Om Frode

 

Det er flere grunner til at jeg har ønsket å opprette en blogg om barn og unges oppvekst- og utdanningsvilkår i Norge. Det har en faglig og profesjonell forklaring etter som jeg har jobbet i skolen og inn mot skolen i ulike sammenhenger siden tidlig 90-tall. I tillegg har det en personlig forklaring med bakgrunn i egne erfaringer fra tidlig barndom og oppvekst som multitutsatt. Det vil si at jeg selv har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og ulike overgrep fra tidlig barndom.

Jeg har tidligere blant annet drevet et prosjekt for Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I forbindelse med prosjektet opprettet jeg en fagblogg som omhandler flere temaer knyttet til barn og unges oppvekst, helse og utdanning. På min blogg ønsker jeg et mer personlig tilsnitt til temaer som opptar meg.

Litt om min kompetanse

– Pedagog med erfaring fra by- og bygdeskoler og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden 1991

  • ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-10. klasse (2000-2005)
  • Olweus-programmet og RESPEKT
  • DU – depresjonsmestring for ungdom
  • VIVAT – intervensjon ved selvmordsfare

– Prosjektleder for Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap,

  • Forfatter av brosjyrer om ekteskapslovgivning og minoriteters rettigheter på ni språk (2011)
  • Forfatter av Veileder om ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap (2011)

– Prosjektleder for Seksuell helse og trakassering (2011-2014) et forebyggende og helsefremmende prosjekt i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Todelt prosjekt med kursing av ledere, ansatte og elever innenfor feltene:

  • Seksualundervisning og helsefremmende arbeid innen fagfeltet psykisk-seksuell helse
  • Forebygging og håndtering av saker om seksuell trakassering og mobbing

– Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk:

  • Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging
  • Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen
  • Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge
  • Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen
  • Trondheim kommunes fagteam – kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge menn i gråsoner inn mot prostitusjon
  • Autismenettverket i Midt-Troms – kompetansebyggende nettverk om autismespekterforstyrrelser blant barn i barnehage og skole
  • Psykologisk Institutt ved NTNUs faggruppe med oppfølgning av forskning om seksuell trakassering og implementering av forebyggende undervisningstiltak
  • Styremedlem i Foreningen Mobbing i Skolen

– Lærer i Voksenopplæringa i Berg kommune

– Rektor ved Berg Montessoriskole fra september 2014

– Foredragsholder for Norsk foredragsformidling – Frode Fredriksen

– Forfatter av Ressurshefte – Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune – Forebyggende arbeid i et helsefremmende læringsmiljø (2015)

– Mer om min utdanning og arbeidserfaring på nettstedet LinkedIn. Følg meg gjerne på Twitter også. Du finner meg @frodefredriksen

Vis Frode Fredriksen sin LinkedIn-profil Vis profilen til Frode Fredriksen

Fagkunnskap og egenerfaring går hånd i hånd

En av årsakene til mitt engasjement for barn og unges livsvilkår og utdanning i Norge, er at jeg selv ble utsatt for grov omsorgssvikt fra spedbarnsalder og til jeg ble voksen. Høsten 2014 ble jeg invitert ut på en foredragsturne i Nordland i regi av KUN – Senter for kunnskap om likestilling. Denne foredragsturneen ble kalt Se Volden, der de inviterte foredragsholderne satte søkelys på hvorfor barn som opplever omsorgssvikt og vold ikke blir oppdaget, sett og forstått i barnehage, i skole og i helsetjenestene. Mitt oppdrag var å bringe inn det voldsutsatte barnets perspektiv og psykologi. Presentasjonen under er fra denne turneen.

På grunn av at jeg har glemt og fortrengt nesten hele barndoms- og ungdomstiden min har jeg brukt de siste ti årene til å finne ut hvorfor det meste har gått i glemmeboka. Dette har jeg gjort for å finne ut hvor de psykiske og kroppslige reaksjonene jeg har levd med hele livet har kommet fra. Til tross for posttraumatiske stresslidelser har jeg klart å ta utdanning og vært yrkesaktiv siden jeg gikk ut av ungdomsskolen.

Parallelt med «detektivarbeid» om min egen fortid har jeg via prosjektlederstillinger brukt en del tid på å lese forskningslitteratur om omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og mobbing. I prosjektarbeidet har jeg gjennom årene også snakket med kanskje et hundretalls personer, barn og voksne med liknende bakgrunn. Jeg ønsker å bruke denne kunnskapen om min egen forhistorie og kunnskapen fra forskningsfeltet, som pedagog, til å formidle det jeg synes er viktig i det forebyggende arbeidet inn mot sårbare familier, i barnehage og skole og i helsetjenestene som omgir barn og unge.

Omsorgssvikt og vold i et generasjonsperspektiv

Gjennom denne kunnskapsopphentingen kan jeg si at jeg har forstått meg selv bedre, hva jeg kom fra, og ikke minst hva mine foreldre og besteforeldre kom fra. Slik sett handler min historie om omsorgssvikt og vold i et generasjonsperspektiv. Dette handler ikke om bebreidelser og skylddeling og at mine foreldre og besteforeldre var sånn eller slik. Dette handler om å kunne bruke meg selv og min historie som et konkret eksempel, for å fortelle hvordan det kan være for ganske mange barn og unge som lever og lider under vanskelige livsforhold.

For en god del av de jeg representerer, vil det i tillegg handle om en offentlig omsorgssvikt etter som ansatte i barnehage, skole og i helsetjenestene burde ha sett og forstått og tatt ansvar for barnet. Det skulle også ha skjedd i mitt tilfelle. Det dukker fortsatt opp alt for mange saker der man ser at det offentlige tjenestetilbudet svikter i en av sine viktigste oppgaver, nemlig å beskytte barn i henhold til norsk lovverk og Barnekonvensjonen.

Mitt håp er at min historie og min kunnskap om det å bli utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep kan brukes til nytte i det forebyggende arbeidet for barn unge som vokser opp i dag.

Om å «lykkes» med tung bagasje

Jeg har på mange måter «lykkes» i livet til tross for at jeg fikk oddsene i mot meg fra starten av. I forskningslitteraturen ser jeg helt tydelig at den gruppen jeg representerer faller fra i stor grad, både med hensyn til utdanning og arbeidsliv, men også i mange andre sammenhenger man gjerne forbinder med «det gode liv» og mulighetene til å realisere seg selv. De fleste i frafallsgruppa vil slite med utenforskap, ensomhet, rus og psykiatri. Mange i gruppa vil i tillegg føre den sosiale arven videre til neste generasjon. Derfor er det forebyggende elementet helt avgjørende.

Det som kanskje likevel er et fellestrekk for de aller fleste som vokser opp under utrygge og helseskadelige forhold, er at man etter hvert utvikler en grunnleggende følelse av annerledeshet. Etter som normen er den gode og til dels lykkelige fortellingen om barndom, ungdomstid og familieliv vil ikke barn som har opplevd omsorgssvikt ha en slik historie å varte opp med. Det er en annen historie som ligger der, men den kan være vanskelig å fortelle. Slik har det vært for min del.

Derfor har nok mange jeg har møtt gjennom livet oppfattet meg som svært privat, at jeg forteller lite om min fortid eller at jeg kan virke utilgjengelig og innesluttet når familiehistoriene og vennskapshistoriene fortelles. Det er utfordrende å knytte seg til andre mennesker når man føler at man ikke kan beskrive og fargelegge sitt eget portrett i sosiale sammenhenger slik det forventes. Jeg har alltid tenkt at min historie ikke ”passer inn”. Derfor har jeg holdt igjen.

De grunnleggende antakelsene

Barn og unge som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep og som lever ubeskyttede liv vil potensielt sett kunne utvikle en type sinnelag som på et dypt psykologisk plan sier:

  • Ingen er glad i meg. Ingen elsker meg!

Omsorgssvikt, vold og overgrep er også fortellinger om utnytting og avvisning, noe som er svært skadelig for unge mennesker, nettopp fordi barnet speiler seg i sine nærmeste. Om barnet i tillegg erfarer fravær av anerkjennelse, varme og kjærlighet fra omsorgspersonene som står nærmest og som betyr mest for barnet og dets utvikling, er dette kanskje noe av det mest skadelige barn kan utsettes for.

En ting er fysiske og seksuelle overgrep, en annen ting er de dypere psykologiske virkningene av det vi kan kalle mentale overgrep mot barn og unge. Overgrep på det sjelelige og åndelige planet overlater barnet nærmest totalt til seg selv. Barnet må klare seg selv uten støtte og råd fra voksne, og må finne sin egen vei, men med et barns manglende kunnskap og erfaring om verden og hvordan mang ”gjør” ting.

Det du ikke fikk

Dette kan legge grunnlag for at barnet utvikler en type personlighet og psykologi der man danner grunnleggende antakelser om verden og selvet som: ”det er noe ved meg”, ”det er jeg selv som er årsaken til at alt det vonde hender meg”, ”jeg fortjener ikke bedre”, ”jeg må straffes fordi jeg er som jeg er” eller det aller verste: ”verden hadde vært et bedre sted uten meg.”

En slik utvikling med hensyn til selvbilde og selvvurdering er ikke uvanlig for barn som utsettes for grov omsorgssvikt, og for noen kan det få fatale konsekvenser. Jeg har tidligere nevnt atferd som rus og selvskading og behov for behandling innenfor psykiatrien, i siste instans snakker vi om selvskadings- og selvmordsmodus. Mellom 500-600 mennesker begår selvmord hvert år i Norge, men man regner med at ti ganger så mange, mellom 5000-6000 mennesker forsøker å ta sitt liv hvert får her til lands.

Dette er tall og statistikk som sier noe om en latent smerte i befolkningen og hos den enkelte, i mange tilfeller forårsaket av åpne sår og skader fra barndoms- og ungdomstida som blir for vanskelige for den enkelte å ”reparere” og gjenopprette.

Like forhold – ulik skjebne

Jeg observerte ”Ole” gjennom de første 5-6 årene av barndommen. Han vokste opp på den andre siden av gjerdet, på naboeiendommen. Bestemor holdt meg og min ett år yngre søster sosialt isolert. Bestemor mente at det bare var ”ramp utenfor gjerdene.” Vi fikk ikke lov til å ha kontakt med de andre ungene i nabolaget. Nærmet vi oss gjerdene rundt eiendommen var bestemor snar til å kakke på kjøkkenvinduet, et signal om at vi straks måtte innfinne oss i den lille sanddungen ved trappa til inngangsdøren.

Jeg ble ikke kjent med Ole før jeg var 11 år. Da hadde bestefar gått bort, bestemor var på sykehjem og far overtok barndomshjemmet. Ole var et mysterium for meg. For det første visste jeg hvem han var, men jeg hadde aldri snakket med ham. For det andre var han min rake motsetning. Jeg var stillfaren, lavmælt og sensitiv. Han var utadvendt, hyperaktiv og ganske aggressiv. Vi fikk en hektisk sommer sammen som bestekamerater før han forsvant inn i det kriminelle rusmiljøet i Trondheim. Det ble nok et stort tap for meg.

Ole og jeg hadde et forholdsvis likt utgangspunkt, og jeg har ofte lurt på hva det var det som var den store forskjellen. Hvorfor forsvant han inn i rus- og prostitusjonsmiljøet i Trondheim? Hva var det som holdt meg tilbake? Hvorfor ble jeg ikke med inn i dette miljøet? Jeg var ”invitert”.

Det får stå som et åpent spørsmål inntil videre og som jeg tenker kan være verdt å reflektere over i likhet med mange andre saker og dilemmaer knyttet til barn og unges oppvekst- og utdanningsvilkår i Norge i dag.

Utøvende i sang og musikk

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått lov til å utfolde meg innenfor sang og musikk. Jeg har blant annet satt melodi til tekster av mange forskjellige forfattere. En av de som har gjort sterkest inntrykk på meg er Kristine Dahl. Hun var en foregangskvinne i Nord-Norge på midten av 1800-tallet. Kristine var prestekone i Torsken kommune og var i tillegg kvinnesakskvinne. Hun etterlot seg et knippe tekster som viser dikterkunst av høy kvalitet. Hun må ha vært en uvanlig kvinne i en tid der de fleste fikk sitt innkomme av det harde fiskeryrket, og kanskje føler jeg et visst slektskap med nettopp henne.

Et tekstutdrag som jeg selv setter veldig stor pris på:

Mang en fikk ei tonens skjønnhet givet
bar dog rytmen med seg gjennom livet
som et brus i skog, et pust i sivet
evighetens dulgte lengselsdrikk

Kontakt

Om du har råd og tips angående ting du ønsker jeg kan ta opp på denne bloggen, føl deg fri til å ta kontakt. Jeg holder også kurs og foredrag for ledelse og ansatte i barnehager, skoler og i helsetjenesten. Jeg kurser også frivillige og humanitære organisasjoner og bedrifter om forebyggende og helsefremmende arbeid.

Kontaktinfo

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *