Omsorgssvikt

Neglect iStockBarn og unge som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep og som lever ubeskyttede liv vil potensielt sett kunne utvikle et sinnelag som på et dypt psykologisk plan sier:

Ingen er glad i meg. Ingen elsker meg!

Omsorgssvikt, vold og overgrep er også fortellinger om utnytting og avvisning, noe som er svært skadelig for unge mennesker, nettopp fordi barnet speiler seg i sine nærmeste. Om barnet i tillegg erfarer fravær av anerkjennelse, varme og kjærlighet fra omsorgspersonene som står nærmest og som betyr mest for barnet og dets utvikling, er dette kanskje noe av det mest skadelige barn kan utsettes for.

En ting er fysiske og seksuelle overgrep, en annen ting er de dypere psykologiske virkningene av det vi kan kalle mentale overgrep mot barn og unge. Overgrep på det sjelelige og åndelige planet overlater barnet nærmest totalt til seg selv. Barnet må klare seg uten støtte og råd fra voksne, og må finne sin egen vei gjennom oppveksten, men med et barns manglende kunnskap og erfaring om verden og hvordan mang ”gjør” ting.

Omsorgssvikt skader den indre dialogstemmen

De aller fleste har en indre dialogstemme. Det er en stemme der vi ”snakker” med selvet. Barn og unge som opplever varme, støtte og kjærlighet fra sine omsorgspersoner utvikler som regel en sunn og frisk indre stemme. Det er en stemme som sier ”dette klarer du!”, ”jeg er bra nok som jeg er!” eller ”jeg er trygg og verden er et bra sted å være for meg!”

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt utvikler gjerne en stemme som er full av tvil eller som er direkte negativ og nedvurderende. Barnet står da i fare for å utvikle en type personlighet og psykologi som endrer de grunnleggende antakelsene om verden og selvet som for eksempel: ”det er noe ved meg”, ”jeg får det ikke til”, ”det er ingen vits å prøve engang”, ”det er jeg selv som er årsaken til at alt det vonde hender meg”, ”jeg fortjener ikke bedre”, ”jeg må straffes fordi jeg er som jeg er” eller det aller verste: ”verden hadde vært et bedre sted uten meg.”

Omsorgssvikt og psykisk helse

Utvikling av en negativ indre dialogstemme øker risikoen for utvikling av et negativt selvbilde, selvvurdering og automatisk tankestrøm er ikke uvanlig for barn som utsettes for grov omsorgssvikt, og for noen kan det få fatale konsekvenser. Vi bør se omsorgssvikt i sammenheng personlig og atferdsmessig utvikling inn mot rus og ulike former for selvskading, samt behovene for behandling innenfor psykiatrien. I siste instans snakker vi om barn og unge som beveger seg inn mot det vi kan kalle selvskadings- og selvmordsmodus.

Mellom 500-600 mennesker begår selvmord hvert år i Norge, men man regner med at ti ganger så mange, mellom 5000-6000 mennesker forsøker å ta sitt liv hvert år her til lands. Dette er tall og statistikk som sier noe om en latent smerte i befolkningen og hos den enkelte, i mange tilfeller forårsaket av åpne sår og skader fra barndoms- og ungdomstida og som blir for vanskelig for den enkelte å ”reparere” og gjenopprette på egen hånd.

Fire typer omsorgssvikt

Vi deler gjerne inn omsorgssvikt inn i fire forskjellige kategorier. Norsk Helseinformatikk har laget denne oversikten: 

Fysisk omsorgssvikt. Innebærer manglende tilførsel av tilstrekkelig mat, klær, husvære, hygiene, beskyttelse eller overvåkning.

Emosjonell omsorgssvikt. Innebærer fravær av kjærlighet, sikkerhet, hengivenhet, emosjonell støtte eller psykologisk hjelp når det trengs. At barn observerer vold i partnerforhold oppfattes også som en type omsorgssvikt.

Sviktende opplæring og utvikling. Innebærer at barnet ikke følges opp i forhold til skole, det reageres ikke på fravær fra skolen og barnet får ikke dekket sine mest grunnleggende opplæringsbehov.

Medisinsk omsorgssvikt. Innebærer forsinket eller avvist kontakt med helsetjenesten, noe som kan skade barnets helse.

(NHI – Norsk Helseinformatikk, 11.02.14)

Tegn og signaler

Helsebiblioteket har laget en oversikt over hvilke tegn og signaler offentlig ansatte med omsorg for barn og unge kan se etter eller som bør vekke bekymring. Slik bekymring eller mistanke om at barnet er utsatt for helseskadelige eller kriminelle forhold trumfer taushetsplikten og utløser opplysningsplikten og opplysningsretten man har i henhold til barnevernlovgivningen.

Tristhet

Mangel på mimikk

Konsentrasjonsproblemer

Ufrivillig vannlating og avføring

Motorisk uro

Angst

Følelsesmessig ustabilitet

Uvanlig fokusert på foreldrene i forhold til alder og utvikling

(Helsebiblioteket, 14.09.2012)

Atferdsvansker og fordekt omsorgssvikt

Stadig flere fagmiljøer har blitt oppmerksomme på at det som viser seg som emosjonelle vansker og atferdsvansker blant barn og unge egentlig kan komme av omsorgssvikt. Derfor er det svært viktig at for eksempel Pedagogisk Psykologisk tjeneste og Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker er oppmerksomme på denne type problematikk når de får henvisninger om utredning av barn og unge.

Kirkengen og Thornquist kommer i en artikkel med skarp kritikk av systemene som skulle ha fanget opp Christoffer og søsknene i Alvdal-saken i Tidsskrift for Den norske legeforening, 17.06.13.

Diagnoser har utilsiktede virkninger. I to norske overgrepssaker ser det ut til at ofrenes diagnoser har fungert som blikkavledere – overgrep og mishandling kan ha blitt oversett fordi man antok at det var sykdom barna led av.

Hvordan kan vold mot barn avdekkes i psykisk helsevern? Dette spørsmålet stiller Liv Røberg Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 48, nummer 6, 2011, side 538-543:

Mange av barna vi møter i behandling, har enten selv opplevd vold eller sett en forelder utsettes for vold. Men voldstematikken berøres sjelden av henviserne. Hva hindrer at vold mot barn oppdages i psykisk helsevern, og hvordan kan vi få disse voldshistoriene frem?

Lege Henrik Vogt fremhever i artikkelen «Psykiatrisk ettertanke for Christoffer» det som ofte er selve akilles-hælen med hensyn til voldsutsatte barns rettssikkerhet i møte med helsevesenet:

Christoffer-saken burde mane norsk barnepsykiatri til mer ettertanke enn den har vist offentlig.

Diagnoseverktøyene er ikke gode til å reflektere og skille virkelighetens tilstander fra hverandre.

Lars Smith ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse har skrevet artikkelen “Når barn er i risiko for omsorgssvikt”, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 47, nummer 5, 2010, side 402:

Emosjonell mishandling i tidlig barnealder er sannsynligvis en av de viktigste medvirkende årsakene til senere psykiske vansker.

Offentlig ansattes ansvar og plikt

Norge er tilsluttet Barnekonvensjonen og denne er inkorporert i barnelovgivningen. Det vil si at en rekke lover som for eksempel barneloven, barnevernloven, deler av straffeloven, helselovgivningen, lover og forskrifter for drift av barnehage og skole avspeiler de rettighetene som er nevnt i konvensjonen. Omsorgssvikt i familien eller i offentlige institusjoner må anses som brudd på barns rettigheter og rettssikkerhet.

Ansvar og plikt

Her har jeg støvsugd diverse lover, forskrifter og offentlige veiledere om hvilket ansvar og plikter vi har som offentlig ansatte med omsorg for barn og unge. Det er svært viktig at offentlig ansatte kjenner til det juridiske grunnlaget de står på. Dette er dessverre et forsømt område innenfor barnehage- og skolesektoren.

 Tjenestevei og individuell plikt

Vanligvis går offentlig ansatte tjenestevei når de ønsker å melde bekymring eller mistanke om at barn er utsatt for skadelige eller kriminelle forhold til Barnevernet og Politi. Pliktene, og spesielt opplysningsplikten og den individuelle plikten er presisert i domsavsigelsen i den såkalte Christoffer-saken fra 2009.

En assistent ansatt i skolefritidsordningen hadde observert skadene som Christoffer hadde. Hun meldte i fra til sin overordnede, men hennes bekymringer ble avvist. Det hun imidlertid ikke visste var at hun som offentlig ansatt har en individuell plikt til å melde bekymring direkte til Barnevernet eller til Politiet. Den SFO-ansatte skulle altså ha meldt saken direkte og uten opphold til de riktige instansene. Denne plikten er presisert i Christoffer-saken.

Litteratur

  • Diagnostikk av barnemishandling og omsorgssvikt, Norsk Helseinformatikk, 11.02.2014
  • Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn, Helsebiblioteket, 09.2012
  • Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, Rundskriv Q-24, Det kongelige Barne- og familiedepartementet, 2005
  • Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse, Barne-, likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, 2008
  • Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, IMDI – Innvandrings- og mangfoldsdirektoratet
  • Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet, Helsetilsynet, 2014
  • Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2009
  • Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn – ungdom – familier, KS – Kommunenes Sentralforbund
  • Hvordan gå fram ved mistanke, Statens Barnehus – Et tverrfaglig kompetansehus,
  • Kirkengen og Thornquist, Når diagnoser gjør blind, Tidsskrift for Den norske legeforening, 13.05. 2013
  • Lars Smith, Når barn er i risiko for omsorgssvikt, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010
  • Liv Røberg, Hvordan kan vold mot barn oppdages i psykisk helsevern? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2011
  • Henrik Vogt, Psykiatrisk ettertanke for Christoffer, VG Meninger, 22.06.2013

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *