I den arabisktalende delen av verden brukes begrepet «التنمر», som med latinske bokstaver blir «al-tanamur», eller «tigering» som er en direkte oversettelse til engelsk, til å definere og forstå hva mobbing er. Begrepet viser til tigerens styrke, overlegenhet og blodtørstighet; et dyr som verken viser frykt i kamp eller nåde for sine ofre. I den engelskspråklige delen av verden brukes begrepet «bullying» til å definere hva mobbing er. Begrepet gir assosiasjoner til oksens rå styrke og dominans innad i flokken og utad mot det som måtte true flokken og reviret hans.
«Al-tanamur» henviser som sagt til kattedyrenes atferd, men ikke bare med hensyn til styrke og overlegenhet. Vi har alle sett hvordan katten nådeløst leker med sitt bytte før den bestemmer seg for når det skal drepes. Oksens atferd er også velkjent, men i kvegfamilien finner vi ofte at oksen er den som bestemmer hvem som får leve og hvem som må dø blant de unge i flokken, og hans framferd mot de svakeste i flokken kan være svært brutal.
Det interessante her er at beskrivelser av det vi kan kalle dyreatferd brukes til å karakterisere uønsket og negativ mellommenneskelig framferd. Denne innledningen gir oss en introduksjon til ny forskning om mobbing og trakassering. De siste årene har nemlig flere forskere forsøkt å forklare mobbende og trakasserende atferd ut fra menneskets evolusjonære utvikling og psykologi. Funnene fra denne forskningen gir oss ingen unnskyldning for utøvelse av alvorlig negativ og selvhevdende atferd overfor våre medmennesker bare fordi dette kan forklares ut fra vår «natur», tvert imot, dette gir oss mer innsikt og noen alternative forklaringsmodeller med tanke på hvordan vi kan arbeide forebyggende gjennom barnets oppdragelse og dannelse i hjemmet og i barnehagen, og senere i skolen. Vi har sett at i den senere tid at dette også er relevante tema i høyere utdanning, i akademia og ikke minst i arbeidslivet.
Evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen forklarer i NRKs program Verdibørsen, ut fra et evolusjonsmessig perspektiv, hvorfor barn, unge og voksne mobber og trakasserer hverandre – på kryss og tvers av kjønn og kulturer. Ottesen snakker her om mobbing, men beveger seg også inn i andre begreper for å forklare noen av årsakene til at enkelte mennesker bruker selvhevdende atferd og strategier. Disse strategiene har i årtusener virket fordelaktige for de som utøver slik makt, men er skadelige for de som står i en avmektig posisjon.
https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRV17016117/28-10-2017#t=1m37s
Vibeke Ottesen beskriver her en type atferd som er nedarvet gjennom generasjoner og gjennom tusenvis av år. I følge evolusjonsteoretikere består ikke menneskets utvikling kun av genetisk arv. I tillegg hevder de at menneskets psykologi og atferdsmønstre er resultater av menneskelig evolusjon. Slik sett er #metoo-kampanjen, som fortsatt er aktuell i sosiale medier, svært interessant. Flere av sakene som har kommet fram i kjølvannet av kampanjen har vist hvor omfattende saker om seksuell trakassering og overgrep kan være, nettopp fordi de som holder på makten beskytter hverandre, samt at ofrene står i en avmektig posisjon og nærmest er ute av stand til å gjøre noe med sin egen situasjon. Dette har vært status quo inntil Weinstein-saken kom opp i oktober 2017 og startet en flodbølge av varsler om seksuell trakassering og overgrep i nesten alle bransjer, organisasjoner og politiske partier.
I følge Bendixen og Kennair handler utøvelse av seksuell trakassering, tvang og vold om å opparbeide seg og utøve makt, slik at man kan innta en mest mulig fordelaktig posisjon i gruppen. Her kan det handle om å oppnå privilegier som tilgang til sex på kort sikt, men det kan også handle om å legge grunnlaget for å kunne føre sine gener videre på lengre sikt. Her har vi mennesker i følge evolusjonsteoretikere utviklet trakasserende strategier for å plassere andre lavere enn oss selv i det sosiale og seksuelle hierarkiet, både innenfor egen kjønnskategori og overfor det motsatte kjønn. Nyere forskning viser at seksuell trakassering foregår på kryss og tvers mellom kjønnskategoriene og kulturer.
I følge psykolog og forsker Dan Olweus handler mobbing mer om å støte ut og isolere et medlem av flokken. Han sier at dette er prosesser som på et dypt gruppepsykologisk plan og over tid stadig senker de etiske og moralske tersklene overfor offeret, der det til slutt ikke finnes grenser for hva man kan utsette den enkelte for. Andre kaller dette for dehumaniserende prosesser, som vi for eksempel ser i krig, der majoritetsbefolkningen utpeker enkeltmennesker eller en minoritet som en «indre fiende» som må utslettes. Den utpekte minoriteten eller enkeltmennesket mister gradvis sine menneskelige kvaliteter i slike prosesser og blir sårbare for inndragning av privilegier som andre borgere har. De står også utsatt til for represalier, aggressiv atferd og overgrep fra de som har makten.
I Verdibørsen tar Ottesen disse perspektivene et stykke videre i sin tankerekke ut fra evolusjonspsykologisk teori. I tidligere tider handlet det å sette barn til verden og det å sørge for barnets oppvekst om en kamp om ressursene. Sett ut fra dette perspektivet ble det dermed viktig å prioritere de som var sterke nok til å kunne føre genene videre. Dette kunne føre til at man måtte støte ut den som ikke var «verdt» å ta vare på, for eksempel ved å gi enkelte barn i familien en mindre betydelig rolle og mindre omsorg enn det foretrukne barnet. I en del tilfeller kunne det også handle om å sette barn ut for å dø, slik at man kunne sørge for så optimale forhold som mulig for det barnet man valgte å beholde.
I dagens samfunn har foreldre blitt tvunget til å dele sin posisjon som rollemodeller og oppdragere for sine barn med institusjoner som barnehage og skole. Det er kanskje på tide å spørre om denne overføringen av makt til kommunale institusjoner har skjedd uten at vi har tatt et oppgjør med fortidens evolusjonære verdisystemer? Har vi fra politisk hold rett og slett bare overført fortidens verdisystemer til barnehage og skole? Med bakgrunn i evolusjonspykologiens forklaringsmodeller kan det være verdt å stille seg en del spørsmål når vi ser statistikken om mobbing i norsk skole, for eksempel gjennom den årlige Elevundersøkelsen. Statistikken har holdt seg jevnt høy til tross for betydelig innsats gjennom alle de årene denne undersøkelsen har vært gjennomført. Vi ser også stadig vekk personlige beretninger i media om hvordan mobbing og overgrep påvirker unge menneskers liv og helse.
I følge norsk lov, Menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen har barn lik rett til omsorg og utdanning. Vi har altså etablert et nytt verdisystem som sier at alle barn, juridisk sett, har lik verdi, samtidig som vi ikke har klart å kvitte oss med de gamle nedarvede verdisystemene i barnehage og skole, og i samfunnet forøvrig. Dette betyr at vi i dag har to verdisystemer, det gamle og det nye, som er virksomme og som stadig kommer i konflikt med hverandre. Hilde Jeanette Løberg skriver på bloggen til Borgestadklinikken om et forsøk som ble gjort blant ansatte i en barnehage. Her peker Løberg på en del problemstillinger knyttet til såkalte «hjertebarn», nemlig favorisering av enkelte barn og utstøting og usynliggjøring av andre barn. Dette forsøket i en dansk barnehage kan tjene som et godt eksempel på hvorfor ansatte i barnehage og skole bør ha et bevisst forhold til sine egne følelser overfor barn, der ungene tross alt er prisgitt kvaliteten av den omsorgen de får fra de voksne.
Ansatte i denne barnehagen ble bedt om å plassere hjerter ved klesknaggene til de ungene de likte. De ansatte fikk beskjed om å henge opp et stort hjerte ved knaggene til de ungene de likte aller best og mindre hjerter ved knaggene til de ungene de ikke hadde fullt så sterke følelser for. Resultatet ble at noen barn fikk store hjerter, andre fikk mindre hjerter, men det viste seg at det var to barn i avdelingen som ikke fikk noen hjerter i det hele tatt. Undersøkelser gjennom videoopptak i barnehager viser mange av de samme tendensene; enkelte barn får mye oppmerksomhet fordi de er godt likt blant de ansatte, mens noen barn nesten ikke får oppmerksomhet i det hele tatt. Vi ser av forskningen om stille og tilbaketrukne barn, at de foretrekker å tilbringe en god del tid alene. Lisbeth Kvarme, helsesøster og forsker sier at vi bør respektere barn som ønsker å leke alene, men at vi bør være oppmerksomme på at en del av disse ungene står i fare for å bli understimulert. Her bør man finne en god balanse mellom sosial «pottetrening» og barnets naturlige behov for alenetid.
Vi kan se Vibeke Ottesens budskap i NRKs Verdibørsen som paralleller til det vi kanskje bør gjøre mer av i barnehage og skole, og vi bør kan hende finne noen andre veier inn i det forebyggende arbeidet mot mobbing og trakassering enn det vi har klart hittil? Har vi satt av nok ressurser i barnehage og skole til å sørge for barnets juridiske rett til god omsorg, dannelse og utdanning? Arbeider vi systematisk nok og i henhold til de resultatene og prinsippene forskningen fremhever som de mest effektive strategiene for inkludering og integrering? Forskerne Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng fremhever blant annet atferdsregulering, relasjonsarbeid og sosiale aktiviteter som svært viktige elementer i dannelses- og utdanningsprosjektet for å få alle med i en gruppe, men dette fordrer at vi som ansatte er bevisste i forhold til egen atferd i vår omsorg for barn og unge.
Litteratur
Bendixen & Kennair. Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU, 2008
Bendixen & Kennair. Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU, 2014
Lisbeth Kvarme, Promotion of self-effiacy and health-related quality of life in socially vulnerable school children, Sykepleien Forskning, 2011
Lisbeth Kvarme, – Stille barn forsømmes, forskning.no, 2013
Dan Oweus, Mobbing i skolen, 2000
Dan Olweus, Kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd, En lærerveiledning. 2001
Olweus & Solberg, Mobbing blant barn og unge, 2006
Marie-Louise Obermann, Moral disengagement in self-reported and peer-nominated school bullying, Aggressive Behaviour, 2011
Sybille Hildebrandt, Mobbing gjør oss fysisk svake, forskning.no, 09.08.2012
Strøm m.fl.: Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents and their school environment, Child Abuse & Neglect, 2013
May Britt Drugli, Lett å overse og misforstå utrygge barn, Aftenposten, 09.04. 2013
Hilde Jeanette Løberg, Tør du innrømme at du har et favorittbarn? blogg-borgestadklinikken.com, 2013
Siv Pettersen. Hvordan møte og forstå de stille barna i barnehagen. Utdanningsnytt, 19.12.17
Kathrine Humberset. Disse mobbetiltakene fungerer. Aftenposten, 06.10.17
Vibeke Ottesen. Mobbing – evolusjonære fordeler. NRK Verdibørsen, 28.10.17
Bendixen & Kennair: Advances in the understanding of same-sex and opposite-sex sexual harassment. Evolution and Human Behavior. 2017.
Leif Edward Ottesen Kennair. Evolusjonspsykologi. Store Norske Leksikon, 2017
Kristin Sverdvik Heiervang. Vi har metoder som kan redusere mobbing dramatisk, men vi vil ikke bruke dem. VG, 25.01.18
Art. hos Wikipedia om «al-tanamur» og «tigering» – https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AA%D9%86%D9%85%D8%B1
Muntlig kilde
Mahmoud Mustafa Hamdalla Aly
Sissel
Tusen takk for en meget interessant artikkel. Dyrenes adferd skiller seg ikke så mye fra oss mennesker, “survival of the fittest” gjelder for dyr som mennesker, og dessverre også innad i familien som du skriver godt om.
Når det gjelder mobbing – i barnehage, skole, eller innad i familien er det dessverre et økende problem. At det leder til store problemer for dem som utsettes for det er det liten tvil om. Det jeg savner opplysninger om og som jeg lurer på om du har kjennskap til er oppfølgingen av ofrene. Har det skjedd noe på den fronten i det siste? Om det vektlegges å tidlig sette i gang grundig oppfølging av de barn som utsettes for mobbing kan mange reddes.
Jeg har tenkt endel på dette som en motvekt til fokuset på mobberne.
admin@frodefredriksen.no
Kjære Sissel, takk for fin kommentar og spørsmål.
Vi har noe forskning på dette med oppfølgning av barn som utsettes for mobbing, overgrep og vold. Blant annet en metastudie gjennomført av Ida Frugård Strøm. Hun finner at disse ungene ligger en hel karakter under gjennomsnittet, med god og omsorgsfull støtte ligger de på snittet. Du kan lese mer om dette her: https://forskning.no/mobbing-skole-og-utdanning/2013/02/darligere-karakterer-ved-mobbeskoler
Dette gir godt håp for oppfølgning av barn som har vært gjennom slike traumer, utfordringen er å få satt dette i system slik at alle barn kan nyte godt av denne kunnskapen.
Mvh,
Frode
Nina Folstad
Tusen takk for belysning av denne saken.Når man vet den høy stattestikken på selv mord blant unge og andre psykiske problemer .Så er all for sjeldent tema å se i media .Det å innrømme hvor hart familien og institusjoner som har omsorg kan vær og hvor foreldre skviser ut sine barn og hvor dype sår dette gir.
admin@frodefredriksen.no
Kjære Nina, takk for at du bringer opp dette temaet.
Forskning viser at mobbing henger nøye sammen med utvikling av dyp psykisk smerte og utvikling selvmordstanker. Odin Olsen Andersgård tok sitt eget liv etter langvarig mobbing i skolen, og hans sak har minnet oss på hvor alvorlig denne problematikken egentlig er.
Vi vet også at en stor andel av våre psykiatriske pasienter oppgir mobbing som hovedårsak til deres psykiske smerte. Mange av disse vil kanskje trenge assistanse fra psykiatrien gjennom store deler av livet.
Det er all grunn til å arbeide forebyggende mot mobbing. Vi vet alt for godt hva konsekvensene blir.
Mvh,
Frode