Barnehagene og skolene har fått nytt regelverk mot mobbing, trakassering og vold. Samtidig viser nye undersøkelser gjennomført av SSB at disse formene for krenkelser også er et betydelig problem i utdanning og i arbeidsliv. Vi vet ikke vet så mye foreløpig om det er de samme ungene som står utsatt til for de samme krenkelsene i høyere utdanning og i arbeidslivet, men vi kan anta at det er en viss sammenheng her. Vi bør derfor ha i mente at forebygging i barnehage og skole vil kunne virke forebyggende med hensyn til mobbing, seksuell trakassering og vold i studietilværelsen og i arbeidslivet. Forebygging av mobbing og andre former for krenkelser i barnehage og skole vil altså kunne virke forebyggende mot de samme krenkelsene i et livsløpsperspektiv.
Rammeplanen for barnehagene
Barnehagene fikk ny rammeplan 1. august 2017. Rammeplanen legger føringer for barnehagens innhold og struktur. Små barn er ekstra utsatt når det gjelder sårbarhet for utestengelse, mobbing og vold, fordi de kanskje mangler vokabular for det de opplever og for å kunne si fra. Barn som fra før av er utsatt for overgrep og vold i hjemmet eller på fritiden kan være en ekstra sårbar gruppe. Derfor er det svært viktig at de ansatte i barnehagene har kunnskap nok og kompetanse til å se etter tegn og signaler hos barnet.
Den nye rammeplanen legger da også vekt på at barnehagen ”skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon”. Andre stikkord vi kan fremheve er trivsel, livsglede, mestring, følelse av egenverd og sist men ikke minst; ”forebygge krenkelser og mobbing.” Barnet skal altså ha en trygg tilværelse i barnehagen.
Vi bør likevel anmerke at barnehageloven og rammeplanen ikke gir like sterkt rettsvern for ungene i barnehagen om vi sammenligner dette med endringene i opplæringslova med hensyn til barn og unges vern mot de samme krenkelsene i skolen. Rammeplanen er retningsgivende og anmoder de ansatte om å følge opp mobbeproblematikk med modalverbet ”skal”, men barnehageloven reflekterer ikke dette som en rettighet i samme grad som i opplæringslova. Barnehageloven uttrykker likevel følgende som en del av barnehagens formål:
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Noen utdrag fra rammeplanen for barnehagene med hensyn til omtale av forebyggende virksomhet mot mobbing:
Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.
Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.
Kap. 9A i opplæringslova
Kap. 9A i opplæringslova har gjennomgått en del endringer fra 1. august 2017. Dette gjelder spesielt endringene av skolens plikter, men også med hensyn til Fylkesmannens nye rolle og elevens rett til å klage på det psykososiale miljøet ved skolen.
Det nye regelverket fokuserer på de ansattes plikter og at alle voksne som tilbringer tid på skolen har plikt til å følge med. Utdanningsdirektoratets veileder nevner lærere, ansatte i skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, helsesøster, assistenter, vaktmestere, renholdere, kantinemedarbeidere, aktivitetsledere, kursholdere i skolefritidsordningen, frivillige, lærlinger og praksisstudenter som ansvarlige i henhold til det nye regelverket.
I følge det nye regelverket har skolens ansatte plikt til å:
– følge med
– gripe inn
– varsle
– undersøke
– sette inn tiltak
– dokumentere
Alle disse seks punktene er samlet opp i det som fra 1. august omtales som skolens aktivitetsplikt. Plikten til å følge med inngår i aktivitetsplikten. Dette kan gjøres gjennom flere typer aktiviteter som for eksempel å snakke med eleven, fange opp signaler fra andre elever, foreldre som tar kontakt, elever som gir uttrykk for mistrivsel, plutselige endringer i atferd, elever som trekker seg unna aktiviteter og endringer på gruppenivå. Elevundersøkelsen og Læringsmiljøsenterets undersøkelse Spekter anbefales i Utdanningsdirektoratets veileder. Videre anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolene har gode rutiner for observasjon og inspeksjon.
Utdanningsdirektoratets veileder påpeker også de ansattes plikt til å gripe inn og stoppe mobbing, dette skal skje umiddelbart og med hensiktsmessige midler. Rektor har i følge veilederen også en plikt til å informere om de ansattes plikter, samt at skoleeier har plikt til å sørge for at skolen har nødvendig kunnskap og kompetanse til å arbeide forebyggende og håndtere mobbeproblematikk. Utdanningsdirektoratet fremhever i tillegg at det skal være en lav terskel for å varsle rektor eller ansatte på skolen.
Skolens ledelse og ansatte har også en plikt til å undersøke realitetene i saker om mobbing. Her viser Utdanningsdirektoratet til at ledere og ansatte i skolen har en særegen omsorgsrolle for hver enkelt elev. Skolen har også en egen plikt til å høre barnet i sin egen sak, jamfør barnets beste i barnekonvensjonen. I samtaler med barn og unge fremhever Utdanningsdirektoratet at det er svært viktig å kunne kommunisere på en forståelig og alderstilpasset måte med følgende tips:
– passe på at du snakker med forståelige ord
– gi den du snakker med tid til å tenke
– avklare forventningene til samtalen
– være bevisst på eget kroppsspråk
– stille åpne spørsmål for å få frem barnets opplevelse
– be en kollega om å gi tilbakemelding på hvordan du fremstår i slike typer samtaler
Skolen har i følge det nye regelverket en særskilt tiltaksplikt. Disse er som følger:
– sette inn egnede tiltak for alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak
– følge opp tiltakene
– evaluere virkningen av tiltakene
– legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig
Utdanningsdirektoratet påpeker i tillegg at skolen må ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av situasjonen. Dette betyr at skolen ikke kan begrense elevens tolkning av krenkelsene ved å definere mobbebegrepet for smalt. Barnets beste skal være et bærende element med hensyn til tiltak mot mobbing.
For å finne frem til egnede tiltak er det viktig å ivareta barnas rett til å bli hørt og hensynet til barnas beste. Det er viktig å vurdere hvilke tiltak som ivaretar barnas interesser best mulig. (Udir, 2017)
Rektors vedtaksplikt har falt bort ved innføringen av de nye bestemmelsene. Denne plikten ligger nå til fylkesmannen. Det vil si at foreldre og elever kan henvende seg til fylkesmannen i mobbesaker om skolen ikke klarer å løse saken innen rimelig tid. I skolens aktivitetsplikt inngår en ny dokumentasjonsplikt. Utdanningsdirektoratets veileder fremhever skolens dokumentasjonsplikt slik:
– dokumentere hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre – gjennom en aktivitetsplan.
– dokumentere hva de har gjort for å følge opp delpliktene i hver enkelt sak, det vil si følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.
Fylkesmannen vil ved henvendelse fra foreldre eller elever kunne be om dokumentasjon fra skolen, slik at man kan gå gjennom saken og eventuelt pålegge skolen endringer i det forebyggende arbeidet eller i håndteringen av mobbesaker. Fylkesmannen kan i følge det nye regelverket også ilegge skoler som ikke imøtekommer lovkravene dagbøter.
Det blir interessant å følge utviklingen etter innføringen av ny rammeplan for barnehagen og endringene i opplæringslova for skolen. Barns rettssikkerhet fordrer fortsatt voksnes deltakelse og omsorg for det enkelte barnet. På systemnivå fordrer den samme rettssikkerheten at elever, foreldre og ansatte blir kjent med det nye regelverket, samt at Fylkesmannens nye rolle blir kjent. Her har de profesjonelle aktørene et særskilt ansvar i henhold til offentlige etaters informasjonsplikt.
Man finner fylkesmannen i de ulike fylkene via denne nettsiden: https://www.fylkesmannen.no
Litteratur
Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver. 01.08.17
Utdanningsdirektoratet. Mobbing og mistrivsel – hva skal skolen gjøre? 02.08.17
Kari Stamland Gusfre. Aktivitetsplikten i praksis. Utdanningsforskning.no. 03.08.17
Statistisk sentralbyrå. Trygghet. Slik har vi det – livskvalitet og levekår. 01.08.17
Læringsmiljøsenteret. Spekter – Et nyttig verktøy i avdekking av mobbing. 31.08.15
Kunnskapsdepartementet. NOU 2015: 2. Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. 18.03.15
