Seksuell trakassering

misunderstanding arguing and harassing each otherSeksuell trakassering og overgrep er et stort samfunnsproblem. På linje med mobbing skaper seksuell trakassering og overgrep grobunn for grunnleggende utrygghet og uforutsigbarhet i utdanning og arbeidsliv, som igjen er en betydelig risikofaktor med hensyn til utvikling av psykiske vansker for den som står utsatt til. Det kan for mange være en alvorlig stressfaktor som både skoler og arbeidsgivere bør ha en aktiv politikk for å forebygge. Her er det viktig at både elever og lærlinger er med i planleggingen og gjennomføringen av det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep i skolen og i lærebedriftene. Dette kan være en oppgave for elevråd og Elevorganisasjonen i samarbeid med skolen og lærebedriften.

Det kan være en fordel å se seksuell trakassering i sammenheng med mobbing, etter som det ofte er vanskelig å skille mellom begrepene, det kan være uklare linjer i mellom dem. Forskningsmiljøene bruker mange forskjellige begreper om seksuell trakassering. Noen kaller det seksualisert trakassering eller seksuell mobbing, eller kjønnsrelatert mobbing eller trakassering. I andre sammenhenger brukes det begreper som homofobisk erting og kjønnsmobbing. Begrepene er mange. Her bruker jeg begrepene seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep.

Dette opptaket om de tre hovedformene for seksuell trakassering er gjort ved HiOA – Høgskolen i Oslo og Akershus og benyttes til å promotere videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning og annen undervisning ved HiOA.

Disse begrepene er rammet inn av norsk lov, blant annet av opplæringslova, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovgivningen og av straffeloven. Totalt sett har barn og unge solid beskyttelse mot slike krenkelser, en annen ting er hvorvidt og i hvor stor grad lovgivningen gir reell beskyttelse i opplæringen i skole og i elevbedrift i den praktiske hverdag. Det er skoleeiers og arbeidsgivers plikt å sørge for at man har et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø ved sin skole og lærebedrift.

Vi står overfor flere store utfordringer i skole, høyere utdanning og arbeidsliv med hensyn til seksuell trakassering. I skolen måler for eksempel Utdanningsdirektoratet mobbing og liknende krenkelser via Elevundersøkelsen. Dette gjør også UngData, delvis, men ingen av disse stiller spørsmål om seksuell trakassering. Begge undersøkelsene viser at mobbingen statistisk sett synker opp gjennom ungdomsskolen og i videregående skole.

Man bør likevel fortsatt frykte at krenkelsestrykket er relativt høyt etter som det er rimelig å anta at den seksuelle trakasseringen vil øke på opp gjennom ungdomsskolen og i videregående skole, slik undersøkelsen om seksuell trakassering jeg her presenterer fra videregående skole i Sør-Trøndelag i 2014 viser. Dette fanger verken forskningen eller utdanningsmyndighetene våre opp gjennom sine undersøkelser, ennå.

Utdanningsdirektoratet og forskningsinstitusjonene våre som måler nivåene av mobbing gjennom sine undersøkelser bør snarest ta inn temaet seksuell trakassering i sine spørsmålssett for å finne det reelle nivået av ulike krenkelser i ungdomsskolen og i videregående skole.

En annen utfordring vi står overfor er at mange som opplever alvorlige krenkelser tidlig i livet er sårbare for mobbing, seksuell trakassering og seksuell tvang både i utdanning og arbeidsliv. Her bør utdannings- og arbeidslivsmyndighetene sørge for gode programmer og kursing som gjør skoler, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere bedre i stand til å jobbe forebyggende.

Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering

Presentasjon av ressursheftet på Sør-Trøndelag fylkeskommunes samling for skolenes ledere for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2015.

Presentasjon av ressursheftet utarbeidet av John Tore Vik for Sør-Trøndelag fylkeskommune (2015),

Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø synliggjør en del verktøy som skolene, skolehelsetjenesten og de andre tjenestene rundt skolen kan bruke for å skaffe seg oversikt over hvilke utfordringer elever og lærlinger står overfor med hensyn til psykisk og seksuell helse. Her er det viktig at ledere, rådgivere, pedagoger og helsepersonell søker oppdatert og forskningsbasert kunnskap.

Brosjyre for ressursheftet utarbeidet av Frode Fredriksen for Sør-Trøndelag fylkeskommune (2015).

Ressursheftet er bygget opp med en systematikk som støtter både det systemiske og pedagogisk-didaktiske arbeidet mot krenkende atferd i skolen. Dette kan gjøres i den generelle undervisningen, gjennom utviklingsstøttende og omsorgsfull pedagogikk, samt via gode kartleggings- og observasjonsverktøy og gjennom samtale med barn og unge som styrker dem i deres utdanningsløp. Disse verktøyene er omtalt i dette ressursheftet.

Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet av Frode Fredriksen (2015).

Jeg henviser også til siden om mobbing på dette nettstedet. Det kan være nyttig for å se sammenhengene mellom ulike typer integritets- og identitetskrenkende ord og handlinger.

Definisjon

Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet.

3 former sextrak

Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering:

  • Hvor grov handlingen har vært.
  • Tid og sted for handlingen.
  • Om handlingen har pågått over tid.
  • Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert.

Sosialt uønskede og upassende handlinger med seksuelle innslag (O’Donohue et al. 1998). Seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede, truende eller uvelkomment for den som blir utsatt (Helseth, 2007). Handlingen har negative konsekvenser for mottakeren. Handlinger som regnes som seksuelt trakasserende er bl.a.: nedsettende bemerkninger, kommentarer om kropp m.m., blikk/stirring, spredning av seksuelle rykter, spredning av nakenbilder på nett, holdt fast/presset mot vegg, intim beføling.

Seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag

I forbindelse med prosjektet ”Seksuell helse og trakassering” har det vært gjennomført to større spørreundersøkelser om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag. Den første ble gjennomført i 2007. Den andre i 2014. Psykologisk Institutt ved NTNU har analysert datamaterialet som har kommet inn og presentert det i to resultatrapporter. Det er flere interessante funn i begge disse undersøkelsene som presenteres kort her.

Forfatterne av rapportene, Bendixen og Kennair konkluderer med at det har vært en generell nedgang på 10 % med hensyn til seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag fra 2007 til 2014. Selv om forskerne er forbeholdne om årsaken til denne nedgangen, gir resultatene håp om at forskningsbasert og forebyggende arbeid i skolen som Sør-Trøndelag kan vise til har hatt effekt. Rapportene synliggjør tydelige mønstre knyttet til hvem som er utøvere av seksuell trakassering og seksuell tvang, og hvem som bærer risiko for å bli utsatt for denne type krenkelser.

Undersøkelsen viser fortsatt høye tall, derfor er det viktig at skolen, foreldrene og tjenestene i og rundt skolen søker nødvendig kunnskap om forebygging og håndtering av saker som har med mobbing, seksuell trakassering, seksuell tvang og vold å gjøre. Alle disse formene for krenkelser bærer meg seg et stort potensiale for skade. Er man utsatt for flere typer krenkelser, blir det et spørsmål om hvor mange belastninger et ungt menneske tåler før det ”knekker”. Forskning viser at slike krenkelser gjør det vanskelig for unge mennesker å fullføre utdanningen sin.

Point of You (View)

Point of You er en undervisningsfilm produsert sommeren 2012 på vegne av prosjektet Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag 2011-2014. Bodil Louise Svendsen og Vibeke Gilje Sanne har skrevet manus og filmselskapet Massive Rhino har stått for produksjonen. Elever på Charlottenlund videregående skole er med som skuespillere. Prosjektet fikk støtte til filmen av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Filmen Point of You kan brukes i undervisning om temaer som seksuell trakassering, digital trakassering og hvilket ansvar man har for deling av bilder og film på sosiale medier. Filmen kan spore til debatt, dialog og ettertanke etter som den synliggjør en del etiske dilemmaer ved den delingskulturen barn og unge er en del av via smarttelefoner og sosiale medier på internett.

Juridisk forankring – hva sier lovverket?

