8 Comments

  1. Liv Andersen

    Hvorfor praktiseres kroppsøving som prestasjons-/konkurranseidrett?
    Hvorfor ikke grunnleggende øving av egen kropp, gjerne grunnleggende kunnskap og kjennskap til idrett, med hovedvekt på utvikling og trening av egen kropp relatert til forebygging og god helse gjennom livet, koblet til mat og helsefaget?

    • Hei Liv

      Innføringen av kompetansemålene og vurderingskriteriene via K06 ser nærmest ut som skapt for en mer instrumentell forståelse av faget, med tung vekting på prestasjoner og måling og mindre vekt på personlig og relasjonell utvikling.

      Jeg tror også, slik du antyder at det ligger mye god forebygging i faget om vi får dreid fokuset mer over på hvordan hver enkelt kan oppleve glede ved å delta i kroppsøvingen.

      Jeg synes også at ditt forslag om å koble fagene mat og helse og kroppsøving sammen er ypperlig. Kunnskap om egen kropp, ernæring, bevegelsesglede og matglede vil potensielt sett føre mye godt med seg, også mht. forebygging.

      Takk for gode spørsmål og innspill.

      Alt godt,
      Frode

      • Eirik

        Hei Frode.

        Takk for at du løfter kroppsøvingsfaget frem. Samtidig undrer jeg meg litt over denne komentaren. Ja det er mulig å lese fagets kompetansemål som instrumentelle og individfokuserte, men en slik forståelse skurrer i lys av formålet med faget, veiledningsdokumentasjon, fagets hovedområdebeskrivelser og generell læreplan. Det som virker å være tilfelle, eller det en med bakgrunn i den realtivt lille forskningsliteratur vi har om hva som faktisk foregår i den pedagogiske praksisen i faget kan si, er derimot at fag virker å praktiseres mer i retning av det du illustrerer. Dette virker samtidig ikke å ha så mye med politiske styringsdokumenter å gjøre, men heller en fag og praksiskultur innenfor faget som i liten grad endrer seg i tråd med nye føringer. Alle de forslag du kommer med er slik faget faktisk skal praktiseres i henhold til de føringer som ligger per dags dato. Det er dermed ikke lovverk eller planer som per se må endres, men den fagkultur og de diskurser og tradisjoner som virker å prege fagets praksis og de lærere som praktiserer faget på en instrumentell måte med lovstridig normativ vurdering av individuelle idrettslige ferdigheter, særlig ved bruk av ulike tester som ikke hører hjemme i faget.

        • Hei Eirik, og takk for fine refleksjoner.

          Først vil jeg si, som du også påpeker, læreplanen gir lærerne alle muligheter til å jobbe med de tingene jeg belyser i min nettartikkel. Derfor er din kommentar her ganske treffende, det handler om kultur og holdning, men kanskje også manglende kunnskap om forholdet mellom den fysiske, psykiske og seksuelle tenåringskroppen i samspill med andre i samme aldersgruppe i en sårbar fase av livet.

          I tillegg kommer dokumentasjonen fra de ungdommene som er spurt via den forskningen som jeg henviser til her, som sier at det er et kropps- og sammenligningspress, og at dette skaper ubehag og kanskje også en aversjon mot faget. Om dette kommer på toppen av vanskelige psykososiale forhold i gruppa eller psykiske vansker hos enkelte elever, så har vi en rekke faktorer som fungerer som utskyvingsmekanismer i faget.

          Vi har hatt en omfattende frafallsdebatt senere tid. Jeg tenker i hvert fall at kroppsøvingen ikke bør være det faget som holder frafallsstatistikken oppe, heller tvert i mot. Men det vil, som du her sier, kreve en del justeringer med hensyn til fag- og praksiskultur.

          Alt godt,
          Frode

  2. Ove Østerlie

    Hei. Fin artikkel, men forskningsgrunnlaget ditt mener jeg er noe tynt og mangelfullt. Syns du har latt deg farge vel mye av hva media skriver om, og det er kroppspress. Forskning finner ikke samme fokus. I mitt pågående prosjekt er kroppspress nesten utelukket av elevene på ungdomsskolen. Det er innholdet i undervisningen og vurderingsmetodene som demotiverte en del elever. Likevel er størsteparten av elevene veldig fornøyd med faget. Det er flere som liker kroppsøving enn matematikk f.eks. Det kommer heller sjelden fram i media, at kroppsøving faktisk er ett av de best likte fagene i skolen. Men det er selvsagt en lang vei å gå for at fagets innhold skal avspeile fagets formål. Der har vi en enorm oppgave foran oss!

    • Hei Ove, og takk for fin kommentar. Fint med noen motforestillinger.

      Jeg har som du påpeker ikke gått gjennom all forskning. Dette er altså ingen fagartikkel, men mer en meningsytring om hva jeg tenker vi bør legge mer vekt på i kroppsøvingen.

      Et annet moment, som jeg ikke har tatt med i refleksjonen her er at jeg drev et folkehelseprosjekt i Sør-Trøndelag i fra 2011 til 2014. Prosjektet handlet om kunnskapsformidling og forebygging innenfor feltet psykisk-seksuell helse og seksuell trakassering, først og fremst i videregående skole. I denne perioden skaffet vi til veie et ganske godt kunnskapsgrunnlag i samarbeid med Psykologisk Institutt ved NTNU, der det viste seg at elevene rapporterte om relativt høy grad av ulike typer krenkelser. Vi vet fra tidligere av fra forskningen om mobbing og seksuell trakassering at gjennomføringsevnen i fag/arbeid synker med høyt konfliktnivå.

      Derfor har jeg tatt meg friheten til å bare dra med noen momenter fra forskningen inn i egne refleksjoner om det jeg tenker kan være en del av løsningen, slik at vi kan legge til rette for større grad av gjennomføring i kroppsøvingsfaget. Dette handler altså ikke om de som er fornøyd med faget, men de som står i en eller annen form for marginaliseringsprosess i faget, og som risikerer å falle i fra. Vi må se nærmere på hva det er som vil være til hjelp for denne gruppen.

      Ser fram til publiseringen av ditt forskningsprosjekt, det ser spennende og svært relevant ut. Gi meg gjerne et lite hint når du nærmer deg publisering.

      Du har et godt poeng avslutningsvis også, innholdet bør avspeile formålet. Det er et godt utgangspunkt som vi bør strekke oss etter.

      Alt godt,
      Frode

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *