Den skadelige effekten av mobbing

Vi ser av ny forskning og av beretninger som stadig kommer fram i media at vi trygt kan konkludere med at mobbing har en skadelig effekt, både når det gjelder psykisk og fysisk helse. For en del mennesker får mobbingen svært alvorlige følger, i ytterste konsekvens snakker vi om barn, unge og voksne som over tid utvikler både selvskadings- og selvmordsatferd. På veien fram mot utvikling av såpass alvorlige psykiske vansker har mye gått galt i mobbesaker. Derfor er det svært viktig at alle parter som er involvert og har ansvar erkjenner problemet.

Før vi går løs på den dokumentasjonen vi har om den potensielt dødelige effekten som ligger i mobbeproblematikken, så er det ett viktig moment vi ikke kommer utenom, og det er at det i mange mobbesaker mangler en svært viktig ingrediens for at prosessen kan settes i gang og at saken kan komme til løsning, nemlig manglende anerkjennelse av problemet. Dette kan vi kalle benektelsesproblemet. Manglende erkjennelse og anerkjennelse av mobbing på en skole gjør at slike saker blir lange og svært vanskelige for den som utsettes for mobbing, og ikke minst for foreldrene til barnet.

Det er grunn til å tro at benektelsesproblemet forsterker den skadelige effekten som mobbingen har, etter som barnet og foreldrene nærmest blir totalt isolert i sin sak. Derfor skal vi se litt nærmere på de utfordringene som ligger i denne problematikken før vi ser på hvilken skadelig effekt mobbingen har.

Benektelsesproblemet

Et moment som er lite omtalt i forskningslitteraturen og i offentlige dokumenter om mobbing er det vi kan kalle benektelsesproblemet. NOU 2015 : 2 Å høre til, regjeringens siste utredning med gjennomgang av forskning og metoder mot mobbing, nevner heller ikke dette problemet. Problemet er rett og slett at en del rektorer og lærere opererer med en såpass smal definisjon av mobbebegrepet at de ikke erkjenner at de står overfor mobbeproblematikk på sin skole. I tillegg kan foreldre og elever være med på å forsterke effekten av den manglende erkjennelsen ved å benekte at deres barn mobber.

Dermed har vi en svært alvorlig situasjon for det barnet som utsettes for mobbing, og ikke minst for barnets foreldre som prøver å fremme barnets sak overfor skoleledelsen. Vi bør huske at sosial isolasjon, utfrysning, usynliggjøring og det å sette barnet og deres foreldre i en avmektig posisjon er en vesentlig del av mobbeproblematikken. Dette handler om fordeling av makt og hvem som utøver den i saker som har med barnets rettssikkerhet i skolen å gjøre. Slik sett kan vi si at barnets rettssikkerhet i mobbesaker er svært lav i saker der skole, foreldre og elever systematisk benekter mobbing.

Selv har jeg gradvis blitt klar over hvor utbredt dette problemet gjennom flere saker der foreldre har tatt kontakt med meg for råd og veiledning. I en av veiledningssakene hadde mor dokumentert benektelsesproblemet gjennom utbredt korrespondanse med skoleledelsen og kontaktlærer. Foreldrene hadde til og med engasjert seg i saken og skriftlig støttet skoleledelsen i at de ikke anså saken som en mobbesak, selv om eleven var utstøtt i friminuttene og i gruppearbeid på skolen. Eleven ble heller ikke invitert med på aktiviteter på skolen og på fritiden, selv om alle de andre i klassen var invitert. Det siste hadde mor også dokumentert i utskrifter fra sosiale medier og tekstmeldinger.

Videre i teksten har jeg hentet utdrag fra en større tekst om mobbing på dette nettstedet.

Skadelig effekt

Nyere forskning viser at den som står utsatt til for mobbing ikke bare har større risiko for psykiske vansker, men også somatiske helseplager og sykdom enn de som ikke blir utsatt for slike krenkelser. Den virkelig mørke baksiden av mobbeproblematikken er likevel selvskadings- og selvmordsproblematikk, som i sin ytterste konsekvens forringer unge menneskers livskvalitet på en alvorlig måte og tar liv.

Morten Harket har i intervju med Dagbladet fortalt om konsekvensene mobbingen fikk for ham, og gir oss samtidig god innsikt i den psykologisk skadelige effekten som mobbingen har:

I perioder fikk jeg bank hver dag. Det var en gjeng som var dominant og styrte premissene, også hadde du en rekke medelever som ikke tok del i det, men heller ikke grep inn. Det å oppleve det angrepet på meg og min person, hvordan jeg var og tenkte, og ikke minst hvordan flere voksne unnlot å gripe inn når de så hva som skjedde, det har påvirket hvem jeg har blitt. Det tråkket på livsviljen og livslysten min, og gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv.

(Morten Harket, 16.04.2012)

Morten Harket forteller her til VGTV om den mobbingen han ble utsatt for i barndommen. VGTV 30.01.15

Sammenheng mellom mobbing og posttraumatiske stresslidelser

I en studie fra 2012 fant forskerne at 33 % av barn og unge som rapporterte om at hadde blitt utsatt for mobbing hadde høy forekomst på PTSD-symptomer, altså tegn på posttraumatiske stresslidelser. PTSD kan beskrives som mentale og kroppslige reaksjoner der man i situasjoner som likner på traumet gjenopplever hendelsen. Dette kan også skje i situasjoner som ikke likner på selve traumet, men som trigger minner og assosiasjoner til den traumatiske hendelsen.

I den siste versjonen av DSM (den amerikanske diagnosemanualen) har posttraumatisk stressforstyrrelse fått flere undertyper, særlig relevant her er kompleks PTSD og dissosiativ PTSD.

Særlig kompleks type gir kriterier som medfører at mobbing og trakassering er inngangsvilkår for diagnosen.

 (Psykolog Svein Øverland, i e-post 10.05.14)

PTSD kan vise seg som konsentrasjonsvansker, vansker med å fungere i hverdagen, unngåelsesatferd og skolevegring. PTSD kan også føre til vansker med å sove fordi minner om traumatiske hendelser repeteres mens man sover. Mange sammenlikner PTSD med krigstraumer, traumer som man ser hos personer som har vært utsatt for krigshandlinger og andre alvorlige hendelser der man har følt at liv og helse har vært truet.

Barn og unge som har fått alvorlige symptomer og faktiske psykiske lidelser i kjølvannet av vedvarende mobbing, vil også trenge oppfølgning etter at mobbesaken har løst seg. Kosmovici Idsøe, ved Universitetet i Stavanger, poengterer altså at man ikke kan slippe barnet helt, det vil også ha behov for god støtte og omsorg i fortsettelsen. Her er noen råd fra henne:

Det er veldig viktig at skolen/lærerne har kunnskap om hva slags konsekvenser mobbing har.

Skolen bør utvikle en plan for systemisk oppfølging av mobbeofferet over tid og i skolekonteksten.

God oppfølging krever et godt samarbeid mellom lærere, foreldre og hjelpeapparat for å støtte og tilpasse læringsmiljøet til de behovene som disse elevene har.

 (Førsteamanuensis Ella Maria Kosmovici Idsøe)

Mobbing og sammenhenger med somatisk sykdom

Dansk og amerikansk abeidslivsforskning har avdekket at mobbing også får store konsekvenser for den fysiske helsen. Mobbing og sosial isolasjon gjør at den som blir utsatt for slike krenkelser blir gående i langvarige stresstilstander, som igjen hemmer kroppens evne til å produsere stresshormonet kortisol. Dette kan føre til at vedkommende ikke får dekket sitt ernæringsbehov fordi man trenger kortisol for å omsette fett og glukose fra energilagrene i kroppen.

I tillegg kan vi også snakke om et utvidet likestillingsperspektiv. Vi ser av forskningen om frafall i videregående skole at svært mange som har falt fra rapporterer om psykiske vansker som årsak til frafallet, og en god andel av disse forteller at mobbing er en bakenforliggende årsak til de psykiske vanskene og frafall.

Vi ser av annen forskning at mange av disse får en svak tilknytning til arbeidslivet og går på langvarige trygdeytelser. I tillegg til dette kan vi også snakke om både dobbel og tredobbel urettferdighet satt i system etter som mange i denne gruppen aldri kommer til å realisere seg selv i kjærlighets- eller i familieliv. Mange lever ensomme hele livet.

Den samme forskningen har vist sammenhenger mellom mobbing i barndommen og økt risiko for utvikling av somatisk sykdom sammenlignet med resten av befolkningen. Her kan det være snakk om forhøyet risiko for utvikling av for eksempel allergier, astma, diabetes, hjerte- og karlidelser og ulike typer kreft.

Som vi ser av forskningen presentert her, så ser vi at det er mange grunner til å forebygge mobbing. Det er nå godt dokumentert at mobbing også medfører økt risiko for somatisk sykdom mange tiår etter at mobbingen har opphørt.

Mobbing og sammenhenger med selvskading

I England rapporterer ca. 25 % av alle elever at de har vært utsatt for mobbing og liknende krenkelser i løpet av skolen. En undersøkelse blant engelske 12-åringer viste at 2,9 % av elevene skadet seg selv, altså det vi kaller selvskading. 56 % av disse elevene rapporterte om at de hadde blitt utsatt for mobbing. Til sammenligning rapporterte 2 % av de som ikke ble mobbet om at de utsatte seg selv for selvskading.

Selvskading gjøres på mange forskjellige måter og har mange forskjellige uttrykk. Det kan dreie seg om mer subtile forhold som ikke er så lett for andre å oppdage som for eksempel rus- og pillemisbruk, spiseforstyrrelser og seksuell risikoatferd, men det kan også handle om utøvelse av idrett der man påfører seg selv stor smerte. Mens det vi som regel forbinder med selvskading som begrep handler mer om fysiske handlinger som kutting og risping i hud og blodårer, selvpåførte slagskader, forbrenning av hud og hår, samt påføre seg selv sår og holde disse åpne. Alle disse formene for selvskading må tas alvorlig og følges opp av kvalifisert helsepersonell og behandlingssystem, gjerne med god støtte av foresatte, helsesøster og kontaktlærer på skolen.

Vi har foreløpig ikke noen definisjon på hva selvskading er, men psykolog Svein Øverland beskriver det slik:

Selvskading er atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon.

Årsakene til at unge mennesker påfører seg selv skade kan være flere, men alvorlige livshendelser som mobbing og problemer på skolen, seksuelle overgrep, omsorgssvikt og neglect, skilsmisseproblematikk, psykisk og fysisk vold i familien eller tap av omsorgspersoner, en nær venn eller kjæreste kan også føre til såpass stor psykisk smerte at det oppstår et behov for å regulere og kanalisere den psykiske smerten ut ved å påføre seg selv fysisk smerte. I en del tilfeller kan det være flere sårbarhets- og risikofaktorer som hoper seg opp for den enkelte, og da blir det spørsmål om hvor mange belastninger et ungt menneske tåler før det går ut over den psykiske helsen.

I tillegg er det viktig å vite er at selvskading kan utvikle seg til å bli en vanedannende eller repetetiv måte å kontrollere psykisk smerte på, og i en del tilfeller utvikler det seg til gjentatte tvangshandlinger. Skamproblematikk knyttet til de psykiske smertene gjør at mange unge mennesker ikke får seg til å fortelle om de ubehagelige følelsene og de negative tankene de bærer på. Her er også tidsaspektet viktig etter som de psykiske vanskene forbundet med selvskading har en tendens til å øke på jo lengre tid det tar før man får behandling.

Det er viktig at foreldre, lærere, helsesøstre og andre ansatte i skolen har kjennskap til hvilke tegn og signaler man kan se etter med tanke på unge mennesker som skader seg selv. Motvillighet mot å delta i kroppsøving, svømming og fritidsaktiviteter som krever at man må vise bar hud kan være et signal som bør tas alvorlig. Bekledning som er unaturlig for årstiden kan være et annet signal, som f.eks. langermede og høyhalsede gensere på varme sommerdager.

At man prøver å skjule kroppsdeler som er skadet med gjentatte og kanskje usannsynlige unnskyldninger, bortforklaringer eller løgner. Isolasjon og tilbaketrekning fra sosiale sammenhenger, endringer i stemningsleie som tristhet, likegyldighet, sinne og aggresjon kan også være signaler om at ungdommen sliter med noe som er vanskelig. Slike endringer i atferd kan være et varselsignal til omverden om at man bør ta en samtale om det som er vanskelig. Om man selv ikke kommer i posisjon til dette selv,  kan det være nødvendig å oppsøke lege eller annet helsepersonell som kan hjelpe. Helsenett.no har laget denne oversikten over tegn og signaler man bør se etter ved bekymring eller mistanke om selvskading blant barn og unge:

Uforklarlige arr eller merker

Kuttskader, brennmerker eller andre tegn

Utbredt bruk av plaster/bandasjer

Upassende klær til sesongen

Uvillighet til å delta i aktiviteter som krever mindre dekkende klær (svømmetøy, shorts, t-skjorte, etc.)

Konstant bruk av wristbands

Uforklarlige gjenstander, for eksempel barberblader

Isolasjon

Deltar ikke i sosiale aktiviteter, sårbar for avisning, vanskelig for å mestre sinne

Uttrykker selvhat, skam eller uverdighet

 (helsenett.no, 04.05.215)

Sammenheng mellom mobbing og selvmordsfare

Forskningen har hittil ikke vært spesielt opptatt av koblingen mellom mobbing og selvmordsproblematikk, men vi har de siste årene sett mange internasjonale medieoppslag om dette. Det har også dukket opp mediesaker i Skandinavia og Norge som viser at slike krenkelser gjør at unge mennesker gir opp håpet om at hverdagen kan bli bedre og at de voksne kan hjelpe.

Odin Olsen Andersgård tok sitt eget liv i 2014. Dette viser hvor alvorlig mobbingen kan bli for enkelte barn og unge hvis det ikke stoppes i tide. Hvert år tar mellom 500-600 personer sitt eget liv her i Norge. Vi vet lite om hvorfor så mange tar sitt eget liv, men vi kan anta at mobbing er årsaken til flere unge og voksne velger å avslutte sine egne liv.

Saken om Odin viser hvor alvorlig mobbeproblematikken kan bli for enkelte barn. Odin Olsen Andersgård tok sitt eget liv 19. mars i 2014 – 13 år gammel. Her er det svært viktig at skole og hjem finner gode løsninger for det enkelte barnet før det er for sent. Moren til Odin, Katrine Gillerdalen i intervju med VG TV (08.11.2014).

Fortrengning av mobbing

På grunn av egne erfaringer med alvorlig mobbing i barne- og ungdomsårene, så har jeg de siste ti årene forsøkt å finne ut av min egen historie,  fordi jeg har fortrengt og glemt nesten hele barndommen og ungdomstiden min. Det vil si at jeg nesten ikke har noen minner fra min egen barndom. Jeg har derfor brukt de siste ti årene av livet mitt til å finne ut av hvor mine egne mentale og kroppslige reaksjoner har kommet fra. Derfor synes jeg samtaler med andre som har hatt lignende historier har vært svært interessante.

Gjennom samtaler med voksne som har tatt kontakt med meg de siste årene har jeg gradvis blitt mer oppmerksom på at mennesker takler mobbing på ulike måter. Vi bruker altså forskjellige strategier på å takle store mentale belastninger, som mobbing er. Disse personene har oppgitt ulike grunner til de har skjøvet sine mobbehistorier bakover i hukommelsen og i bevisstheten. Enkelte menn har oppgitt at de har båret på en dyp skam over å blitt utsatt for mobbing. Dette har brutt med deres egne forventninger om at de som gutter og menn skulle kunne være i stand til å forsvare seg selv. Andre har fortalt at fortrengning og glemsel har vært en nyttig strategi for overlevelse.

I disse samtalene har inngangstemaet ofte vært andre ting som mine samtalepartnere har strevd med, enten i familieliv eller i arbeidsliv, og gjennom samtalene har vi gradvis avdekket at det har ligget en mobbehistorie tilbake i barndoms- og ungdomstiden. På grunn av disse fortrengningsmekanismene har de ikke tenkt at de personlige og faglige problemene de har strevd med hele livet kunne lenkes tilbake til den mobbingen de opplevde tidligere i livet. Enkelte har hatt problemer i kommunikasjon med sine kolleger, andre har hatt vansker i relasjoner til familiemedlemmer og gjennom samtalene har vi litt etter litt avdekket at de ble utsatt for mobbing.

Dette er historier som jeg har fått samtykke til å bruke, som er svært interessante sett i forlengelse av forskningen om mentale og fysiske skader som oppstår på grunn av mobbing.

Som vi ser av bildet over så har utvalget av mine samtalepartnere strevd med ulike mentale og kroppslige reaksjoner i voksen alder, noe som har gjort voksenlivet vanskelig. De har alle hatt store utfordringer med å gjennomføre utdanningen sin. De har hatt forskjellige vansker med å gjennomføre forskjellige oppgaver i arbeidslivet, for eksempel å gjennomføre møter eller foredrag. Noen oppgir at de strever med sinneproblematikk, noe som går ut over egne barn og livspartner. Andre oppgir at de strever med unngåelsesatferd. Dette kan handle om sterke aversjonsfølelser overfor arbeidsoppgaver eller personer som de må samarbeide med for å få gjennomført arbeidsoppgavene sine.

Dette viser altså at mobbing kaster skygger langt inn i voksentilværelsen, og viser enda tydeligere hvor viktig det forebyggende arbeidet er, helt fra vi blir født til langt inn i arbeidslivet. De ligger også mye håp i gjenopprettende arbeid gjennom slike samtaler. De fleste av de jeg har kontakt med sier at det å bli klar over sin egen mobbehistorie har gjort at de opplever mindre stress i situasjoner som tidligere har vært svært hemmende. Derfor vil jeg anbefale terapeuter, psykologer og annet helsepersonell som gjennomfører terapeutiske samtaler om å sjekke ut om mobbing ligger som en bakenforliggende årsak til psykiske vansker og stressreaksjoner.

Litteratur

• Den utstøtte, intervju med Morten Harket i Dagbladet 16.04.2012
• Morten Harket, Jeg ble banket opp, VGTV 30.01.15
• Høyesteretts dom, 01.02.2012, HR-2012-00241-A
• NOU 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, 2015
• Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, 2012
• Risanger Sjursø, mfl. Emotional Problems in Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 2015
• Frode Fredriksen, Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø, STFK, 2015
• Frode Fredriksen, Mobbing, frodefredriksen.no, 2015
• Ann Kristin Knudsen m. fl., Hvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010
• Gro Lien Garbo, – Gir psykiske senskader, intervju med Gunilla Klensmeden Fosse, psykiskhelse.no, 24.02.2007
• Gunilla Klensmeden Fosse, Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood, Norwegian University of Science and Technology, 2006
• Erling Roland og Gaute Auestad, Seksuell orientering og mobbing, Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger, 2009
• Bera Ulstein Moseng, Vold mot lesbiske og homofile tenåringer, En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse. Ung i Oslo 2006, NOVA Rapport 19/07
• Tove Flack, INNBLIKK – Et sosial-analytisk verktøy for å forebygge skjult mobbing, Senter for atferdsforskning, 2010
• Ingrid Lund, Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties, Journal of Research in Special Educational Needs, 2014
• Copeland et. al., Childhood bullying involvement predicts low-grade systemic inflammation into adulthood, Department of Psychiatry and Behavioral Sciences, Duke University Medical Center, 2014
• Helen L Fisher, Bullying victimisation and risk of self harm in early adolescence: longitudinal cohort study, BMJ – British Medical Journal, 2012
• Svein Øverland, Behandling av selvskading, helsebibliotek.no, 2007
• Svein Øverland, Forståelse og behandling av selvskading, psykologvirkeligheten.blogspot.no, 2010
• Takizawa et al., Adult Health Outcomes of Childhood Bullying Victimization: Evidence From a Five-Decade Longitudinal British Birth Cohort, The American Journal of Psychiatry, 2014
• Monica Holm, Selvskading – hvordan hjelpe? helsenett.no, 06.07.13
• Sommerfeldt & Skårderud, Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 2009
• Konsekvenser av mobbing, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, 24.03.2015
• Marie-Louise Obermann, Moral disengagement in self-reported and peer-nominated school bullying, Aggressive Behaviour, 2011
• Sybille Hildebrandt, Mobbing gjør oss fysisk svake, forskning.no, 09.08.2012
• Strøm m.fl.: Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents and their school environment, Child Abuse & Neglect, 2013
• Hva er digital mobbing? Medietilsynet, 01.2013
• Medietilsynets Barn og medier 2012 og Småbarn og medier 2012
• Wenke Seloter, Mobbing, forebygging.no, 05.2012
• Veronika Søum, Natulig å hakke nedover – intervju med Frode Fredriksen, Utdanning nr. 02-2014
• Dan Oweus, Mobbing i skolen, 2000
• Dan Olweus, Kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd, En lærerveiledning. 2001
• Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge, 2006
• Læringsmiljø og mobbing, regjeringen.no, 14.12.2014
• Mobbing i skolen, Råd og anbefalinger for å forebygge, avdekke og handle ved mobbing eller krenkelser i skolen, Helsedirektoratet, 27.01.2015
• Strategiplan mot mobbing i barnehager og skoler, Tromsø kommune, 2015
• Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger, 2003