Vi har hatt en intens debatt om media og sosiale mediers bidrag med hensyn til mobbing, stigmatisering og ulike former for marginalisering de siste årene. Politikere, forskere, journalister og privatpersoner med ulik erfaring fra feltet har bidratt bredt med ulike forskningsfunn, synspunkter og perspektiver i dette ordskiftet. Temaet har blitt ytterligere aktualisert nå ved Ari Behns bortgang 1. juledag, der flere samfunnsaktører i ettertid stiller spørsmål ved pressens og sosiale mediers framstilling av offentlige personer.
Synliggjøringen og bevisstgjøringen omkring medienes framstilling av offentlige personer har til en viss grad overføringsverdi til saker som omhandler helt vanlige mennesker, de som ikke har en stemme ut i offentligheten, for eksempel barn og unge i skole og utdanning og voksne i arbeidslivet som står i ulike marginaliseringsprosesser. Forskerne Bendixen og Kennair ved Psykologisk Institutt ved NTNU sier blant annet at trakassering av enkeltpersoner fungerer som en sanksjon eller straffereaksjon overfor de som på en eller annen måte avviker fra normene i ei gruppe. Offeret blir dermed målskive for ei gruppe eller et samfunn der forskjellige reaksjonsformer blir brukt for å få vedkommende til å følge de normene og kodene for kommunikasjon som gruppa har fastsatt. Kostnadene for offerets del ved å bryte med det konforme blir dermed utestenging, usynliggjøring og trakassering.
Professor Dan Olweus sier via sin forskning om mobbing at det skjer en glidning på verdiskalaen innenfor gruppa på det gruppepsykologiske planet overfor den som står utsatt til. Oleweus sier at offeret for stigmatiseringen og marginaliseringen stadig mister sin menneskelige verdi i gruppa eller i samfunnet. Til slutt finnes det nesten ingen grenser for hva man kan utsette offeret for. Vi kjenner igjen slike prosesser fra krig, der en majoritetsgruppe peker på en eller flere minoritetsgrupper som mindreverdige, noe som gjør at majoriteten kan rettferdiggjøre vold og overgrep mot andre via det vi kan kalle dehumaniserende prosesser.
I krig har sivile juridisk sett beskyttelse i henhold til artiklene i Menneskerettskonvensjonen, men barn og unge utsatt for mobbing har ennå ikke et fullverdig rettsvern, til tross for betydelige endringer i lovverket de siste årene. Til tross for årelang debatt omkring ulike sider ved mobbing og trakassering som samfunnsproblem er spørsmålet om hvem det er som skal ta det endelige ansvaret for å ha påført et annet menneske skade nærmest vært fraværende. Spørsmål om straff overfor den som mobber og de ansvarlige i kommune og arbeidsliv har som regel vært knyttet til opplæringslova, arbeidsmiljøloven og skadeerstatningsloven. Straffelovens bestemmelser vedrørende påføring av skade overfor ofre for mobbing og trakassering har vært diskutert i liten grad.
Spesialetterforsker ved Oslo politidistrikt, Stig Andersen, åpnet i sommer en del nye perspektiver omkring straffeforfølgelse av mobbere ved å stille spørsmål om politiets og domstolenes roller i saker der man via etterforskning kan finne en direkte forbindelse mellom mobbing og selvskading eller mobbing og selvmord. Andersen bringer dermed en ny dimensjon inn i debatten, nemlig mobberens eget ansvar med hensyn til den skade han eller hun påfører den som mobbes, samt hvordan dette eventuelt kan forfølges via straffeprosessloven og utmåles i straff i henhold til straffelovens bestemmelser.
Mobbing er aggressiv atferd rettet mot en person – et overgrep med intensjon om å skade. I ytterste konsekvens kan det koste offeret livet. Kan mobbing være drap?
Stig Andersen, politiforum.no, 23.07.19
Bred forskning om ulike former for antisosial atferd har vist at ofre for mobbing og trakassering som gruppe bærer en økt risiko for negative helsemessige konsekvenser, både på kort og lang sikt på det psykologiske og somatiske planet sammenlignet med de som ikke blir utsatt for mobbing. Morten Harkets uttalelse til Dagbladet i 2012 sier en del om hvilket skadepotensial mobbing og det at ingen griper inn i slike saker i skolen kan føre med seg.
Det å oppleve det angrepet på meg og min person, hvordan jeg var og tenkte, og ikke minst hvordan flere voksne unnlot å gripe inn når de så hva som skjedde, det har påvirket hvem jeg har blitt. Det tråkket på livsviljen og livslysten min, og gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv.
Morten Harket til Dagbladet 16.04.12
Forskningsfunn fra UngHunt-undersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at barn og ungdom som har vært utsatt for mobbing løper fire ganger større risiko for å utvikle alvorlig selvskadingsatferd enn de som ikke blir mobbet. Undersøkelser blant tolvåringer med alvorlig selvskadingsatferd i England har vist at over 50 % av disse har vært utsatt for mobbing. Undersøkelser i voksenpsykiatrien i Norge har vist at nesten 50 % av pasientene rapporterer om mobbing som årsak til deres psykiske vansker.
Selvskading er atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon.
Svein Øverland, psykologspesialist (barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi)
I en studie fra 2012 fant forskerne at 33 % av barn og unge som rapporterte om at hadde blitt utsatt for mobbing hadde høy forekomst på PTSD-symptomer, altså tegn på posttraumatiske stresslidelser. PTSD kan beskrives som mentale og kroppslige reaksjoner der man i situasjoner som likner på traumet gjenopplever hendelsen. Dette kan også skje i situasjoner som ikke likner på selve traumet, men som trigger minner og assosiasjoner til den traumatiske hendelsen.
I den siste versjonen av DSM (den amerikanske diagnosemanualen) har posttraumatisk stressforstyrrelse fått flere undertyper, særlig relevant her er kompleks PTSD og dissosiativ PTSD.
Svein Øverland, psykologspesialist (barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi)
Særlig kompleks type gir kriterier som medfører at mobbing og trakassering er inngangsvilkår for diagnosen.
Forskningen har hittil ikke vært spesielt opptatt av koblingen mellom mobbing og selvmordsproblematikk, men vi har de siste årene sett mange internasjonale medieoppslag om dette. Det har også dukket opp nye mediesaker i Skandinavia og Norge som viser at slike krenkelser gjør at unge mennesker gir opp håpet om at hverdagen kan bli bedre og at de voksne kan hjelpe.
Saken om Odin viser hvor alvorlig mobbeproblematikken kan bli for enkelte barn. Odin Olsen Andersgård tok sitt eget liv 19. mars i 2014 – 13 år gammel. Her er det svært viktig at skole og hjem finner gode løsninger for det enkelte barnet før det er for sent. Moren til Odin, Katrine Gillerdalen i intervju med VG TV (08.11.2014).
Forskningen kan foreløpig ikke si noe om i hvor stor grad det er av sammenheng er mellom antisosial atferd som mobbing, stigmatisering og marginalisering og selvmord, men flere forskere framhever at det er en sterk sammenheng i mange saker. I norsk skole har det vært nærmest en «tradisjon» for å flytte mobbeofferet til en annen klasse eller til en annen skole. Nå åpner lovverket for at den som mobber kan flyttes. Kommuner og rektorer har ved flere anledninger blitt dømt i saker om mobbing i skolen, men hvem tar det egentlige ansvaret for den påførte smerten og skaden og i ytterste konsekvens det tapte liv?
Dette bringer fram nye spørsmål til ettertanke om vi vender tilbake til spesialetterforsker Stig Andersens anliggende om straff overfor den som forvolder selve skaden. Hvilke beviskrav kan man stille i slike saker? Kan man sette et barn på tiltalebenken? Er det kanskje foreldrene til mobberen som skal stilles til ansvar? Kan man straffeforfølge journalister og personer som ytrer seg i sosiale medier i saker der man ser en sammenheng mellom stigmatisering og selvmord? Kan man sette et helt samfunn på tiltalebenken fordi det godtar og til og med bidrar til at mennesker stigmatiseres og marginaliseres?
Her blir det interessant å se hva 2020 vil bringe av ny kunnskap og erkjennelse med hensyn til en gruppe mennesker som står svært sårbart til, om man nå er en offentlig person eller ikke. Mennesker som står utsatt til for stigmatisering og marginalisering trenger ikke bare beskyttelse i lovverket, de har også behov for at samfunnet og dets institusjoner beskytter deres demokratiske rett til å bli sett, hørt og inkludert. Vi bør huske at mennesket har et genuint behov for å høre til i ei gruppe. Utenfor gruppa og utenfor de gode arenaene i samfunnet er det mørkt, kaldt og ugjestmildt å være menneske.
Kilder
Stig Andersen. Kan mobbing være drap? politiforum.no. 23.07.19.
Junker, Bjørngaard og Bjerkeset: Adolescent health and subsequent risk of self-harm hospitalisation: a 15-year follow-up of the Young-HUNT cohort. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2017
Leif Edvard Aarø. Fakta om mobbing blant barn og unge. Folkehelseinstituttet. Oppdatert 09.02.2016
Bendixen, Kennair og Grøntvedt: En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. NTNU – Psykologisk Institutt, rapport 2016
Helen L Fisher, Bullying victimisation and risk of self harm in early adolescence: longitudinal cohort study, BMJ – British Medical Journal. 2012
Den utstøtte, intervju med Morten Harket i Dagbladet 16.04.12
Gro Lien Garbo, – Gir psykiske senskader, intervju med Gunilla Klensmeden Fosse, psykiskhelse.no, 24.02.2007
Gunilla Klensmeden Fosse, Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood, Norwegian University of Science and Technology, 2006
Svein Øverland, Behandling av selvskading, helsebibliotek.no, 2007
Svein Øverland, Forståelse og behandling av selvskading, psykologvirkeligheten.blogspot.no, 2010
Monica Holm, Selvskading – hvordan hjelpe? helsenett.no, 06.07.13
Sommerfeldt & Skårderud, Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 2009
