Det har foregått en svært interessant debatt om seksårsreformen i offentlig skole den siste tida. Jeg husker debattene jeg selv var en del i kommunal skole på 90-tallet i forkant av en av de største reformene i norsk skole de siste 20-30 åra, nemlig at seksåringene skulle begynne i skolen og at vi dermed skulle få en tiårig grunnskole. Dette kom med innføring av ny læreplan i 1997. Visjonen bak og intensjonen med reformen var den skulle ha en sosialt utjevnende effekt, samt at barnehagepedagogikk og lek skulle være de bærende elementene i 1. klasse og med sterk vektlegging av dette som pedagogisk grunnsyn til og med 4. klasse. Et annet og viktig element i reformen var at begynneropplæringa i lesing og skriving skulle starte først i 2. klasse.
Som vi alle vet, politiske ideer, visjoner og intensjoner blir flyktige og blåser lett av gårde med skiftende politiske vinder. Ny regjering og utdanningsminister inntok regjeringskontorene omtrent samtidig som politikerne lot seg sjokkere av de første PISA-målingene i norsk skole, derav begrepet PISA-sjokket. PISA-målingene publisert i 2001 viste riktignok at norske femtenåringer skåra noe under gjennomsnittet sammenligna med elever i i skolen i andre OECD-land. Dermed lå veien åpen for å skyve ut store deler av barnehagepedagogikken og leken til fordel for begynneropplæringa i lesing og skriving og mer generell undervisning i 1. klasse i offentlig skole. Dette er noe professor i pedagogikk, Sølvi Lillejord har sett nærmere på. Hun sier at politiske myndigheter var bekymra for Norge og landets konkurransekraft i det resultatene fra PISA-undersøkelsene ble publisert tidlig på 2000-tallet. Av den grunn ble det i samme periode, ved siden av det å endre kurs angående seksåringene, etter hvert innført mer testing i skolen, blant annet ved innføring av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg ble det de påfølgende årene gjennomført en rekke store programmer for innføring av mer forsknings- og evidensbasert pedagogikk i skolen for nettopp å styrke elevens ferdigheter gjennom hele skoleløpet i lesing, skriving, matematikk og etter hvert også i naturfag. Til tross for all denne innsatsen og testinga, statistikken har vist seg å være forholdsvis stabil, helt fra tidlig 2000-tall til dags dato, i følge Utdanningsdirektoratets egne rapporter (Jensen & al., 2019).
Når jeg nå ser meg tilbake etter over 30 år i skolen, de siste 10 årene som rektor ved så forskjellige skoleslag som montessoriskole, kommunal skole og nå ved en steinerskole, så spør jeg meg selv: Hvor ble leken i skolen av? Svaret er ganske enkelt. Leken ble igjen i steinerskolen. Dette er en observasjon som vil trenge noe forklaring. Både montessori- og steinerskolene har revidert sine læreplaner samtidig som i den offentlige skolen, men læreplanene i skoler med alternativ pedagogikk har antakelig ikke vært like utsatt for politiske svingninger som det læreplanen for den offentlige skolen har vært. Dermed har de to skoleslagene klart å holde mer fast på sitt pedagogiske grunnsyn, og et av særtrekkene ved steinerskolen er at barnehagepedagogikken og leken vektlegges sterkt i 1. klasse. Steinerskolen vektlegger ikke undervisning på dette trinnet nettopp fordi barnet fortsatt har behov for å lære via sansene sine og ved å bruke kroppen i læringsprosessene. Lek preger pedagogikken i steinerskolen til og med 4. klasse.
Noen søk gjennom læreplanene kan kanskje avsløre i hvilken grad lek vektlegges i de nevnte skoleslagene? Vi kan begynne med overordnet del i læreplan for den offentlige skolen. Her nevnes ordet lek tre ganger. Sitater fra Kapittel 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang: «For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling», samt at «i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring». Sitat fra Kapittel 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning: «Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert til målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Overordna del og fagplanene i dagens læreplan for grunnskolen utgjør totalt sett et stort dokument med mange detaljer om alle de mål som bør oppnås i løpet av et 10-årig skoleløp, dermed bør selve dokumentet være tydelig på hva som bør vektlegges. Et betimelig spørsmål på dette tidspunkt: Vil man som leder eller ansatt i offentlig grunnskole kunne forstå hvor viktig leken er i seksåringens liv med disse relativt sparsomme beskrivelsene av lekens betydning i skolen i selve læreplanen? For ordens skyld, læreplanens generelle del fra 1997 nevnte leik kun èn gang og ga dermed enda færre signaler til lærerne sammenligna med dagens læreplan om lekens betydning, et paradoks etter som barnehagepedagogikk og lek lå som hovedfokus i Reform 97 i forbindelse med innføring av ny læreplan den gang.
La oss ta en kikk på læreplanene for montessoriskolene og steinerskolene. Montessori-læreplanen først. Lek nevnes første gang i læreplanens Del 1 Synet på mennesket og og menneskets utvikling der dyr og menneskers fundamentale behov beskrives, sitat: «Kommunikasjon er nødvendig for å arbeide sammen, leke sammen og leve sammen» og «Mennesket er aldri bare en kropp. Hvis kunst, musikk, religion, lek, samarbeid, kommunikasjon og omsorg er innlemmet i barnets hverdag, forstår barna intuitivt noe viktig om åndelige behov» (Montessori Norge, 2020). Nå yter kanskje ikke lek nevnt bare to ganger i montessoriskolenes læreplan grunnleggeren av denne pedagogiske retningen, Maria Montessori, full rettferdighet. Vi vet at hun var veldig opptatt av hvordan barn lærer gjennom utforsking og lek. Likevel, vi kan stille oss det samme spørsmålet som i forrige avsnitt. Hvordan skal ledere og ansatte i montessoriskolen kunne forstå hvordan man bør vektlegge lek i 1. klasse og i barneskolen ut av teksten i læreplanen? Nå kan det jo hende at læreplanen sier én ting og at praksis er noe annet. Dette kan gjelde både offentlig skole og montessoriskolene, men det vil alltid være en risiko for at det som ikke blir nevnt i læreplanen heller ikke blir prioritert.
Vi tar en nærmere kikk på steinerskolenes læreplan og hvordan lek vektlegges her. Sitat fra Steinerskolen læreplan – grunnskolen i forbindelse med kapitlet Kunst og kunstnerisk undervisning: «I småklassene begynner dagen oftest med aktiviteter som sang, fløytespill, bevegelse, resitasjon og kanskje en eller flere sosiale leker» og i forbindelse med læreplanens beskrivelse av syvårsperioder: «For barnehagen og elevene i første klasse legges det vekt på at læring best skjer gjennom etterligning, interaksjon og lek knyttet til et stort spekter av sansende og bevegelsesmessige erfaringer». Lek nevnes til og med i denne matrisen for det Rudolf Steiner sier om barnet utvikling gjennom det han kaller syvårsperiodene i steinerpedagogikken:
Videre nevnes lek i læreplankapitlet Viljens rolle i barnehagepedagogikken: «Barnehagen utformes som et tilrettelagt miljø der barna inviteres til sansning, etterligning, bevegelse, samtale, kontemplasjon og lek», med vektlegging av de samme elementene for elever i 1. klasse, noe vi finner igjen i dette avsnittet:
Kommer man til en steinerbarnehage eller til en første klasse på steinerskolen, vil man der se vakre og fantasivekkende leker i naturmaterialer. Man vil se pedagoger som bevisst appellerer til etterligning for å inspirere barnas virketrang. Den frie leken vil oppta en stor del av tiden. Ellers er dagen fylt med sang, eventyr, vers med rim og rytme, bevegelsesleker og maling, tegning eller modellering. Et godt måltid sunn mat skal både lages og spises. I denne alderen er turer og lekemuligheter ute i naturen begrunnet i steinerpedagogikkens særlige vektlegging av sanse- og bevegelseserfaringer i den første syvårsperioden.
Steinerskolens læreplan, s. 30.
Barnets behov for lek nevnes altså flere ganger i Steinerskolens læreplan, men her understrekes også betydningen av den frie leken:
I den frie, egeninitierte leken fortsetter gjerne barnet å eksperimentere videre med de bevegelser det har fanget opp gjennom etterligning. Barnet forsker i sin lek. Dette er en parallell prosess til den abstrakte tenkningen som utvikles i ungdomsårene. Tenkende erkjennelse forutsetter en inderliggjøring av problemstillingen, og den videre forståelsen er avhengig av en prøvende og søkende tankebevegelse før det kan trekkes en konklusjon. Steinerpedagogikken prioriterer barneårenes rike kroppslige, situerte og intersubjektive kognisjon.
Steinerskolens læreplan, s. 37.
Forskerne Hognestad og Hognestad siteres på følgende fra deres kronikk hos NRK Ytring 27.12.22: «Leken er kongeveien til psykisk robusthet». Forskere har de siste 20-30 åra vært opptatt av lekens funksjon, spesielt hvilken betydning den frie leken har for barnet. Forskning på barns lek fremhever at det er nettopp her barnet gjør seg kjent med elementene, med miljøet, med relasjonene og ikke minst med seg selv gjennom å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet, gjennom å teste ut sin egen forestillingsverden, skaffe seg erfaringer via sine egne sanser der fantasi møter den den virkelige verden gjennom utforsking av omgivelsene. Det er med andre ord gjennom leken at seksåringen utvikler sine muligheter for å kunne tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og det å kunne beherske egen vilje og kropp – et svært viktig steg i barnets utvikling (Lillemyr, 2020). Dette vet steinerpedagogene og apropos den tidligere omtalte kongeveien, det første skoleåret i steinerskolen kalles derfor Kongeåret. Steinerpedagogen forventer ikke at seksåringen skal kunne sitte stille og arbeide med én ting av gangen. Etter som mye av seksåringens læring fortsatt er knytta til sansene og til egen kropp, så legger steinerskolen mer vekt på læringsprosesser tilpassa nettopp denne aldersgruppa. Dette stimuleres gjennom bevegelse og sang, rim og regler, eventyr og fortellinger; pedagogiske og didaktiske elementer som stimulerer fantasien og elevens evner til å danne egne indre bilder.
Et annet særtrekk ved steinerskolen, ved siden av leken, er at seksåringene er mye ute på tur. Her gjør de seg kjent med naturelementene og oppøving av språk knyttet til disse som gir eleven nye kognitive og intellektuelle «muskler» og «knagger» å henge ord og begreper på gjennom aktiv lek og læring i skogen og i fjæra. Dette er noe som avspeiles i Jostein Rønning Sanderuds doktorgradsarbeid. Han er opptatt av hvordan barn lærer å forstå seg selv og omgivelsene når de leker ute i naturen. Sanderud har undersøkt hva naturmiljøet betyr for barnet i den frie leken i en natur som stadig er i forandring etter som årstidene endrer naturen og miljøet. Dette gir ungene et mangfold av lekeaktiviteter og erfaringer som styrker motorikk og evne til bevegelse og til å beherske elementene (Sanderud, 2022). Andre forskere fremhever den frie lekens betydning for barnets psykiske helse. Her fremheves det at fri lek som for eksempel klatrelek, røff lek, og tumlelek har en helsebringende effekt for barnet (Brodal & Lunde, 2022). Det fremheves videre at barnet gjennom den frie leken er i den optimale sonen for læring og mestring, selv om dette ikke er et mål i seg selv for barnet. Andre forskere fremhever at lek og at den kroppslige og frie leken har stor betydning for barnets livsmestring (Kjær & al., 2022).
Nok et særtrekk ved steinerskolen er opplevelser og utforsking knytta til handverk, kunst og kultur. Dette gir elever i steinerskolen rike muligheter til utforsking av egen fantasi og at denne kan avbildes i en tegning, en illustrasjon eller i et maleri. Her starter man der eleven er og steinerpedagogen legger til rette for en gradvis progresjon der oppøvelse av de tekniske ferdighetene vil henge stadig mer sammen med det eleven ønsker å uttrykke. Et annet eksempel kan være at elevene 1. klasse får tid sammen med smeden i smia der de lager en liten krok til de gjennom en årlig progresjon får mulighet til å smi sine egne tollekniver med skaft og slire i 10. klasse. Hanne Alterhaug har gjennomført en interessant studie av elever i ungdomsskolen angående bruk av estetiske uttrykk i fag som norsk, matematikk og samfunnsfag. Alterhaug fant at selv om elevene syntes at disse arbeidsformene var krevende, så rapporterte elevene om større fravær av stress når de sammenlignet disse periodene med mer teoritunge perioder i disse fagene (Alterhaug, 2021). Hvem vet, kan hende vil dette også gjelde for elever i barneskolen?
For de som er opptatt av tall, så kan det nevnes at det etter en opptelling viser seg at lek nevnes 12 ganger i den innledende delen av steinerskolens læreplan, men til sammen 143 ganger gjennom hele læreplanen, mot tre ganger i overordnet del av læreplan for offentlig skole. Man kan stille seg mange spørsmål omkring leken som forsvant i offentlig skole og hvilke konsekvenser dette har fått for seksåringen, syvåringen, åtteåringen osv. ang. press, stress og psykisk helse. Psykolog Sigurd Namstad Ruud stiller spørsmål om nettopp dette i sin kronikk hos NRK Ytring 11.01.23, der han påpeker den økninga vi har sett de siste 20-30 åra i diagnostisering av barn med ADHD og at dette, blant flere ting, kan ha en sammenheng med strukturelle forhold i skolen å gjøre. Flere kommuner setter i gang forsknings- og prøveprosjekter i enkelte skoler der man vektlegger mer lek, viktig og riktig, men til forskningsmiljøene som står bak disse prøveprosjektene om lek i offentlig skole, se gjerne til steinerskolene og deres praksis. Her tror jeg dere kan finne mye nyttig informasjon. I mellomtida holder steinerskolene fast på sin pedagogikk der den livsviktige leken lever i beste velgående.
Anbefalt lesing:
Alterhaug, Hanne (2021). Fordypning, frihet og fravær av stress Erfaringer med estetiske uttrykksformer i teoretiske fag på ungdomstrinnet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Bjørnestad, E. & al. (2022). «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. Regjeringen.no, 08.01.23.
Brodal, P. & Lunde, C. (2022). Har vi tatt fra barna tid og rom for lek? Psykologisk.no, 01.11.22.
Fladberg, Karin Lillian. Slik forklarer de lesepresset på 6-åringene. Dagsavisen, 20.12.22.
Hognestad, K. & Hognestad, I. H. (2022). La seksåringene leve igjen. Nrk.no Ytring, 27.12.22.
Jensen, F. & al. (2019). PISA 2018 – Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Utdanningsdirektoratet.no, 03.12.19.
Kjær, I. G. H. & al. (2022). Hvorfor er leken så viktig for barna livsmestring? Forskersonen.no, 06.12.22.
Lillemyr, Ole Fredrik (2020). Lek på alvor. 4. utg. Universitetsforlaget.
Montessori Norge (2020). Læreplan for montessoriskolen. Montessorinorge.no.
Ruud, Sigurd Namstad (2023). Å tråkke på den riktig bremse. Mer teori og mindre lek i skolen gir flere ADHD-diagnoser. NRK Ytring, 11.01.23.
Schei, Ragnhild. Hvorfor er lek så viktig? Rakkestad avis, 23.05.20.
Sanderud, J. R. (2022). Playing, Sensing, and Meaning: An ethnographic study of children’s self-governed play in a Norwegian nature kindergarten. Western Norway University of Applied Sciences
Steinerskoleforbundet (2022). Steinerskolens læreplan – grunnskolen. Steinerskoleforbundet.
Utdanningsdirektoratet (2020). De yngste barna i skolen. Utdanningsdirektoratet.no, 21.09.20
Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet.no.
Håkensen, Siv Tonje Sperati (2023). Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæring. Utdanningsforskning.no, 05.01.23.
