Jeg skal nå ta for meg første del av en sekvens av drømmer som har hatt betydning for meg. Jeg vet ikke i hvor stor grad jeg kan dokumentere dette i forskningen, men jeg har forstått at en del drømmer jeg har hatt om natten over en lengre periode på mange måter ble starten på en løsrivelsesprosess. Denne prosessen har spesielt hatt sitt opphav i den svært dårlige relasjonen jeg hadde til min far, et forhold som for min del resulterte i et lavt selvbilde, lav selvtillit og kritisk selvvurdering. Hans negative og kritiske stemme ble på mange måter min egen indre dialogstemme, men som jeg etter hvert hadde et sterkt behov å løsrive meg fra.
Det vil si, jeg hadde et sterkt behov for å finne min egen stemme som ikke var farget av andres nedvurderinger. For å oppnå dette startet jeg etterforskningen av mine egne drømmer, som ble en av flere veier til å forstå min egen fortid bedre, samt forstå hvor min egen negative indre stemme og nedvurderende indre dialog med selvet eller jeg-et hadde sitt opphav hen. Etter som jeg har glemt og fortrengt mesteparten av barndommen min har drømmene vært ett av flere spor som jeg har forsøkt å følge tilbake i tid for å finne ut hva som egentlig skjedde.
Kunnskapen om drømmer og drømmetydning er kanskje noe vi først og fremst forbinder med Freuds teorier om psykoanalysen, og som de siste tiårene har tilhørt det vi kan kalle den positive psykologien, som mange har vært kritiske til. Det får likevel stå sin prøve, fordi mange jeg har hatt kontakt med, og som har hatt liknende bakgrunn som meg selv, har fortalt om at drømmene deres i stor grad har blitt påvirket av de relasjonene de har stått i, og da først og fremst med tanke på den negative tilknytningen de har hatt til sine foreldre og omsorgspersoner. Det har da gjerne vært snakk om grov omsorgssvikt, vold og overgrep eller andre svikefulle hendelser og stressende belastninger i barndoms- og ungdomstida.
Jeg skal fortelle om den første drømmen i en lengre sekvens av drømmer som jeg oppfattet som en betydningsfull drøm. Denne drømmen hadde på mange måter en handling som ga umiddelbar mening. Begge foreldrene mine var med i drømmen, men forkledd i symbolske drakter som ikke var åpenbare for meg ved første ettertanke.
Den følgende drømmen har jeg fått hjelp til å tolke av Rita Helland. Hun driver foreningen Via Somnii (Gjennom Drømmen) i Trondheim og har både utdanning og lang erfaring med tyding av drømmer.
Grunnen til at Mefjordvær på Senja er en så tydelig referanse i denne teksten, er at jeg har bodd store deler av mitt voksne liv her, men jeg er opprinnelig fra Trondheim.
Reinsbukken
Jeg står og kikker ut av vinduene fra Samfunnshuset i Mefjordvær. Det ligger på en høyde over resten av bebyggelsen og jeg ser utover dette vakre fiskeværet omkranset av steile fjell og en solblank fjord.
Jeg står foran en gammel glassdisk, en disk som ble brukt hos kolonialhandlene før i tiden til å stille ut nips og fine pyntegjenstander. Oppå glassdisken står en gammel skrivemaskin. Den er sort med store runde taster. Jeg står der og skriver mitt liv bokstav for bokstav.
Med ett blir jeg oppmerksom på en skygge bak meg. Det er et kvinneansikt, men jeg kan bare så vidt skimte henne. Hun er nærmest usynlig bak meg, som et gammelt, grått, slitt og gjennomsiktig bilde man nesten ikke kan tyde lengre.
Jeg snur meg og ser ut igjen. Jeg får øye på en svær reinsbukk nederst i bakken. Den er ikke bare svær, den er større enn en elgokse og jeg skjønner med en gang hva den vil. Jeg kan se at den begynner å ta fart nede i bakken på vei opp mot Samfunnshuset.
Instinktivt går jeg mot den doble ytterdøra. Jeg stiller meg i kors inn mot baksiden av den låste døra for å stå i mot det som måtte komme. Jeg kan høre reinsbukken ta fart opp avsatsen mot døra før den treffer med et voldsomt smell.
Reinsbukken treffer døra så hardt at flisene fyker rundt meg, men jeg står i mot. Jeg står fortsatt i kors mot døra før bukken tar fart for å knuse døren, igjen og igjen. Jeg står i mot. Bukken gir seg til slutt, men døra er knust til pinneved.
Tolkning av drømmen
Rita Hellan tolket denne drømmen etter at jeg fortalte den i plenum på et Via Somnii-kurs. Jeg var ikke forberedt på de sterke reaksjonene som kom etter at jeg fortalte drømmen. Flere gråt åpenlyst og det var tydelig at flere kjente seg igjen i drømmen.
Rita Hellan var veldig tydelig på hvem personen på bildet var og hvem det var som var forkledd i hammen som reinsbukk. De var selvsagt begge mine foreldre. Mor som et nesten usynlig og gjennomskinnelig bilde i bakgrunnen, far som en overdimensjonert reinsbukk.
Selv om drømmen virket åpenlys for de fleste, hadde ikke jeg klart å avsløre de mystiske bildene den hadde skapt. Likevel var det noe forløsende i denne tolkningen. Jeg forstod nå at min oppgave var å gi min far mindre plass, bokstavelig talt.
Rita Hellan var også veldig tydelig på, også med tanke på at jeg er homofil, at jeg ikke skal la andre menn ta kontroll over meg og dominere meg. Hun forsto at med et slikt bakteppe, altså med en dominerende og kontrollerende far, så er det vanskelig å bryte med slike mønstre senere i livet, nettopp fordi man ikke er bevisst de psykologiske faktorene som driver en i ulike retninger.
Litt om bakteppet
Nå er det ikke slik at min far var en tyrann, selv om det kan se slik ut. Han var på mange måter et produkt av sin tid. Det var en tid der barndommen i seg selv ikke hadde noen verdi, der barn sto veien; de skulle ikke ses eller høres.
Dette i kombinasjon med at mor var svært svaksynt og avhengig av meg etter som jeg ble eldre gjorde ikke saken noe bedre. Etter hvert som synet og helsen hennes sviktet ble omsorgsoppgavene stadig større, og til slutt drev jeg og min ett år yngre søster hele husholdet, men på barns vis.
Det ble lite skolegang. Det vil si, jeg var på skolen, men hadde minimalt med utbytte av den. Dagene var fylt med bekymring for mor og småsøstrene mine. Det at jeg gjorde det dårlig på skolen, og spesielt i matematikk var noe far hånet meg for, noe som gjorde skolegangen enda verre.
Jeg har likevel klart å realisere meg gjennom utdanning og arbeid, og jeg har brukt mye tid og energi de siste ti årene på å finne ut mer om min egen bakgrunn for lettere å kunne forstå egne tanker, følelser og handlinger, og noen av svarene har jeg funnet gjennom drømmene.
For å kunne frigjøre meg, har jeg vært nødt til å forstå drømmene mine.
Anbefalt litteratur
Helene Breusch Hansen (2015). Vitenskapen overtar drømmetydningen. Illustrert Vitenskap – Illvit.no
Ida Kvittingen (2014). Derfor husker noen oftere drømmer. Forskning.no
Lisbeth Fauske Løland (2013). De seks vanligste drømmene. NRK.no
Ida Korneliussen (20212). Hvorfor har folk akkurat de samme drømmene? Forskning.no
Kristin Straumsheim Grønli (2011). Drømmer avlest med hjerneskanner. Forskning.no
Christine Dell’Amore(2011). Hvorfor drømmer vi? National Geographic News – Natgeo.no
Ingrid Spilde (2010). Drømmer – en bivirkning? Forskning.no
Sondre Risholm Liverød (2010). Har drømmer psykologisk betydning? Webpsykologen.no
Sondre Risholm Liverød (2009). Hva er drømmer? Webpsykologen.no
Anders Barstad (2008). Hva drømmer vi om? SSB.no – Samfunnsspeilet
Egil Midtlyng (2008). På tide å våkne? Innsikt.org
Roar Fosse (2007). Nye funn om drøm som fenomen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening
