Kvinners og minoriteters rettigheter i Norge har gjennomgått betydelige forbedringer de siste tiårene, men det er fortsatt utfordringer som må adresseres. Her er en oppdatert oversikt over situasjonen.
Kvinners rettigheter omfatter retten til likestilling, retten til å velge hvem man vil gifte seg med eller ikke, frihet fra diskriminering, og like muligheter innen utdanning, arbeid, og samfunnsdeltakelse. Minoritetsrettigheter gjelder for Norges fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Merk at samer har status som urfolk i Norge.
Lovverk og internasjonale forpliktelser
Norge har ratifisert flere internasjonale konvensjoner som beskytter kvinners og minoriteters rettigheter:
- Kvinnekonvensjonen (CEDAW) ble ratifisert i 1981
- Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter
- Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
Brosjyrer på forskjellige språk om norsk ekteskapslovgivning utarbeidet av meg som prosjektleder, Tolk Midt-Norge og LLHs jurist.
Ekteskapsloven i Norge har gjennomgått flere viktige endringer for å styrke kvinners og minoriteters rettigheter. Videre skal vi se på oppsummering av de viktigste punktene.
Likestilling og frivillighet
Ekteskapsloven slår fast at kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Dette prinsippet er grunnleggende for å sikre likestilling og motvirke tvangsekteskap.
En av de mest betydningsfulle endringene kom i 2009, da loven ble endret for å tillate likekjønnet ekteskap. Dette ga LHBT+-personer samme rettigheter som heterofile par når det gjelder ekteskap.
Loven fastsetter en aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap. Dette er en viktig beskyttelse mot barneekteskap. I spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon for personer mellom 16 og 18 år, men aldri for personer under 16 år.
Loven inneholder bestemmelser som skal forhindre tvangsekteskap. Ekteskap som er inngått under tvang kan kjennes ugyldig, og fristen for å reise søksmål om ugyldighet ble i 2021 utvidet fra seks måneder til ett år.
Loven har strenge regler for anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet, særlig når det gjelder mindreårigekteskap og bigami. Dette er viktig for å beskytte mot omgåelse av norsk lov.
Loven gir begge ektefeller lik rett til skilsmisse. Dette er viktig for å sikre kvinners rettigheter og mulighet til å komme ut av uønskede ekteskap.
Selv om ekteskapsloven ikke spesifikt nevner nasjonale minoriteter, gjelder den likt for alle norske borgere, inkludert personer som tilhører nasjonale minoritetsgrupper.
Ekteskapsloven i Norge har utviklet seg til å bli et viktig verktøy for å fremme likestilling og beskytte rettighetene til kvinner og minoriteter. Den legger vekt på frivillighet, likeverd og beskyttelse mot diskriminering, noe som er i tråd med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Parter og institusjoner
Flere institusjoner arbeider for å fremme likestilling og minoriteters rettigheter:
- Likestillings- og diskrimineringsombudet
- Diskrimineringsnemnda
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
- Kommunal- og moderniseringsdepartementet (for nasjonale minoriteter)
Konsekvenser av diskriminering
Kjønnsdiskriminering kan føre til:
- Dårligere leve- og arbeidsvilkår
- Høyere fattigdomsrater blant kvinner
- Negative effekter på barns helse og utvikling
- Økonomiske tap for samfunnet
For nasjonale minoriteter kan diskriminering resultere i:
- Utfordringer knyttet til kultur og språk
- Lavere levestandard
- Begrenset samfunnsdeltakelse
Forskning og tiltak
Nyere forskning og tiltak inkluderer:
- Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion (2019)
- Utvikling av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, inkludert vold i samiske samfunn
- Økt fokus på menns rolle i likestillingsarbeidet og bekjempelse av skadelige maskulinitetsnormer
Utfordringer og veien videre
Til tross for fremgang, gjenstår flere utfordringer:
- Lønnsforskjeller mellom kjønnene
- Underrepresentasjon av kvinner i lederstillinger
- Vold og overgrep, særlig i samiske samfunn
- Hatytringer og diskriminering mot minoriteter
For å adressere disse utfordringene er det behov for kontinuerlig arbeid med lovgivning, holdningsendringer og konkrete tiltak for å fremme likestilling og minoritetsrettigheter i alle samfunnssektorer.
En del av oppdraget med prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge var å skrive en veileder for skole, skolehelsetjenesten og andre instanser som er tilknyttet grunnskole og videregående skole. Ordfører Rita Ottervik skrev forordet til denne veilederen som jeg forfattet for prosjektet i 2011.
De to neste dokumentene er fra et avsluttende seminar i Statens Hus i Trondheim for prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 31. august 201, der ordfører Rita Ottervik bidro med innledningen og andre kjente navn fra fagfeltet holdt foredrag i løpet av seminardagen.
Prosjektet Tvangsekteskap ble avsluttet med et seminar på Statens Hus i Trondheim 31.08.11. Her deltok flere av de viktigste stemmene på fagfeltet med foredrag.
Det henvises til LLH og Skeiv Verden i brosjyrene på denne nettsida. Førstnevnte organisasjon har endret navn til Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Du finner mer informasjon om disse organisasjonene her:
Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
