Seksuell trakassering

Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem som skaper utrygghet og uforutsigbarhet i utdanning og arbeidsliv. Det kan føre til psykiske vansker og være en betydelig stressfaktor for de som rammes. Både skoleeiere og arbeidsgivere har plikt til å forebygge og håndtere seksuell trakassering.

Definisjon og lovverk

Seksuell trakassering defineres som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Dette kan inkludere verbale, ikke-verbale og fysiske handlinger.

Lovverket gir tydelige plikter for skoleeiere og arbeidsgivere:

• Opplæringsloven § 12-3 slår fast at skolen ikke skal godta krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
• Skolene har en aktivitetsplikt som innebærer å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.
• Arbeidsmiljøloven presiserer at vernet mot trakassering også omfatter seksuell trakassering.
• Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr seksuell trakassering.

Omfang og konsekvenser

Undersøkelser i videregående skole i Sør-Trøndelag viser at:

• En av tre norske ungdomsskoleelever har opplevd seksuell trakassering.
• 16 % av jentene og 5 % av guttene rapporterer om uønsket beføling eller kysing.
• 3,2 % av jentene og 1,3 % av guttene rapporterer om tvang til sex i løpet av skoleåret.
• 13 % av jentene og 3 % av guttene rapporterer om seksuelle overgrep så langt i livet.

Konsekvensene kan være alvorlige:

• Lavere tilfredshet med livet og dårligere psykisk helse.
• Økt risiko for frafall i videregående opplæring.
• Høyere sykefravær og risiko for langvarige trygdeytelser senere i livet.

Forebygging og tiltak

For å forebygge seksuell trakassering bør skoler og arbeidsgivere:

• Ha tydelige retningslinjer og varslingsrutiner.
• Gjennomføre regelmessig opplæring og bevisstgjøring.
• Reagere raskt og konsekvent på varsler om trakassering.
• Samarbeide med elever, elevråd og ansatte om forebyggende tiltak.
• Implementere alderstilpasset seksualitetsundervisning som omfatter grensesetting, respekt og samtykke.

Ressursheftet for forebygging av seksuell trakassering i videregående skole var en bestilling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og ble ferdigstilt i 2015.

Ved å ta seksuell trakassering på alvor og iverksette målrettede tiltak, kan skoler og arbeidsplasser skape tryggere og mer inkluderende miljøer for alle.

Evolusjonspsykologisk perspektiv

Evolusjonspsykologer argumenterer for at visse atferdsmønstre, inkludert noen former for seksuell trakassering, kan ha røtter i vår evolusjonære historie. De mener at slik atferd kan ha gitt individuelle fordeler i vår evolusjonære fortid, selv om de i dag anses som uakseptable.

Forskere som Bendixen og Kennair har påpekt at det finnes kjønnsforskjeller i hvordan seksuell trakassering utøves:

• Kvinner og jenter er mer tilbøyelige til å bruke verbal trakassering og sosial ekskludering.
• Menn og gutter er mer tilbøyelige til å bruke fysiske former for trakassering.

Disse forskjellene forklares med ulike evolusjonære strategier knyttet til reproduksjon og overlevelse.

Point Of You er en undervisningsfilm til bruk i videregående skole. Denne ble produsert for folkehelseprosjektet Seksuell helse og trakassering i perioden 2011-2014.

En hypotese er at unge menn har en tendens til å overtolke sin egen attraktivitet og feiltolke vennlighet fra kvinner som seksuell interesse. Dette kan føre til atferd som oppleves som trakasserende.

Det er viktig å merke seg at evolusjonære forklaringer på seksuell trakassering er kontroversielle og ikke er universelt akseptert:

• Kritikere argumenterer for at slike forklaringer kan brukes til å rettferdiggjøre uakseptabel atferd.
• Andre påpeker at kulturelle og sosiale faktorer spiller en betydelig rolle i forekomsten av seksuell trakassering.

Implikasjoner med hensyn til forebygging

Forståelsen av evolusjonære perspektiver kan ha implikasjoner for hvordan man arbeider med forebygging:

• Det kan være nødvendig å fokusere på å lære unge mennesker, spesielt menn, å tolke sosiale signaler mer nøyaktig.
• Forebyggende arbeid bør ta hensyn til både biologiske predisposisjoner og kulturelle normer.

Selv om evolusjonsteori kan gi innsikt i noen aspekter ved seksuell trakassering, er det viktig å huske at dette er et komplekst fenomen som påvirkes av mange faktorer, inkludert sosiale normer, maktstrukturer og individuelle valg.

Forekomst i samfunnet

Seksuell trakassering er et alvorlig problem som påvirker mennesker i alle aldre og på ulike arenaer i samfunnet. I skolen viser Ungdata-undersøkelsen fra 2021 at en av tre norske ungdomsskoleelever har opplevd seksuell trakassering, med dobbelt så mange jenter som gutter som rapporterer slike erfaringer. Dette har negative konsekvenser for elevenes psykiske helse, med lavere scorer på mål for velvære og selvfølelse blant de som har opplevd trakassering.

I høyere utdanning er problemet også utbredt. En systematisk kunnskapsoversikt fra 2020 avdekker at kjønnsbasert trakassering er den vanligste formen for overtramp i akademia. Studenter, yngre kvinner, kvinner i midlertidige stillinger og personer fra etniske eller seksuelle minoriteter er særlig utsatt. Omfanget varierer, men kan være betydelig, med rapporter om at opptil 73 % av heteroseksuelle kvinner og 26 % av heteroseksuelle menn i høyere utdanning opplever seksuell trakassering.

I arbeidslivet varierer forekomsten av seksuell trakassering mellom ulike yrkesgrupper, fra omkring 1 % blant ingeniører til rundt 20 % blant sykepleiere. Kvinner er generelt mer utsatt enn menn, og yngre arbeidstakere er mer utsatt enn eldre. Interessant nok er det flest menn som utøver seksuell trakassering, men blant menn som blir trakassert, er det flest kvinner som er utøvere.

Seksuell trakassering er et alvorlig problem i det norske forsvaret, spesielt for unge kvinner. Ifølge en undersøkelse fra 2022 har 45 % av kvinnene og 14 % av mennene i Forsvaret opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året. Blant kvinnelige menige og studenter under 30 år er tallene enda høyere, der nesten halvparten rapporterer om kjønnstrakassering og rundt 40 % som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Til tross for at flertallet av de ansatte vet hvor de kan finne informasjon om varsling, blir bare 21 % av tilfellene av seksuell trakassering rapportert. Forsvaret har erkjent problemet og arbeider nå med å implementere tiltak for å forebygge og håndtere slike hendelser, men tallene viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle i Forsvaret.

#MeToo

MeToo-bevegelsen, som fikk global oppmerksomhet i 2017, har hatt en betydelig innvirkning på hvordan samfunnet forholder seg til seksuell trakassering. Bevegelsen startet egentlig i 2006 da aktivisten Tarana Burke brukte uttrykket «Me Too» for å støtte overlevende etter seksuelle overgrep, spesielt unge fargede kvinner. Men det var først i 2017, etter avsløringene om filmprodusenten Harvey Weinstein, at bevegelsen fikk sin verdensomspennende utbredelse.

MeToo har ført til økt bevissthet om omfanget av seksuell trakassering og overgrep, og har gitt en stemme til overlevende. Den har fremmet ansvarliggjøring av overgripere, spesielt de i maktposisjoner, og har ført til kulturelle og institusjonelle endringer på arbeidsplasser og i samfunnet generelt. Flere høyprofilerte menn har mistet jobben eller blitt stilt for retten som følge av bevegelsen.

I politikken har MeToo avdekket flere saker, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge førte det til Trond Giskes avgang som nestleder i Arbeiderpartiet i 2018 etter anklager om upassende oppførsel og seksuell trakassering. Internasjonalt har bevegelsen spredt seg til over 85 land og skapt en global samtale om seksuell vold.

MeToo har også påvirket samfunnet utenfor arbeidsplassen. Det har ført til endringer i sosiale normer, med økt fokus på samtykke og respekt i intime relasjoner. Bevegelsen har påvirket populærkulturen, med økt fokus på kvinnelige perspektiver i film, TV og litteratur. Det har også vært en endring i forbrukspreferanser, spesielt knyttet til produkter som tradisjonelt har vært markedsført basert på kjønnsstereotypier.

Til tross for den brede støtten MeToo har fått, finnes det også motstand. Noen politiske miljøer og samfunnsaktører har aktivt motarbeidet kunnskapen om seksuell trakassering og MeToo-bevegelsen. Dette inkluderer konservative politikere som har karakterisert MeToo som en «krig mot menn», og medier som har fremstilt bevegelsen som en trussel mot menn generelt.

Samlet sett har MeToo-bevegelsen skapt en betydelig endring i hvordan samfunnet forholder seg til seksuell trakassering. Den har ført til økt bevissthet, endringer i lovgivning og politikk, og en bredere samfunnsdebatt om maktstrukturer og kjønnsroller. Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til implementering av lover og beskyttelse av ofre, har MeToo utvilsomt bidratt til å bryte ned tabu og skape en mer åpen dialog om seksuell trakassering og overgrep.

Konklusjon

Seksuell trakassering er et omfattende og komplekst samfunnsproblem som påvirker mennesker i alle aldre og på tvers av ulike sektorer, fra skoler og universiteter til arbeidsplasser og det offentlige rom. Forskning viser at problemet er særlig utbredt blant unge, med en overrepresentasjon av kvinnelige ofre. I skolen rapporterer en av tre ungdomsskoleelever om opplevd seksuell trakassering, mens i høyere utdanning og arbeidsliv varierer tallene betydelig mellom ulike grupper og sektorer.

Lovverket i Norge, inkludert arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven, og opplæringsloven, gir klare føringer for forebygging og håndtering av seksuell trakassering. Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner har en lovpålagt plikt til å forebygge, gripe inn og følge opp saker om seksuell trakassering. Til tross for dette viser studier, som den fra det norske forsvaret, at underrapportering fortsatt er et betydelig problem.

MeToo-bevegelsen har bidratt til økt bevissthet og en bredere samfunnsdebatt om temaet, noe som har ført til endringer i sosiale normer og institusjonelle praksiser. Samtidig møter bevegelsen motstand fra enkelte politiske og samfunnsmessige aktører, noe som understreker kompleksiteten i å adressere dette problemet.

Nyere forskning, inkludert evolusjonspsykologiske perspektiver, peker på at feiltolkning av sosiale signaler, særlig blant unge menn, kan være en medvirkende faktor til seksuell trakassering. Dette understreker viktigheten av målrettet opplæring og bevisstgjøring, spesielt blant ungdom.

Konsekvensene av seksuell trakassering er alvorlige og omfattende, fra psykiske helseproblemer og redusert livskvalitet til økt risiko for frafall i utdanning og langvarige trygdeytelser. Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming til forebygging og håndtering.

For å effektivt bekjempe seksuell trakassering kreves det en koordinert innsats fra flere aktører, inkludert utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, helsevesenet, og frivillige organisasjoner. Fokus bør ligge på forebygging gjennom utdanning og bevisstgjøring, implementering av klare retningslinjer og varslingsrutiner, samt rask og konsekvent håndtering av rapporterte tilfeller.

Selv om fremskritt er gjort, særlig i kjølvannet av MeToo-bevegelsen, viser vedvarende høye tall for seksuell trakassering at det fortsatt er en lang vei å gå. Kontinuerlig forskning, evaluering av tiltak, og en åpen samfunnsdialog er nødvendig for å skape varige endringer og sikre trygge og respektfulle miljøer for alle.

Det er flere aktører som jobber med forebygging og håndtering av saker om seksuell trakassering:

Offentlige instanser

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): Gir veiledning om rettigheter og plikter knyttet til seksuell trakassering.
• Arbeidstilsynet: Fører tilsyn med at arbeidsgivere følger opp sine plikter til å forebygge seksuell trakassering.
• Diskrimineringsnemnda: Behandler klager på brudd på forbudet mot seksuell trakassering.

Arbeidslivsorganisasjoner

• Bedriftshelsetjenesten: Tilbyr rådgivning og støtte til ansatte som opplever trakassering.
• Fagforeninger: Kan gi bistand til medlemmer i saker om seksuell trakassering.

Frivillige organisasjoner

• Stiftelsen Tryggere: Tilbyr forebyggende tiltak som kurs, foredrag og veiledning om seksuell trakassering.
• Røde Kors: Har egne retningslinjer for håndtering av varsler om seksuell trakassering.

Helsevesenet

• Overgrepsmottak: Tilbyr medisinsk hjelp og rådgivning til personer utsatt for seksuelle overgrep.
• Fastlege og psykolog: Kan gi medisinsk og psykologisk oppfølging.

Utdanningsinstitusjoner

Skoler og universiteter har egne systemer for å forebygge og håndtere seksuell trakassering, inkludert rådgivningstjenester og varslingskanaler.

Ved å kontakte disse aktørene kan man få hjelp til både forebygging og håndtering av saker om seksuell trakassering. Det er viktig å merke seg at arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner har et lovpålagt ansvar for å forebygge og håndtere seksuell trakassering innenfor sine ansvarsområder.