Sommeren med Ole

Jeg hadde observert Ole på den andre siden av gjerdet de første fem-seks årene av livet mitt. Jeg fikk imidlertid ikke lov til å ha kontakt med verken ham eller de andre ungene i gata mens bestemor hadde ansvar for meg og mine to yngre søstre.

Det er bare ramp utenfor gjerdene, sa bestemor.

Bestemor knakket på kjøkkenvinduet straks jeg nærmet meg gjerdene rundt eiendommen. Da var det bare å komme seg tilbake til huset og sanddungen ved trappen til inngangsdøren så raskt som overhode mulig.

Jeg ble kjent med Ole først da jeg var tolv. Etter at bestefar døde flyttet vi tilbake til barndomshjemmet til far.  Vi flyttet høsten -78 og først utpå våren -79 dukket Ole opp igjen. Gutten jeg hadde observert de første barndomsårene, men som jeg ikke fikk lov til å være sammen med.

Jeg husker likevel en episode som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg kan kanskje ha vært 5 år den gang. Jeg hadde oppnådd kontakt med Ole. Han sto på den andre siden av gjerdet og vi sto og så på hverandre. Farmor kom ut og kjeftet på Ole og sa ganske klart i fra om at han bare skulle holde seg unna.

Ole bøyde seg ned til bakken og tok en neve med grus.

Skitkjerring! ropte Ole i det han slengte grusen i ansiktet på bestemor.

Nå var ikke bestemor der lengre og Ole sto nå på den andre siden av gjerdet. Han hadde vokst siden episoden med grusen, det hadde også jeg. To intense, blå øyne under en lys lugg vurderte meg et øyeblikk fra topp til tå. Før jeg ante ordet av det var jeg på den andre siden av gjerdet.

Det var tidlig på sommeren og Ole ville at jeg skulle hilse på oldeforeldrene hans. Vi fikk saft og hjemmebakte kjeks mens oldemor røkte sigarett. De snakket om løst og fast, og jeg satt stille og observerte og bare sugde inn det som ble sagt. Jeg hadde aldri møtt et eldre menneske som snakket direkte til meg, som om jeg var et voksent menneske.

Hjemme hos oss skulle ikke ungene synes eller høres. Det var bare ”nervøse” mennesker som snakket, sa far, og henviste til en av sine tanter, som ikke skal nevnes ved navn her.

Etter at vi var ferdige med saften og kjeksen løp vi opp i andre etasje. Der gikk Ole gjennom alle jakkelommene, fant en tier og puttet den i bukselomma. Jeg var sjokkert.

Mamma er ei hore! sa Ole.

Jeg var enda mer sjokkert, og forvirret. Noe sånt hadde jeg aldri vært vitne til, eller hørt for den saks skyld.

Ole tauet meg med til butikken og kjøpte tyggegummi og annet godteri. Da han hadde betalt spurte han meg om han skulle kjøpe en pakke kondomer. Jeg sa at jeg ikke visste hva det var. Ole lo hånlig av min uvitenhet og sa at neste gang skulle han vise meg hva det var.

Ole var stadig innom meg, hver dag faktisk. Det var et kjærkomment avbrekk for meg fordi jeg var bundet til huset og familien. Ole dro meg med ut. Vi syklet til Væresletta for å bade. Han hadde med pledd slik at vi kunne ligge sammen i sola. Han dro meg med ut på byggeplasser der vi klatret i stillaser og hoppet fra stillas til stillas i både 5. og 6. etasje. Dette var lenge før byggeplassene ble sikret.

Ole dro meg med over alt. Han var oppsøkende og aggressiv. Jeg var den tilbakeholdne og sjenerte. Jeg vet ikke hvorfor Ole var så opptatt av at jeg skulle være med ham over alt. Vi var rake motsetninger, men det var alltid godt å være sammen med ham. Han var morsom, spenningssøkende og litt ”farlig”. Han hadde ingen respekt for voksne, jeg hadde antakelig litt for mye av det.

Voksne, og spesielt eldre mennesker var nærmest hellige vesener for meg. For Ole var de bare idioter, hele bunten.

Sommeren med Ole var fantastisk, men høsten nærmet seg. Ole forandret seg. Han ble stadig mer aggressiv og jeg mistet mer og mer kontakten med ham. Moren hans hadde flyttet til den andre siden av byen, men Ole inviterte meg av og til over. Det var enkelte helger når mor og stefar var på hytteturer at Ole var spesielt opptatt av at jeg skulle være til stede.

Han inviterte ofte ungdommer fra nabolaget, trodde jeg, til fest. Sannheten var at Ole hadde bygget opp sin egen lille hær og hadde ofte fester for dem hjemme hos seg. På den første festen kom han og en del gjengmedlemmer hjem utpå natten etter at de hadde gjort et brekk på en butikk i nærheten.

De kom hjem med søppelsekker med tobakk, snus, mat og øl. Utpå natten terroriserte de naboene ved å ringe dem opp og true dem på livet. Ole var i ferd med å bli en hardbarket gjengleder. Ole demonstrerte ofte sin makt overfor gjengmedlemmene. En gang ba han en voksen mann som var med i gjengen om å kysse seg bak.

Ole dro ned buksene, brettet ut baken og ba mannen om å kysse seg der innerst, og han gjorde som han fikk beskjed om. Ole krevde absolutt lydighet og underdanighet fra alle, bortsett fra meg. Han gjorde aldri krav til at jeg skulle være med på innbrudd eller adlyde de kravene som medlemmene i gjengen var underlagt.

Når alle hadde gått fra festen begynte jobben min. Jeg støvsugde huset, vasket kjøkkenet og limte sammen pyntegjenstander som hadde gått i knas. Når jeg var ferdig med det ropte Ole på meg. Jeg måtte komme og legge meg. Ole ville at jeg skulle holde rundt ham, han trengte en arm å ligge på.

Ole gled stadig lengre fra meg, og forsvant helt for meg før jeg var ferdig med ungdomsskolen. Det var et stort tap for meg, og det førte til en sorg som varte i flere år.

Senere har jeg forstått at Ole forsvant inn i det kriminelle rusmiljøet i Trondheim. Det forsto jeg ikke den gang. Jeg har likevel et minne, noe jeg egentlig skulle ha oppfattet, men som jeg likevel ikke forsto. Det hendte jeg var med Ole ned i byen, og da var han ofte innom toalettene på Sentralbanestasjonen.

Jeg ventet utenfor i sol eller regn og hadde ikke peiling på hva som foregikk der inne. Da var vi tolv. Ole trodde han fikset alt, men egentlig var han på vei inn i noe som han ikke hadde kontroll over. Han hadde allerede opparbeidet seg en kundekrets. Verken mor eller jeg forsto det, tidlig nok.

Kommentar til teksten

Ole forsvant inn i det kriminelle rus- og prostitusjonsmiljøet i Trondheim på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Jeg har senere forstått at han flere ganger prøvde å oppnå kontakt med meg. Dette var tiden før mobiltelefonen kom, og lenge før man kunne spore opp numre man hadde blitt oppringt fra.

Men jeg har etter at jeg ble kjent med Oles skjebne ofte tenkt. Hvorfor ”forsvant” Ole inn i det rusbelastede miljøet i Trondheim på den tiden? Hvorfor gjorde ikke jeg det samme? Jeg var invitert inn. Hva var det som gjorde at jeg ble igjen ”utenfor”?

Selv om vi var to vidt forskjellige personligheter, vokste vi opp forholdsvis parallelt med ustabile og vanskelige hjemmeforhold.

Jeg møtte Ole tilfeldigvis for noen år siden. Vi sto ved siden av hverandre i en kø på en REMA 1000 i Trondheim. Jeg merket at jeg ble beglodd, men lot som ingen ting.

Unnskyld, men er du Frode?

Jeg kikket inn i et par blå øyne under en lys lugg, som jeg kjente svært godt igjen, selv om jeg ikke kunne ha gjenkjent ham av utseendet. Han hadde gjenkjent meg, etter alle disse årene. Han fortalte at han hadde fått kontrakt som lærling i et tømrerfirma, og at han gikk på metadon. Ved siden av ham sto hans fem år gamle sønn.

Jeg var svært glad for å se Ole igjen, men da Ole spurte meg hva jeg jobbet med så jeg at gleden forsvant raskt for hans del. Jeg fortalte ham at jeg jobbet som engelsklærer for nesten 50 tiendeklassinger. Ole ble stram i ansiktet, rakte fram armen som en siste hilsen og takket for seg.

Ole forsvant for meg nok en gang, og kanskje for siste gang. Men hva var årsaken til hans reaksjon? Hva var det som egentlig skjedde med Ole i det jeg fortalte ham at jeg jobbet som lærer? Det var som han praktisk talt ”dro ned rullegardina”.

Jeg har reflektert en del over det, også med den kunnskapen jeg har opparbeidet meg etter som jeg har jobbet i og inn mot skolen siden tidlig på 90-tallet.

Vi kom fra omtrent like vilkår Ole og jeg. Men jeg møtte av og til litt godhet hos de voksne. Det var en lærer i første klasse og en i niende klasse som kom til å bety mye for meg. De gjorde ikke så mye kanskje, men det lille de gjorde var betydningsfullt for meg. Det var kanskje nok slik at jeg kunne øyne et aldri så lite håp.

Men hva med Ole? Hva møtte han i skolen? Mitt tips, uten at jeg vet hvordan Ole hadde det skolen etter som vi aldri snakket om det, er at han ikke ble møtt med godhet i det hele tatt. Han var provoserende, aggressiv, dominant og markerte sitt ”revir” veldig tydelig. En elevgruppe jeg har observert på nært hold alle de årene jeg selv har jobbet i skolen.

Ole var en ”outcast” og en ”misfit”, slik mange ungdommer også er i dag. Spørsmålet er: Hva møter vi disse ungdommene med?

Hjemmelekse til alle foreldre og lærere: Hvordan skal vi dra denne elevgruppa inn i skolen og gi dem utdanning, i stedet for å drive dem ut?

Anbefalt litteratur

• Anne Grytbakk, Krenket, men ikke offer. Hvor godt rustet er sosialarbeidere til å møte seksuelt nysgjerrig ungdom som eksponeres for sex gjennom voksne? Fontene, 2012
• Brennpunkt: Menn er også horer. NRK, 2009
• Frode Fredriksen, Samleartikkel: Prostitusjon og gråsoner ved bytte og salg av sex, seksuelltrakassering.no, 07.06.2013
• Pedersen & Hegna: Barn og unge som selger sex, Tidsskrift for Den  Norske Lægeforening, 2000
• Jens Christoffer Skogen, Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom, forebygging.no, 2013
• Trond Ljøkjell, Ungdom, rus og forebygging, KoRus – Midt-Norge, 2011
• Siw Ellen Jacobsen, Den engasjerte naboen forebygger skolefrafall, 2013
• Mira Aaboen Sletten og Christer Hyggen, Ungdom, frafall og marginalisering, Forskningsrådet, 2013
• Psykisk sykdom en viktig årsak til frafall, regjeringen.no, 25.02.2014
• Eifred Markussen og Idunn Seland, Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. NIFU Rapport 6/2012
• Camilla Jordheim Larsen og Willy Pedersen, Bytte, kjærlighet, overgrep Seksualitet blant ungdom i randsonen, NOVA Rapport 10/05