Opptaket er gjort ved HiOA – Høgskolen i Oslo og Akershus og benyttes til å promotere videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning og annen undervisning ved HiOA.

Det er svært viktig at elever vet at de har krav på et læringsmiljø der de kan føle seg trygge. Læringsmiljøer der elever og lærlinger føler utrygghet på grunn av mobbing og seksuell trakassering kan innebære betydelig helseskade for den som blir rammet. Barn og unge som blir utsatt for slike krenkelser kan utvikle alt fra milde psykiske vansker til alvorlige psykiske hemninger og lidelser.

Lovverk som beskytter

Man kan godt si at denne typer krenkelser kan defineres som offentlig omsorgssvikt. Vi har skoleplikt i Norge. Det vil i praksis si at foreldre har plikt til å sende sine barn til en skole som krenker deres identitet og integritet, der barn og unge blir utsatt for mobbing og seksuell trakassering vel og merke.

Dette opptaket om lovverk og forbudet mot seksuell trakassering er gjort ved HiOA – Høgskolen i Oslo og Akershus og benyttes til å promotere videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning og annen undervisning ved HiOA.

Det er også viktig at ansatte i lærebedriftene har god kjennskap til forskning om problematikken og forebygging av seksuell trakassering og tvang. Lærlingene har etter arbeidsmiljøloven like mye krav på beskyttelse mot slike krenkelser som den beskyttelsen elever finner i opplæringsloven.

Lærlinger er beskyttet

I enkelte sammenhenger bør ansatte i skolen også være oppmerksomme på at rasisme kan være fordekt som seksuell trakassering eller mobbing. Rasismeparagrafen handler ikke bare om hudfarge og etnisk opprinnelse, flere grupper i samfunnet er beskyttet av denne delen i straffeloven. Rasismeparagrafen er blant annet ment å beskytte mot hatkriminalitet mot minoriteter i Norge.

Rasismeparagrafen

Det kan også være på sin plass å nevne at diskrimineringsvernet er blitt forsterket i Norge senere tid. Blant annet har LHBT-familien, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter blitt tydeligere i straffeloven, diskrimineringslovgivningen og i Politiets registrering av saker om hatkriminalitet.

Som man ser av lovteksten, gjelder ikke rasismeparagrafen bare for mennesker med annen hudfarge eller etnisk opprinnelse. Flere grupper er beskyttet av denne loven. Dette kan gi rom for en større refleksjon om hvorfor nettopp disse gruppene har behov for egen beskyttelse i straffeloven. Utfordre gjerne elevene om å reflektere over dette i en historisk kontekst og i henhold til dagens politiske og juridiske situasjon for nettopp disse gruppene. Et annet spørsmål kan være: Kan noe av den seksuelle trakasseringen man ser være fordekt rasisme og fremmedfrykt? Hvordan kan skolen jobbe forebyggende mot det?

I tillegg til det ovennevnte lovverket henviser Bendixen og Kennair til straffelovens bestemmelser § 192 om seksuell tvang og voldtekt i resultatrapporten fra 2014. Det kan være mange gode grunner til å gjøre det juridiske fundamentet kjent, fordi problematikken kan få rettslige konsekvenser, ikke bare for den som utøver seksuell trakassering og seksuell tvang, men også for skolen, om man som skoleeier ikke forebygger og håndterer saker om mobbing og seksuell trakassering i henhold til kravene i lovverket.

En ytterligere presisering kan være nødvendig: Skolens plikt omhandler forebygging og håndtering av saker om mobbing og muntlige former for seksuell trakassering i henhold til opplæringslova og arbeidsmiljøloven. Saker om distribuering av seksuelt krenkende materiale over mobiltelefon og internett uten samtykke fra den det gjelder, samt vold, trusler om vold, seksuell tvang og overgrep skal håndteres i henhold til bestemmelsene i straffeloven og barvernlovgivningen. Er det snakk om barn og unge under 18 år bør man formidle bekymring til Barnevernet i henhold til barnevernlovgivningen om offentlig ansattes opplysningsplikt og meldeplikt i tillegg til politianmeldelse.

