Mobbing og ekstreme handlinger blant barn og unge er et alvorlig samfunnsproblem som krever en helhetlig innsats fra hele fellesskapet. Den afrikanske filosofien ubuntu, ofte oppsummert i uttrykket «it takes a village to raise a child», understreker at barns oppvekst og velferd er et felles ansvar.
Bilde: Mobbing i skolen – Substack
Foreldre, skole, nærmiljø og samfunnet må samarbeide for å skape trygge og inkluderende omgivelser. Ubuntu handler om fellesskap, medfølelse og gjensidig støtte, og minner oss om at ingen barn skal stå alene – det er gjennom solidaritet og sterke relasjoner vi kan forebygge mobbing og hindre at utenforskap utvikler seg til alvorlige og ekstreme handlinger.
Sammenhengen mellom mobbing og ekstreme voldshandlinger
Skyteepisoden i Graz i Østerrike 10. juni 2025, hvor en tidligere elev drepte minst ti mennesker, illustrerer hvor alvorlige konsekvenser mobbing kan få. Ifølge lokale medier hadde gjerningsmannen vært utsatt for systematisk mobbing og trakassering som elev. Dette aktualiserer spørsmålet om sammenhengen mellom mobbing og ekstreme voldshandlinger.
Forskning viser at det finnes en sterk sammenheng. En amerikansk studie fra 2019 viste at 80 % av de som sto bak skoleskytinger, hadde vært utsatt for mobbing over lengre tid. Andre studier viser lignende tall, men understreker at mobbing sjelden er den eneste årsaken. Tilgang til våpen, psykiske problemer og sosial isolasjon er også viktige faktorer. Det er derfor viktig å se mobbing som én av flere risikofaktorer, og å ha et helhetlig blikk på forebygging.
Statistiske beregninger viser likevel at risikoen for at mobbeofre begår ekstrem vold er svært lav, kanskje så få som 1 av 1 million. Internasjonalt varierer tallene en del. USA har hatt 45 skoleskytinger siden 2015, men sjeldnere i Europa. Finland har hatt to alvorlige episoder i 2007 og i 2008, og én i Sverige i februar 2025.
Psykologiske forklaringer
Langvarig mobbing kan føre til dyp skam, depresjon og en følelse av maktesløshet. Mange opplever at de mister tillit til både andre og seg selv, og sosial isolasjon kan gjøre dem sårbare for ekstreme reaksjoner. Når barn og unge ikke får hjelp, kan følelsen av urett og utenforskap utvikle seg til et ønske om hevn eller et behov for å bli sett. I noen tilfeller kan dette føre til at vold blir oppfattet som en siste utvei for å oppnå rettferdighet eller oppmerksomhet. Gruppepress og stilltiende aksept fra omgivelsene kan forsterke denne dynamikken.
Psykologiske mekanismer
Systematisk mobbing fører til at offeret opplever dyp skam, apati, depresjon og ofte en følelse av å være verdiløs. Ydmykelsen kan gjøre at personen føler seg eksludert, hjelpeløs og fratatt sin verdi. Når disse følelsene bygger seg opp over tid, kan de utløse aggresjon og et ønske om hevn mot dem som har utsatt dem for lidelse.
Mobbing rammer barnets selvfølelse hardt og kan føre til utvikling av psykiske plager som angst, depresjon og selvmordstanker. Offeret kan miste tillit til andre og til seg selv, noe som kan føre til sosial isolasjon og økt sårbarhet for ekstreme reaksjoner.
Når mobbeofferet opplever at det ikke får hjelp eller oppmerksomhet fra voksne eller omgivelsene, kan følelsen av maktløshet og urett bli så sterk at det utløser et ønske om å ta hevn. Dette kan være spesielt aktuelt hvis barnet har mistet troen på at systemet kan beskytte det eller rette opp i urett.
Mobbing forsterkes ofte av gruppedynamikk, hvor medelever enten er medløpere, tilskuere eller passivt aksepterer mobbing. Dette kan føre til at offeret føler seg enda mer isolert og uten mulighet til å forsvare seg.
Utløsende faktorer
Mobbing og utenforskap er ofte bakenforliggende faktorer for både selvmord og skoleskyting. Depresjon og dårlig tapsmestring er spesielt utbredt blant unge som opplever mobbing.
Skoleskytinger er ofte motivert av et ønske om hevn mot dem som har utsatt offeret for lidelse, eller mot systemet som ikke har klart å beskytte dem. Offeret kan oppleve skytingen som eneste måte å få oppmerksomhet eller rettferdighet på.
Noen unge som opplever langvarig mobbing kan gjennomgå en psykologisk, radikaliserende prosess der de gradvis aksepterer bruk av vold for å nå sine mål, ofte inspirert av tidligere hendelser eller ekstreme miljøer på nett.
Den psykologiske forklaringen er at mobbing fører til dyp psykisk smerte, skam og isolasjon, som over tid kan utvikle seg til depresjon, selvmordstanker eller et ønske om hevn. Når offeret ikke får hjelp eller opplever at systemet svikter, kan terskelen senkes for å bruke ekstrem vold som en form for å oppnå rettferdighet eller å gjenopprette urett.
Forebygging – hva kan skole og foreldre gjøre?
Effektiv forebygging krever samarbeid mellom skole, foreldre og nærmiljø. Skolen har et lovpålagt ansvar for å arbeide systematisk mot mobbing, mens foreldre må bidra til et godt fellesskap. Tidlig innsats er avgjørende: Endringer i barns atferd eller trivsel bør tas på alvor, og både skole og foreldre må være åpne for dialog.
Tydelige regler, normdannelse og sosial kontroll er viktige verktøy, og det er nødvendig å ha rutiner for å håndtere mobbing både fysisk og digitalt. Kompetanseheving for ansatte og foreldre, samt fokus på vennskap og inkludering, bidrar til å styrke det sosiale miljøet og forebygge utenforskap.
Forebygging av «sosial smitte» og copycat-effekter
For å hindre at ekstreme hendelser inspirerer til etterligning, er det viktig å begrense sensasjonell mediedekning og unngå å fokusere på gjerningspersonens motiv og metoder. Skolen bør ha rutiner for åpenhet og trygghet, slik at elever og ansatte tør å si ifra om bekymringer.
Tverrfaglig samarbeid mellom skole, helse, politi og barnevern er avgjørende for å identifisere og følge opp sårbare elever. Inkludering og sosial støtte reduserer risikoen for at noen føler seg så isolert at de tyr til ekstreme handlinger. Opplæring i å gjenkjenne signaler på radikalisering og oppfølging etter hendelser er også sentralt.
Erfaringer fra andre land
I USA og Finland har man innført omfattende beredskapsplaner, jevnlige øvelser og fysiske sikkerhetstiltak i skolene. Psykososial støtte, forebygging av mobbing og systemer for å varsle om bekymringer er viktige elementer.
Finland har også innført strengere våpenkontroll og obligatorisk psykologisk vurdering ved våpensøknad. Felles for land med erfaring fra skoleskyting er at forebygging kombinerer fysiske, psykososiale og organisatoriske tiltak, samt tett samarbeid mellom ulike samfunnsaktører.
Norske tiltak
I Norge har skolene en helhetlig tilnærming med både forebyggende og beredskapstiltak. Dette inkluderer systematisk arbeid mot mobbing, sosialpedagogisk oppfølging, tverrfaglig samarbeid, beredskapsplaner og jevnlige øvelser.
Det er også anbefalt at skolene har tekniske løsninger for varsling og kontroll, og det legges vekt på å bygge tillit mellom elever og ansatte. Målet er å skape et trygt og inkluderende miljø hvor alle barn og unge opplever tilhørighet og støtte.
Oppsummering
Avslutningsvis viser både forskning og erfaring at mobbing ikke bare har alvorlige konsekvenser for den enkelte, men også kan bidra til å utløse ekstreme handlinger når utenforskap, psykisk smerte og manglende støtte får utvikle seg over tid. Sammenhengen mellom mobbing og vold understreker behovet for en helhetlig og systematisk innsats, der både forebygging, tidlig innsats og beredskap står sentralt. Effektive tiltak handler om mer enn regler og rutiner – det handler om å bygge relasjoner, fremme inkludering og sikre at alle barn og unge føler seg trygge og sett, både på skolen og i nærmiljøet.
Erfaringer fra andre land viser at kombinasjonen av psykososiale tiltak, tverrfaglig samarbeid, beredskapsplaner og åpen dialog gir best effekt. I Norge har vi allerede et sterkt fokus på forebygging, men arbeidet må være kontinuerlig, kunnskapsbasert og forankret i fellesskapet. Inspirert av ubuntu-filosofien – «it takes a village to raise a child» – må vi erkjenne at alle har et ansvar for å bidra til trygge og inkluderende oppvekstmiljøer. Bare slik kan vi redusere risikoen for mobbing og hindre at utenforskap får utvikle seg til alvorlige og ekstreme hendelser.
Litteratur
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2015). Risikoanalyse av skoleskyting i Nordland [PDF]. Hentet fra https://www.dsb.no/siteassets/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/nrb_2015_delrapport_risikoanalyse_av_skoleskyting_i_nordland.pdf
Dowdell, Elizabeth Burgess et al. (2022). School Shooters: Patterns of Adverse Childhood Experiences, Bullying, and Social Media. Journal of Pediatric Health Care, Volume 36, Issue 4, 339 – 346 https://www.jpedhc.org/article/S0891-5245(21)00290-X/fulltext
Eriksen, I. M., & Lyng, S. T. (2017, 28. august). Dette er de beste tiltakene mot mobbing. Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/dette-er-de-beste-tiltakene-mot-mobbing/
Foreldreutvalget for grunnopplæringen. (u.å.). Mobbing – foreldrenes og skolens ansvar. Hentet 11. juni 2025 fra https://foreldreutvalgene.no/fug/mobbing-foreldrenes-og-skolens-ansvar/
Fredriksen, Frode. (2025, 7. januar). Mobbing. FrodeFredriksen.no. https://frodefredriksen.no/mobbing/
Helgeland, A. & al. (2024, 1. juli). “Jeg er en skam for verden”. Mobbingens konsekvenser og skammens betydning. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/fagfellevurdert-forskningsartikkel-mobbing/jeg-er-en-skam-for-verdenmobbingens-konsekvenser-og-skammens-betydning/317784
Huseby, Tormod. (2023, 30. november). Ydmykelse har mange uttrykk. Magasinet psykisk helse. https://psykiskhelse.no/magasinet/ydmykelse-har-mange-uttrykk/
Johannessen, S. O. (2023, 18. januar). Flere grunner til at masseangrep skjer. OsloMet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/flere-grunner-til-masseangrep
Kvarme, L. G., Heitmann, A. J., & Valla, L. (2023, 16. februar). Supportgrupper hjelper mot utenforskap og skolemobbing. Sykepleien. https://sykepleien.no/fag/2023/02/supportgrupper-hjelper-mot-utenforskap-og-skolemobbing
Lund, I. (red.), Helgeland, A., & Godtfredsen, M. (2022). Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing i skolen (Rapport). KS. https://www.ks.no/contentassets/50ed7917bea74afb915a37ae6a25ccc9/RAPPORT-Dialog-i-samarbeid.pdf
Mckoy, S. & Kelly, M. (2023). Bullying & school shootings: Overview, statistics & impact. Study.com. https://study.com/learn/lesson/school-shooting-statistics-facts-studies-bullying.html
Merod, A. & Arundel, K. (2024, 10. januar). Bullying is linked to school shootings. What do schools need to know? K12dive.com. https://www.k12dive.com/news/bullying-school-shootings-prevention/704206/
Mikkelsen, Rebecka. (2016, 2. mars). Slik stanser vi mobbing i skolen. Psykologisk.no. https://psykologisk.no/2016/03/slik-stanser-vi-mobbing-i-skolen/
Our Ancestories. (2022, 12. juli). What is Ubuntu? Teaching compassion and community through African values. https://our-ancestories.com/blogs/news/what-is-ubuntu-teaching-compassion-and-community-through-african-values
Råde kommune. (2016). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme: 2016–2020. https://www.rade.kommune.no/_f/p1/ie7511b79-3380-40de-a835-dcc2fa7eff03/handlingsplan-mot-radikalisering-og-voldelig-ekstremisme.pdf
Stemland, May. (2008). Er mobbing vold? [PDF]. Hentet fra https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Er_mobbing_vold.pdf
UNESCO. (2022, 4. august). UNESCOs internasjonale arbeid mot mobbing. Hentet fra https://unesco.no/2022/08/04/unescos-internasjonale-arbeid-mot-mobbing/
Utdanningsdirektoratet. (2019, 11. mars). Hvordan forebygge og håndtere alvorlige hendelser i barnehage og skole. Hentet fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/
Utdanningsnytt. (2024, 9. april). Lærer ga førstehjelp til ofrene for skoleskytingen i klasserommet. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/finland-skoleskyting/laerer-ga-forstehjelp-til-ofrene-for-skoleskytingen-i-klasserommet/397040
Utdanningsnytt. (2016, 1. februar). Regjeringen ser for seg at skoleskyting kan skje. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/regjeringen-ser-for-seg-at-skoleskyting-kan-skje/185436
Universitetet i Stavanger (2015, 12. februar). Hva er mobbing? Hentet fra https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/forskning/hva-er-mobbing
Vossekuil, B. & al. (2004). The final report and findings of the Safe School Initiative: Implications for the prevention of school attacks in the United States. U.S. Secret Service & U.S. Department of Education. https://www.ed.gov/sites/ed/files/admins/lead/safety/preventingattacksreport.pdf
