Regjeringen. Mobbetallene i grunnskolen øker for andre år på rad. 22.01.24.

Utdanningsdirektoratet. Elevundersøkelsen 2023.

NTNU Samfunnsforskning. Mobbing og arbeidsro i skolen – Rapport 2023.

Utdanningsnytt. Mobbing i skolen: Jenter holdes utenfor og gutter slås eller holdes fast. 20.02.23

Utdanningsnytt. Advokat: Foreldre til mobbere kan stilles økonomisk ansvarlig. 26.05.24.

Utdanningsnytt. Mobbesaker fører til at mange rektorer slutter. 18.03.24.

Universitetet i Stavanger. Oppfølging etter mobbing. 18.09.20.

Utdanningsforskning. Helsekonsekvenser av mobbing – menneskene bak mobbetallene. 21.03.24.

Utdanningsforskning. Fortellinger om utestenging og klassemiljø. 02.03.22.

Voksne for barn. Hvordan kan foreldre forebygge mobbing?

National Academy of Sciences. Consequences of Bullying Behavior. 2016.