 Noen resultater fra undersøkelser om seksuell trakassering og overgrep

Undersøkelsen om seksuell trakassering blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2014 viser et sammensatt bilde. Denne undersøkelsen gir en god oversikt over situasjonen om hvordan ungdom opplever det psykososiale miljøet ved skolene i fylket. Mye av det elevene rapporterer skjer på ettermiddags- og kveldstid, men slike forhold dras selvsagt med i skoletiden. Rapporten viser i tillegg at det er en del risikofaktorer knyttet psykisk helse, tilfredshet og velbehag når man har vært eksponert for og fortsatt står utsatt til for krenkelser som seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep.

Påvirkningen og effekten av ulike krenkelser vil variere fra person til person avhengig av sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer og resiliens (motstandskraft). Når barn og unge blir utsatt for krenkelser som mobbing, seksuell trakassering og overgrep blir det også et spørsmål om hvor store og hvor mange belastninger barn og unge tåler før de ”knekker”, spesielt om man har med seg flere belastninger i bagasjen fra før av. En del barn og unge er det man kan kalle multiutsatt, de er eksponert for flere typer risiko over tid. Derfor er det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolene og i lærebedriftene svært viktig. Elever og elevråd bør utfordres på hva som skal til for å gjøre læringsmiljøet på skolen bedre, både med hensyn til det systematiske arbeidet fra skoleledelsens side og fra elevråd blant elevene.

I spørreskjemaet ble temaet seksuell trakassering introdusert under overskriften ”Om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering” med følgende instruks:

”Nå kommer noen spørsmål om dine erfaringer med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering fra andre. Regn bare med handlinger du opplevde som krenkende, ubehagelige eller som klart var uønsket fra din side.” Det var viktig å gjøre denne presiseringen da respondentene ellers kunne komme til å rapportere om alle former for seksuelle opplevelser, ønskede som uønskede.

Viktig avklaring

I studien fra 2014 rapporterte 4,4 % av elevene at de ikke ser på seg selv som norske. Majoriteten av elevene definerer seg som ikke-troende, dette gjelder godt over 80 % av elevene. Opp mot 1,5 % av elevene definerer seg som homoseksuelle. En større andel jenter enn gutter definerer seg som biseksuelle. I tillegg er det en viss andel av elevene som rapporterer om at de er usikre på sin seksuelle status, dette gjelder mellom 3-4 % av elevene.

Deltakere 2014

 

Elevene ble spurt om hvem de har seksuelle fantasier om. Resultatet går hovedsakelig etter tradisjonelle mønstre, men 1,7 % av jentene rapporterer om at de fantaserer om jenter og 10,4 % at de fantaserer om både gutter og jenter. 1,7 % av guttene rapporterer om at de fantaserer om andre gutter og 3,8 % om at de fantaserer om både gutter og jenter.

Spes res

17 % av jentene rapporterer om at de får bemerkninger om at de er ”løsaktige” fra både gutter og jenter, mens gutter i større grad får slike kommentarer fra andre gutter enn fra jenter. Jenter rapporterer også om at de i større grad får objektiverende kommentarer fra andre jenter enn fra gutter. Gutter får slike kommentarer i større grad fra jenter enn andre gutter.

Det er i 2014-rapporten registrert en nedgang på 5 % sammenlignet med 2008-rapporten angående bemerkninger om løsaktighet og objektivisering som for eksempel ”hore”, ”ludder”, ”fitte” eller ”kuk”. Nær fem ganger så mange gutter som jenter rapporterer om nedsettende kommentarer om seksuell legning som ”homo” og ”lesbe”, men her registreres det også en generell nedgang på 3 % sammenlignet med 2008-rapporten.

Jenter er generelt mer utsatt for ubehagelige kommentarer om kropp og utseende enn det gutter opplever, men begge kjønn opplever å få slike kommentarer fra jevnaldrende gutter. Dette gjelder også med hensyn til det å bli utsatt for seksuell ryktespredning, men her viser det seg også å være en generell nedgang på 2-4 % fra 2008 til 2014.

Et relativt lavt antall elever rapporterer om at de har blitt utsatt for at noen har sendt nakenbilder av dem selv via smarttelefon og sosiale medier, men 2 av 3 elever rapporterer om at de har fått tilsendt meldinger med seksuelt innhold gjennom elektroniske medier. Her er det en viss økning om man sammenligner tallene fra 2008 og 2014.

En relativt stor andel av jentene rapporterer om at de har fått forespørsler og krav om seksuelle tjenester eller handlinger. 22 % av jentene melder om at de har fått slike krav fra jevnaldrende gutter. 9 % av guttene rapporterer om at de har fått slike krav fra jenter. 3 % av elevene rapporterer om at de har fått slike krav fra voksne. Her er omfanget omtrent det samme som i 2008-rapporten.

Andel sextrak

2013/14-data: I tillegg kommer trakassering fra voksen (14 % jenter, 13 % gutter). Samlet rapporterte 63 % av jentene og 62 % av guttene trakassering fra minst en av gruppene.Trakassering av andre oppgis oftere av gutter: 42 % mot gutt, 25 % mot jente (samlet 46 %). Jenter: 28 % mot gutt, 24 % mot jente (samlet 34 %). Betydelig overlapp (ikke så spesifikt kjønnsrettet).

Det er en klar nedgang fra 2008 til 2014 med hensyn til seksuell tvang; det å bli tafset på, tatt på brystene, på rumpa og i skrittet, samt å bli kysset mot sin vilje. 16 % av jentene rapporterer om at de har blitt utsatt for dette, hovedsakelig fra jevnaldrende gutter. 5 % av guttene rapporterer om det samme, men de opplever dette fra både gutter og jenter. I 2008-rapporten rapporterte 26 % av jentene og 13 % av guttene om det samme.

De mest alvorlige formene for seksuell trakassering handler om tvang til sex, altså det som vil gå under straffelovens bestemmelser om overgrep og voldtekt, har også blitt kartlagt i studiene fra 2007 og 2014. 3,2 % av jentene og 1,3 % av guttene rapporterer om tvang til sex så langt i skoleåret i 2014. 13 % av jentene og 3 % av guttene rapporterer om slike overgrep så langt i livet. Dette er alvorlige tall, og spesielt for de det gjelder, men det kan være en underrapportering om man sammenligner med andre og større studier.

Andel sex tvang

2013/14-data: I tillegg rapporterte 6% av jentene og 3% av guttene tvang fra voksen. Samlet rapporterte 35% av jentene og 25% av guttene å ha blitt utsatt for noen form for seksuell tvang. Seksuell tvang av andre oppgis langt oftere av gutter: 7% mot gutt, 7% mot jente (13% samlet), jenter: 4% mot gutt, 3% mot jente (6% samlet). Lite overlapp (1 prosentpoeng). Nivået av seksuell tvang er sammenlignbart med tallene fra 2007.

Det kan i denne sammenhengen være interessant å peke på noen funn Mossige og Stefansen gjorde i 2007 i en undersøkelse om ungdommers erfaring med seksuelle overgrep. I denne undersøkelsen rapporterte 23,6 % av jentene om milde seksuelle krenkelser, 9 % av guttene rapporterte om det samme. Milde uønskede seksuelle hendelser omtales her som beføling og onanering. 17 % av jentene rapporterte om grove seksuelle krenkelser, 8 % av guttene rapporterte om det samme. Grove seksuelle krenkelser omfatter voldtektsforsøk og voldtekt. En stor andel av de rapporterte tilfellene skjedde innenfor samme aldersgruppe som offeret.

Dette er dystre tall og man kan spørre seg om hvor mye av dette som fanges opp blant ledere og ansatte i skolen og i skolehelsetjenesten i dag. Mange av de som utsettes for denne type overgrep vil få til dels store psykiske vansker i ettertid. I en undersøkelse om voldtekt og nordmenns holdninger til voldtekt gjennomført for DIXI – Ressurssenter for voldtatte i 2012, viste at 41,3 % av de spurte rapporterte om selvmordstanker etter overgrepet.

Med tanke på det siste; skadepotensialet for den som blir utsatt for grove seksuelle krenkelser og vold kan være store. Det er likevel stor variasjon i hvordan barn og unge takler slike overgrep i ettertid, men forskningen viser helt klart sammenheng mellom slike overgrep og utvikling av alt fra milde til alvorlige psykiske vansker, blant annet PTSD, selvskadings- og selvmordsatferd. Derfor er det viktig at skolene arbeider systematisk og godt med utgangspunkt i elevens beste i sitt daglige arbeide.

Det er også viktig å merke seg at en del unge mennesker som er sårbare for denne type krenkelser også vil være det når de går ut i arbeidslivet. Arbeidslivsforskning viser at unge mennesker som kommer nær pasienten, klienten eller kunden er mye mer utsatt for seksuell trakassering, seksuell tvang og overgrep enn andre yrkesgrupper. Derfor er det forebyggende arbeidet i den videregående opplæringen og i lærebedriftene svært viktig, spesielt overfor elever og lærlinger som har slike erfaringer med seg i bagasjen fra før av.

Mulige forklaringer

Ikke seksuell interesse I seg selv, men sex for sexens skyld (korttidssex).

Bendixen og Kennair kommer her med noen alternative forklaringsmodeller om hvorfor unge mennesker trakasserer hverandre seksuelt. Kjønnsforskningen og feministisk forskning har tidligere lagt vekt på maktstrukturene samfunnet; forholdet mellom makt og avmakt menn og kvinner i mellom som hovedårsak til sextrakassering. Hovedpåstanden har vært at patriarkalske samfunnsstrukturer gjør at menn dominerer kvinner. Bendixen og Kennair har stilt spørsmålstegn ved disse forklaringsmodellene fordi man ser av undersøkelsene i 2007 og 2014 at seksuell trakassering går på kryss og tvers mellom kjønnskategoriene.

Bendixen og Kennair legger altså mer vekt på evolusjon, seksuell konkurranse og seksuell utvelgelse i sine forklaringsmodeller om seksuell trakassering som fenomen. Forskerne vektlegger evolusjon og biologi, valg og seleksjon i kampen for å oppnå sex, både på kort og lang sikt blant de unge som grunnlag for sine funn i denne undersøkelsen. I tillegg ser de av det innsamlede materialet at gutter og unge menn har en tendens til å overtolke og kanskje feiltolke sin egen attraktivitet med hensyn til unge kvinners interesse for seksuelle møter og relasjoner. Det kan kanskje bety at foreldre og skole har en jobb å gjøre i den seksuelle oppdragelsen av gutter og unge menn om hvordan de skal lære seg å ta mer hensyn, vise respekt for grenser og bli mer lydhøre i tolkningen av motpartens egentlige behov i intime og seksuelle møter. Får man til en slik dreining i seksualundervisningen, kan man i større grad gjøre unge mennesker i stand til å unngå og komme inn i overgrepssituasjoner.

Tidligere har arbeidslivsforskningen vist at en del yrkesgrupper bærer høyere risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering og seksuell tvang. Dette gjelder spesielt unge kvinner og arbeidstakere som kommer nær kunden, pasienten eller brukeren. Forskningen viser et entydig samsvar mellom utsatthet for seksuell trakassering og sykefravær, og i ytterste et potensiale for utvikling av psykiske vansker etter slike belastninger. Det sistnevnte viser også undersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og 2014.

Preliminære analyser av de nyeste dataene viser samme negative helsemessige og trivselsrelaterte effekter. Det ses nå også på seksuell smitte, søvn, fravær (gyldig og ugyldig), og intensjoner om å avslutte før fullført skolegang (frafall).

Frafallet i videregående skole handler ikke bare om manglende ferdigheter i lesing og skriving. Det er grunn til å tro at mye av frafallet kan tilskrives psykososiale forhold, og at elever tar med seg uheldige erfaringer med mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i fra tidligere av inn i sin nye skoletilværelse. Dette viser også en undersøkelse om frafall i videregående skole i Akershus der NIFU har spurt ungdom som har falt fra i videregående skole om årsakene til frafallet.

Dette opptaket om psykososiale forhold og psykisk helse som årsak til frafall i videregående skole er gjort ved HiOA – Høgskolen i Oslo og Akershus og benyttes til å promotere videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning og annen undervisning ved HiOA.

Frafall VGO Akershus

Legger man sammen prosenttallene på det som kan knyttes til psykososiale forhold på skolen og i hjemmet og psykiske vansker og rus, kan man se at frafall og årsakssammenheng er betydelig. Man kan utfordre skoleledelse, ansatte, elevråd og elever om hvordan man kan jobbe bedre på ”baksiden” av de utfordringene som grupper av elever og enkeltelever står overfor for å forhindre frafall i videregående opplæring.

På grunn av nærskoleprinsippet vil en del elever som har stått utsatt til i grunnskolen fortsatt være omgitt av de gamle utøverne av mobbing og seksuell trakassering, også i videregående skole. Det er rimelig å tro at en del av frafallsstatistikken skyldes nettopp dette, etter som roller og atferd i stor grad transporteres med elevene over fra ungdomsskole til videregående skole. Derfor blir det heretter et overordnet mål å arbeide for bedre overføring av informasjon om enkeltelever i overgangen mellom utdanningsinstitusjonene, bedre de psykososiale forholdene, samt se enkeltelevens behov i denne typen systemtenkning.

En annen dimensjon ved frafallsproblematikken er at det også er knyttet andre utfordringer til gruppa som faller i fra i videregående skole. NTNUs UngHUNT-undersøkelse, en av Norges største helseundersøkelser gjennomført i Nord-Trøndelag, har sett på sammenhengene mellom frafall i videregående skole og risiko for å havne på langvarige trygdeytelser.

Ung HUNT

Elever kan utfordres til å regne ut hva frafall og trygdeytelser koster det norske samfunnet. Dette kan bli et viktig insitament for både skole og elever til å arbeide mer systematisk mot frafall i videregående opplæring.

Psykososiale vansker i hjemmet og på skolen og vansker knyttet til psykiske lidelser og rus gjør veien til frafall og langvarige trygdeytelser kortere. Utfordringen for skolen og hjelpesystemene rundt skolen er hvordan man skal klare å komme i posisjon til å bedre forholdene for denne gruppa, slik at man i størst mulig grad klarer å støtte elevene gjennom utdanningsløpet sitt. Dette blir ikke bare en del av de personlige ”kostnadene” for den enkelte og eventuelt for familien til vedkommende, men bør ses som en del av det helhetlige folkehelse- og samfunnsregnskapet.

Verktøy

Forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen handler om å arbeide systematisk, både overfor grupper av elever og enkeltelever, og spesielt de mest risikoutsatte. Generelle tiltak styrker som regel de som ”flyter” godt fra før av. Sårbare barn og unge som står i frafallsprosesser trenger spesifikke tiltak rettet mot dem. Derfor er det av overordnet betydning at skoleeier, skolene og lærebedriftene gjør sine ansatte kompetente og beredte til å ta tak i det utfordringsbildet som elevene og lærlingene til enhver tid befinner seg i.

Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune – Ord og holdningene bak ordene utarbeidet av Randi Kristin Svarva (2010).

Ord og holdningene bak ordene har en tendens til «å skrive seg inn i kropp og sinn». Her om kjønnsspesifikke ord og uttrykk som er ment krenkende. Tom Gustafsons musikkvideo med Ryan Amador (featuring Jo Lampert) «Define Me».

Vi kan forklare barn ganske tidlig at det har rett til å beskytte den intime sonen rundt seg selv. Filmen Min Kropp synliggjør hvordan barn og unge kan markere grensene rundt seg selv på en effektiv måte.

Min Kropp – Seksualitet from AN-Imation on Vimeo.

Kilder

  • Bendixen & Kennair, (2008), Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU
  • Bendixen & Kennair, (2014). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU
  • Markussen & Seland (2012), Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? Rapport 6/2012, NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
  • Krokstad m.fl. (2013), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, NTNU – Norge teknisk-vitenskapelige universitet
  • Mossige og Stefansen (2007), Vold og overgrep mot barn og unge, NOVA rapport 20/07, NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
  • Frode Fredriksen, Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø, STFK, 2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *