Det kroppsøvingsfaget kunne ha vært

Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006; læreplanen for grunnskolen og den videregående skolen, ble det lagt vekt på en hel rekke kompetansemål og vurderingskriterier fastlagt av Utdanningsdirektoratet sine eksperter. Samtidig har kroppsøvingen utviklet seg til å bli det faget mange elever gruer seg mest til og i en slik grad at de gradvis uteblir fra faget, ikke oppnår vurderingsgrunnlag og ikke får ut et fullverdig vitnemål etter både ti og tretten år i skolen. Dette er alvorlig for den enkelte, men også alvorlig for skole og samfunn som helhet. Hva kan gjøres for å motvirke denne utviklingen?

Kanskje trenger vi en annen tilnærming i faget enn den vi har hatt fram til i dag? Jeg har gått gjennom en del medieoppslag og noe av den forskningen som hittil har vært gjort på området, og det er to ting som peker seg ut. Jentene rapporterer i stor grad om kroppspress som årsak til fravær, altså det jeg forstår som et ubearbeidet eller ubehandlet ubehag eller aversjon mot å delta i faget. Guttene rapporterer om at de i stor grad mister motivasjonen ved hele tiden å bli målt opp mot de beste. Vi bør ta høyde for at det ligger en del bias i forskningen og i mediedekningen her, fordi det kan ligge noen forventninger til kjønnene med hensyn til spørsmålsstillinger fra forskere og journalister og svar fra elevene. Derfor bør vi åpne opp for at guttene kan føle like stort ubehag ved å kjenne på kroppspress som jentene, og jentene kan føle like stort ubehag som guttene ved konstant å bli målt opp mot de beste. Hvordan kan vi jobbe med denne problematikken slik at flere føler glede ved å delta i kroppsøvingen og føle at de mestrer faget på en bedre måte?

Jeg har en del stikkord i den anledning som jeg tenker kan være nyttige å gjøre noen tankesprang rundt. Det første stikkordet er kroppsbevissthet. Det vil si at eleven bør få større mulighet gjennom kroppsøvingsfaget til å bli kjent med egen kropp og andres tilstedeværelse og nærvær gjennom bevisstgjøringsprosesser. Her handler det om å lære seg å akseptere sin egen kropp, ha tillit til at den er bra nok og at den er akkurat slik den skal være, og at det er lite vits i å måle den opp mot den medieskapte «idealkroppen». Like viktig vil det være og lære seg en del grunnleggende strategier for en mer positiv holdning til egen kropp og resiliens når man sammenlignes med andres kropper og prestasjoner. Her handler det om å gi elevene uviklingsstøttende og omsorgsfull undervisning, spesielt for de som har en tendens til å skamme seg over egen kropp. Disse elevene trenger hjelp til å bryte denne barrieren, altså bygge en trygg og god kroppsidentitet og personlig integritet. Vi kan godt kalle det avskamming eller hjelp til å bygge fravær av skam overfor egen kropp og eget utseende. Her kan kroppsøvingslærerne ta en nøkkelrolle i samarbeid med for eksempel helsesøster.

I denne sammenheng kan det også være verdt å nevne et annet viktig stikkord, nemlig respekt. Respekt for egen kropp og overfor andres kropper og grenser vil være en svært nyttig tilnærming. Vi har sett gjennom en del studier, både om mobbing og seksuell trakassering i grunnskolen og videregående skole, at en del elever i høy grad utsettes for respektløs og krenkende atferd fra andre. Her vil kroppsøvingsfaget kunne bidra til en mer positiv utvikling av holdninger elevene i mellom, om man tar tak i problematikken vel og merke. Dette kan man gjøre gjennom konkrete øvelser og samtaler om hva begrepene betyr og hvordan vi skal leve disse ut i praksis overfor hverandre. Da vil vi nødvendigvis komme innom begreper som å vise omsorg, støtte og solidaritet, ikke bare med hensyn til oss selv og de vi står nærmest. Her er tanken at alle må komme inn i hverandres nære sone og føle akseptert og anerkjent for den de er. Alle elever bør få rikelig med anledning til å føle seg som et anerkjent og respektert medlem av flokken.

Utgangspunktet må være at en god pedagogikk må fremme lysten til å gå på skolen. I tillegg til en solid fagopplæring, må den styrke barn og ungdoms livskrefter og føre til sunnhet i kropp og sjel. Bernard Daub, rektor ved Oslo by Steinerskole

Kroppsøvingen i skolen er et fag med en del særegenheter, som vi kanskje ikke finner i andre fag, i hvert fall ikke i samme grad. Elevene kommer nær hverandre, både i sinn og i skinn. De observerer likheter og forskjeller. Mange føler kanskje også et gryende ubehag i faget fordi de ikke forstår egne tanker, følelser og handlinger i tilstrekkelig grad, i og med det ikke jobbes med de utviklings- og følelsesmessige sidene i overgangene fra barn til ungdom. Mange føler kanskje at de kun blir målt på gjennomføring og vurdering av innsats. Faget krever, også i følge læreplanen, at vi jobber med alle sider av det å være menneske for å få til samarbeid mot både individuelle og felles mål. Her foreslår jeg at vi krysskobler kroppsøvingsfaget med en bedre og mer omfattende seksualitetsundervisning. Det er mange grunner til at jeg ønsker en slik tilnærming. Mye av ubehaget mange elever føler i kroppsøvingsfaget etter hvert som man blir eldre tror jeg kan knyttes opp mot en våknende seksualitet og mangelfull kunnskap om hvordan den fysiske, psykiske og seksuelle kroppen utvikler seg gjennom ulike faser og stadier fra barn til ungdom. Økt kunnskap, kompetanse og bevissthet omkring temaer som fysisk, psykisk og seksuell utvikling og helse tror jeg kan forebygge mye av ubehaget alt for mange elever kobler til kroppsøvingen, og som jeg tror kan være en av flere viktige årsaker til økt fravær og frafall.

I tillegg til å legge mer vekt på kunnskap om forholdet mellom hode og kropp, ønsker jeg også mer vekting på samspill, fair play og solidaritet elevene i mellom. Som tidligere nevnt rapporterer guttene om at de i tiltagende grad mister motivasjonen i faget ved konstant å bli sammenlignet med de beste. En god del av disse elevene går også ned i karaktersnitt i kroppsøving fra ungdomsskole til videregående skole. Det vil kanskje si at det legges mer vekt på individuelle ferdigheter, og at de som har dårligst forutsetninger i faget faller i fra etter hvert. Her tenker jeg at det påligger alle, både lærere og elever et større ansvar for å tilrettelegge og dra absolutt alle med i kroppsøvingen. Da vil det nødvendigvis handle om å invitere alle til å bli med i spillet og motivere hverandre til deltakelse. Kroppsøvingslærerne bør altså motivere «enerne» eller «vinnerne» til å bli bedre kjent med andre kvaliteter ved det å være menneske enn utelukkende å vinne, og elever som føler at de stadig taper terreng i faget bør få større muligheter til å føle at de lykkes og mestrer både samspill og individuelle oppgaver.

Vi har ikke enere på Rosenborg, vi spiller hverandre gode. Nils Arne Eggen, tidligere trener for RBK (fritt sitert)

Vi har den siste tiden hatt en het debatt om fraværsproblematikken og fraværsgrenser i den videregående skolen. Det hadde i tillegg vært fint om vi stilte oss spørsmål om hva det er som skal til for at elevene som står i risiko for høyt fravær og frafall klarer å gjennomføre i større grad. Det er ofte de mest sårbare som faller fra, de som behøver god tilpasning, omsorg og støtte aller mest som ikke får det. Det er vårt ansvar som skole og skolemyndighet å sørge for at Matteusprinsippet og effekten av dette prinsippet oppheves. Kroppsøvingen som fag bør i hvert fall ikke være den utskyvningsmekanismen som gjør at de mest sårbare elevene ikke får godkjent vitnemål.

For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29

Litteratur

Kunnskapsdepartementet. Læreplan i kroppsøving (KRO1-04). Utdanningsdirektoratet. 12.07.16

Anne Reidun Wiken. Hva lærer vi i kroppsøving? Master i idrettsvitenskap. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk. Norges Idrettshøgskole. 2011

Mari Barland. Fravær i kroppsøving ved et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående. Bachelor i kroppsøving og idrettsfag. Høgskolen i Nord-Trøndelag. 2014

Morten Stene. Jeg, en ribbeveggsløper. forskning.no. 2010

Jorunn Spord Borgen og Petter Erik Leirhaug. Alt for mange hater kroppsøving. Norges Idrettshøgskole. 2012

Jorunn Spord Borgen. Kroppsøving noe annet enn fysisk aktivitet i skolen. Norges Idrettshøgskole. 2015

Jo Magne Ingul. Anxiety and Social Phobia in Norwegian Adolescents. forebygging.no. 2015

Bernard Daub. Elevene må bli sett og elsket. Debattinnlegg. Klassekampen. 06.07.15

Frode Fredriksen. Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø. Sør-Trøndelag fylkeskommune. 2015

Frode Fredriksen. WHOs matrise om barnets seksuelle utvikling og behov. Oversettelse. frodefredriksen.no. 2016

Frode Fredriksen. Seksualitetsundervisning. frodefredriksen.no. 2016